– Blant regjeringspartiene har Ap vært pådriver for en mer liberal bioteknologilov, mens Sp og SV har vært mer restriktive. Er det noe du personlig skulle sett var annerledes i loven dere vedtar neste uke?
– Jeg synes faktisk dette er vanskelig personlig også. Jeg er veldig i tvil. Først og fremst er jeg glad for at vi tillater forskning på overtallige befruktede egg. Det kan forhåpentligvis gi oss kunnskap som kan brukes til menneskehetens beste. Kanskje får vi en gang i fremtiden etterlengtede behandlingsmetoder som en følge av denne forskningen. Og så er det bra om kvinner slipper å gå gjennom svangerskap som ender i senaborter, føder barn med alvorlige sykdommer som dør med en gang, da er det bedre om en kan oppdage dette helt i starten …
– Nå tenker du på at dere vil tillate preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) for å avsløre om embryoet bærer på enkelte alvorlige sykdommer?
– Ja. Også når det gjelder PGD/HLA, altså at en vil teste om embryoet har samme vevstype som et sykt søsken og derfor kan være donor for dette, så har det gode sider, selv om det ikke er noen hemmelighet at SV har vært imot. Men jeg ser at alt dette kan legge større press på kvinner.
– SV har vært sentrale i snuoperasjonen som fører til at disse lovene endres allerede fire år etter at de ble vedtatt. Olav Gunnar Ballo tilhørte flertallet i Sosialkomiteen som i forrige stortingsperiode bad regjeringen innføre et eksplisitt forbud mot å teste vevslikhet for å plukke ut et donorsøsken. Deretter støttet partiet Frps private lovforslag som resulterte i oppretting av en bioteknologinemnd som kunne gi dispensasjon til dette. Nå vil SV sammen med Frp, Ap og Sp tillate PGD. Hva har skjedd med partiet?
– Vi har egentlig hatt diskusjonen hele tiden, ikke bare ut fra det tradisjonelt religiøse "alt liv er ukrenkelig"-perspektivet, men også ut fra et prinsipielt standpunkt om ikke å gjøre mennesket til et middel for et annet. I tillegg er vi opptatt av det feministiske: Hvilket press legger disse valgmulighetene på kvinnen? Men det er vanskelig. Jeg synes dette er forferdelig vanskelig.
– "Foreldre kan velge om de vil få barn, men ikke hva slags barn," skriver KrF. Partiet vil ha totalforbud mot PGD. Mens de som går mot vevstest for å plukke ut donorsøsken, men vil tillate PGD for å avsløre om fosteret selv har en arvelig sykdom, støtter seg på prinsippet om at mennesket skal være et mål i seg selv og ikke et middel for et annet menneske. Hva er det styrende prinsippet for dere som vil tillate begge deler?
– Det som dette kompromisset – for det er klart at dette er et kompromiss – er en aksept for at det allerede er åpnet opp for PGD/HLA, i og med Mehmet-saken. Men det skal ikke bygges opp kliniske miljøer i Norge, og det skal strammes inn på inngangskriteriene i nemnda som skal behandle søknadene. I tillegg skal det utarbeides et tilbud til familier som får innvilget sine søknader.
– At foreldrene også vil ønske seg "barnet for sin egen del" er et argument som går igjen i innstillingen fra Helse- og sosialkomiteen. Men hvordan vet en det?
– Jeg kjøper ikke argumentasjonen fra dem som sier at det barnet vil bli redusert til et "reservedelsøsken" i foreldrenes øyne. Men en del av oss bekymrer oss for hva som skjer om barnet ikke lykkes i å redde søskenet sitt. Jeg føler et ansvar for at vi må få et system som ivaretar slike familier. Det lærte Mehmet-saken oss at vi ikke hadde.
– Hva regnes som en "alvorlig nok" sykdom til å tillate disse metodene? I lovforslaget sa helseministeren at en skal videreføre den linjen dispensasjonsnemnda har lagt seg på. Nemnda tillot under tvil å bruke PGD for å teste embryoene for Huntingtons sykdom: en sykdom som fører til hjernesvinn, men først utvikler seg når en er passert tredve. Alvorlig nok?
– Jeg synes det har vært viktig å få konkretisert at en også må vurdere alternative lindrende og livsforlengende behandlinger. Nå skal det også telle med om det finnes gode lindrende og livsforlengende behandlingsformer, før holdt det at det ikke fantes noen behandling som kunne kurere søskenet. Det er en viktig setning å understreke. Og det innebærer en innstramming.
– Tror du dine rødgrønne kolleger i Ap er enig i at dette skal tolkes som en innstramming?
– Ja, vi sier jo det rett ut, på side 28 i innstillingen. Og det er et signal om at vi tar innspillene fra bioteknologinemnda på alvor, når de kritiserte praksisen til dispensasjonsnemnda. SVs stortingsgruppe hadde et flertall som ikke ville åpne for å teste vevslikhet. Men det som er skjedd nå, med dette kompromisset, er at det er strammet inn på kravet til alternative behandlinger som må vurderes før en kan bruke dette.
– Hvorfor er det så viktig å være restriktiv med PGD og testing for vevslikhet?
– Fordi det er så mye vi ikke vet. Og det er det jeg synes er skummelt her. Hvordan har det gått med de kvinnene og barna som har prøvd dette, og som ikke lykkes? Hittil er det født 50 barn etter at en har testet for vevslikhet, 12 av dem har lyktes i å redde søskenet sitt. Dette er teknologi på et veldig tidlig stadium, og de som benytter den er veldig sårbare.
– Samtidig vil dere tillate forskning på overtallige befruktede egg til enkelte formål. Da må vi starte med det store spørsmålet: Når er det liv?
– Det er jo også veldig vanskelig. Her har vi holdt oss til de grensene en opererer med internasjonalt, men det er klart at nok en gang er det ikke noe enkelt svar.
– Er det et viktig spørsmål, i denne sammenhengen?
– Jeg tror at de fleste vil ha større problemer med å forske på embryoer jo flere celler som har delt seg. Så for forskerne er det i alle fall et viktig spørsmål.
– Enn for politikerne?
– Det er klart. Men det er forskjell på hvordan KrF og hvordan helt ureligiøse mennesker ser på det samme spørsmålet. Men vi er vel alle enige om at jo lengre tid det går, desto større vern skal det ha.
– Dere stiller strenge krav til hva slags type forskning som skal få lov å benytte seg av befruktede egg, og er strenge på at en må lage embryoer utelukkende i forskningsøyemed. Men jeg ser lite argumentasjon for hvorfor dette er problematisk for dere som ikke er på "ukrenkelig fra unnfangelsen-linjen"?
– To grunner: Hormonstimulering er ikke bra i seg selv (for helsen, journ.anm.). Så hvis en skal lage egg bare for forskning, kan det føre til ytterligere overstimulering av kvinnen og økt fare for trafficking av egg. Samtidig er det etisk problematisk i seg selv å starte på et liv for å avbryte det. Så hvis en kan unngå å starte på potensielt liv for så å avbryte det, så er det en fordel.
– Hvorfor?
– Aller først: Jeg synes det er bra å forske på overtallige egg, de ville ellers bli destruert, så da er det bedre å bruke noen av dem til å forske. Men det er etisk betenkelig å lage et embryo – noe som kan bli et liv – bare som et middel å forske på.
– Hvilke rettigheter bør fostre ha?
– Det er en stor diskusjon. Da er vi inne i hele abortdebatten. De fleste er enige i at fosteret ikke har samme rettigheter som levende liv, men at rettighetene bør øke utover i svangerskapet. KrF aksepterer jo abort etter voldtekt, så selv de sidestiller ikke fostre med mennesker.
– I denne debatten er "sorteringsamfunnet" et skjellsord, men hva er egentlig så galt med det? Med litt friskere mennesker, ville vi også ha mer ressurser til å ta vare på dem som skades i løpet av livet, og de familiene som faktisk velger å føde alvorlig syke barn.
– Det kan jo fort ende i rangering av menneskeliv: Sett at vi vet at homofile er litt oftere syke enn andre, kanskje vi skal sortere bort dem også da? Det er vanskelig å trekke grenser. Også tror jeg at et slikt samfunn etter hvert vil få enda mindre aksept for ulikheter, at det blir sett på som en ulempe.
– KrF sier altså at loven dere vedtar neste uke, ved å tillate PGD for å avsløre alvorlige sykdommer hos embryoet, er et skritt på veien til dette sorteringssamfunnet. Har de rett?
– På en måte har jeg respekt for at de sier dette. Men jeg har møtt mange av disse mødrene, som enten har fått sterkt funksjonshemmede barn, eller opplevd trasige senaborter eller dødfødsler. Og så tenker jeg at det er bedre at de får lov til å luke ut syke egg.