– Det ble sterkt for meg å plutselig være omgitt av så mye velvillighet. For sterkt. Men det var et problem bare inntil jeg tenkte at OK, jeg får ta det sporty.

– Prestekjolen som du brukte under aksjonene mot abortloven, den var din fars, motstandsprestens?

– Ja, det var den samarien han fikk sydd i Sverige under krigen. Jeg brukte den for å sette mine handlinger i sammenheng med den siste heroiske handling Den norske kirke gjorde. Altså det at den brøt med den nazifiserte staten og fremsto som Kirke med stor K.

– Kan du huske da dere dro ut fra Langesund i 1944?

– Å ja. Det var tidlig om morgenen, egentlig om natten, vi dro med en fiskeskøyte. Da de andre skøytene vendte hjem til Langesund, fortsatte vi over til Sverige. Vi lå hele dagen og kastet opp.

– Vi ser av festskriftet at du har beundrere som tiltrekkes av deg som opposisjonell? I den anledning kan vi jo nevne Niels Chr. Geelmuydens bok om deg.

– Ja, jeg har venner og bekjente som først og fremst ser det fra den siden. Det er for så vidt OK, men selv forsøker jeg ikke å identifisere meg med noen annen rolle enn barnets i mors liv. Jeg kryper sammen i troens livmor og håper jeg engang skal bli født til et riktig liv.

– Sa du nå noe kraftfullt for å prøve å gjøre deg umulig for oss som kanskje litt for lett dyrker enhver opposisjonell?

– Ja, for det er ikke noen vits i å være opposisjonell for opposisjonens skyld. Det handler om å være mannfolk som tar kvinner og barn under sin beskyttelse.

– Du har fått Parkinsons sykdom. Er det Guds straff for at Børre Knudsen har vært nådeløs i å påføre andre skyldfølelse?

– Nei, det er det nok ikke, men kanskje jeg har spent min bue for høyt og nå skal prøves på en litt annen måte.

– For nye generasjoner: Forklar kort grunnen til din motstand mot abortloven av 1978.

– Man skylder barnet i mors liv den samme beskyttelse som man selv hadde trengt i samme situasjon. Det er gjensidighetsprinsippet i etikken dette bygger på, altså å gjøre mot din neste hva du vil din neste skal gjøre mot deg.

– Og det skal ikke være noen tvil om at vi nå snakker med en fundamentalist?

– Jeg mener mennesket står i sentrum i hele universet. Jeg hadde en gang en sterk opplevelse som tolvåring. En sterk opplevelse av at jeg var til. Og ikke bare det. Det var en opplevelse av at alt annet, for å være til, var avhengig av at jeg var til. Det var på en helt spesiell måte en opplevelse av væren. En opplevelse som jeg har holdt fast ved.

– Dette tror jeg mange opplever nettopp når vi er tolv. Men så befolket du universet med «en Herre som brøler og reiser seg bratt», for å sitere en av dine salmer?

– Ja, jeg tror nemlig også at det er et større jeg. Han som sier «jeg er den jeg er», han som holder det hele sammen og som er Herren. Jeg kan ikke skjønne at man kan skylle Gudstanken ut av øynene uten å havne i den totale absurditet. Når et barn aborteres, så er det gudstanken som aborteres. Det blir derfor en trussel mot min egen tro.

– Hvem har vært din hovedfiende i sak?

– Berthold Grünfeld var nok viktig både som ideolog og ved at han la mye til rette for Arbeiderpartiet. Det eiendommelige var jo at han egentlig hadde samme grunnholdning som meg. Han mente fosteret hadde krav på beskyttelse, men Grünfeld mente at vi allerede gjennom tidligere lovgivning hadde gitt avkall på den totale beskyttelse av fosteret. Beskyttelsen var derved så relativisert at man like godt kunne overlate til den enkelte kvinne å avgjøre det, mente han.

– Møtte du kirkeminister Einar Førde som avsatte deg, eller statsminister Gro Harlem Brundtland, den store kvinnefrigjører?

– Jeg forsøkte en gang å innlede en samtale med Harlem Brundtland. Det gjaldt de handikappedes situasjon, og hvordan de vil kunne oppleve spørsmålet om å fjerne fostre man ikke ønsker. Hun sa bare «å det er vanskelig, å det er så vanskelig!» Der så jeg ikke annet enn den overkjørte kvinnelighet til og med hos statsminister Brundtland.

– Den overkjørte kvinnelighet?

– Det oppstår så mye kvinnesmerte i alle disse rent praktiske forsøk på å ordne tilværelsen. De må kvitte seg med alle de gamle griller for å kunne fungere som såkalt moderne kvinner.

– Hvilke gamle griller?

– Å beskytte barnet. Å sette barnet først. Å la seg binde av kjærlighet. Kvinner avstår fra å la seg binde av kjærlighet. Menn avstår fra å la seg binde av ansvar.

– Har ditt syn vunnet terreng?

– Jeg vet ikke annet enn at kunnskapen om barnet i mors liv er blitt mye større. Hvor komplekst det er. Professor Ola Didrik Saugstad skriver om dette i sin artikkel i festskriftet. Hadde vi hatt denne kunnskapen da loven om selvbestemt abort ble til, så hadde vi kanskje ikke fått loven.

– Står du ved den formen du valgte for din protest?

– Absolutt. Det var sterkt gateteater, både i det offentlige rom og på sykehusene. Det måtte til for å markere at forbrytelser fant sted.

– Hva sier du til damer som sier du har lagt dem sten til byrden og såret dem i sjelen?

– Det er ikke vi som har gjort det, sårene skyldes det vonde de lot skje, altså krenkelsen av deres moderlighet og av barnet. Det er klart at dette gjør forferdelig vondt. Jeg forstår den smerten.

– Det er ellers i USA at motstanderne av abortloven har ført en militant kamp. Var det derfra dere lærte metodene?

– Nei. Jeg var over i Amerika en gang og traff disse gruppene, men det viste seg da at vi hadde vært ute før dem. Dessuten har vi aldri drevet med masseaksjoner.

– Som fundamentalist virker du også annerledes enn de amerikanske bibeltro. De er glade, de er av vår tid, men du minner om prestene som Ibsen og Kielland skrev mot?

– Jeg er en gammelkirkelig gammelkristen. Jeg opplevde en sterk kulturforskjell i møte med de amerikanske menighetene.

– Du er «biskop i Strandebarm prosti av Den norske kirke i eksil.» Dette er det sus over. Snart reiser paven til Avignon.

– Det er vi som ivaretar arven etter at de andre biskopene og prestene har sviktet totalt.

– Det er dere som er den egentlige norske kirke?

– Ja, for de har ikke maktet å verne barnet i mors liv. De har ikke maktet å verne de homofile mot å rase ut i homoseksualitet.

– Er det andre spørsmål enn disse to evinnelige om abort og homoseksualitet som ligger til grunn for skismaet mellom eksilkirken og den andre?

– Ja, det gjelder også kvinnelige prester. Jeg har stor respekt for kvinner, men de er ikke tildelt oppgaven som prest i Jesu Kristi kirke.

– Jeg passerer en liten imam hver morgen, og tenker av og til på deg.

– Nettopp. Jeg har stor respekt for islam, de er ikke til å kimse av på noen måte. Det er de som tar imot barna som fortjener å arve landet. Det er ikke med våpen de tar oss, men med barnevognene, altså med sin egen respekt og omsorg for livet. Islam er spesialkonstruert, tror jeg, for å være Guds svøpe over den frafalne kristenheten. Denne gangen er det ingenting som beskytter oss lengre, for vi har tapt vår tro.

– Selv liberale teologer ser nå sitt snitt til å ville blande religion sterkere inn i politikken, i og med islams nærvær. Da er det viktigere enn noen gang, mener jeg, å stå fast ved arbeiderpartijesus.

– Statskirken er en måte staten beskytter seg mot Gud på. Det er en gudstro hvor tingene alminneliggjøres sånn passelig.

– Du er drabeligere enn Petter Dass i dine salmer. Hva slag gudsbilde er dette?

– Det er bibelens eget. Du har en gud som er rasende, som er sjalu, som er vill, og som altså styres av de samme aspekter som mennesker. Herrens nidkjærhet kommer av at vår frelse angår ham på liv og død.

– Hvem av dine motstandere i sak har du hatt størst respekt for?

– Det måtte faktisk også være den samme Berthold Grünfeld. Merkelig nok. Han var på mange måter selve ideologen bak det hele, som Harlem Brundtlands rådgiver i denne saken. Men han hadde en spiritualitet som var eksepsjonell. Han ba meg flere ganger med hjem, men det falt seg ikke slik at jeg etterkom ønsket, men vi hadde likevel interessante samtaler. Jeg beklager dypt at han er død. Han imponerte meg.