Klokken er halv seks om morgenen. Sayd Sulimaan (21) og tre kolleger er på vei til jobb i et fengsel i Kabul. Mennene arbeider som tolker og sjåfør for et amerikansk, privat sikkerhetsselskap. Sulimaan snakker med de andre i bilen.

Så smeller det. Sjåføren vipper fremover. Han er blitt skutt i hodet. Sulimaan blir truffet i låret.

Han sier han ikke registrerte noen advarsler før britiske soldater skjøt på bilen deres. En uke senere på et sykehus for krigsofre i Kabul forteller Sulimaan at han har vært veldig sint.

– Jeg er ikke en terrorist eller selvmordsbomber. Jeg jobber jo for soldatene, og så skyter de meg!

Store smerter. Ved enden av sykesengen er kulebitene Sulimaan hadde i låret puttet i en liten pose som er festet til journalen hans. Sulimaan tar seg til benet og akker seg når han skal rette seg opp i sengen. Han forteller at soldater fra Natos internasjonale sikkerhetsstyrke (Isaf) var innom sykehuset et par dager tidligere og informerte om at han kommer til å få 27 000 kroner i erstatning.

– De beklaget og sa det var veldig vanskelig å se hvem som er terrorister, sier Sulimaan.

Den 28 år gamle kollegaen som kjørte bilen, ligger fortsatt på intensivavdelingen. Han er sterkt medisinert. Han vrir seg. Han snakker usammenhengende. Han har åpenbart store smerter. Sykepleier Paola Carmignola sier mannen mest sannsynlig ikke får varige mén, selv om han ble skutt i hodet.

De to andre passasjerene i bilen ble ikke skadd.

Etter boken. Slik det som regel er i Afghanistan når mennesker blir skadd eller drept, er det ulike forklaringer på hva som faktisk har skjedd. Isaf-talsmann Charles Anthony bekrefter at britiske styrker skjøt på bilen til Sulimaan og kollegene. Men han sier det først ble gitt en rekke advarsler, og mener det var mennenes egen skyld at de ble skutt.

– Sjåføren kjørte veldig fort og reagerte ikke på noen av oppfordringene om å stoppe. De britiske soldatene blinket med lys, veivet med armene, skjøt i luften og i bakken. Men til slutt kom bilen så nær at de ikke hadde noe annet valg enn å skyte på selve bilen. Det må ha vært veldig vanskelig for mennene ikke å oppdage advarslene, sier Anthony.

Han kan ikke bekrefte at Sulimaan og kollegaen kommer til å få utbetalt erstatning. Selv om det viste seg at mennene ikke var opprørere, sier Anthony at soldatene ikke gjorde noe galt. De fulgte korrekt prosedyre.

Skylder på propaganda. Stadig flere afghanere blir tvunget på flukt, skadd eller drept som følge av kampene mellom afghanske myndigheter og internasjonale styrker på den ene siden og Taliban og andre opprørere på den andre.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Louise Arbour, avsluttet onsdag denne uken sitt seks dagers besøk i Afghanistan med å oppfordre de internasjonale styrkene til å endre taktikk for å spare sivile liv, melder BBC. Hun advarer Isaf om at de mister lokalbefolkningens støtte når så mange sivile rammes. Internasjonale og afghanske styrker har drept halvparten av de 1.200 sivile ofrene i krigen i Afghanistan i år, ifølge organisasjonen Oxfam.

Ifølge The Economist er nesten 6000 mennesker blitt drept i krigen i Afghanistan hittil i år. Dette er 50 prosent mer enn hele fjoråret. Nyhetsbyrået AP opererer med litt lavere tall, og oppgir at mer enn 5300 mennesker er blitt drept i år.

President Hamid Karzai har gjentatte ganger bedt de internasjonale styrkene om å ta mer hensyn til sivilbefolkningen. Karzai frykter opprørerne kommer til å få mer støtte når de internasjonale styrkene dreper menneskene de er kommet for å beskytte.

Isaf-talsmann Charles Anthony sier soldatene gjør absolutt alt de kan for å treffe målene sine og samtidig forhindre at uskyldige sivile blir rammet. Ifølge Anthony sørger Isaf alltid for å identifisere opprørere før de bomber et område. Isaf-soldatene bruker det han kaller «presisjonsammunisjon», og det er i dag ingen planer om å skifte taktikk for krigføringen.

Isaf benekter nyhetsmeldingene om at de drepte minst elleve sivile afghanere i et bombeangrep i Wardak-provinsen sørvest for Kabul i slutten av oktober. Ifølge Isaf er meldinger om at de internasjonale styrkene dreper sivile ofte bare propaganda fra opprørerne.

Verre enn på 25 år. Her i Afghanistan diskuteres det om det er Taliban eller de internasjonale og afghanske soldatene som dreper flest sivile. Det kommer stadig motstridende tall for hvor mange de ulike partene i konflikten har drept.

Leder for Det internasjonale Røde Kors i Afghanistan, Reto Stocker, sier det nå er blitt så uoversiktlig at det er umulig å tallfeste antall drepte og skadde. Men han er ikke i tvil om at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er blitt ytterligere forverret i år.

– Konflikten har spredd seg fra sør og øst til vestlige deler av landet og rykker stadig nærmere Kabul, sier Stocker, som tar imot Morgenbladet på kontoret sitt i sentrum av Kabul.

Det er blitt farligere å bevege seg rundt i Afghanistan, forteller han.

– I løpet av de siste 25 årene har det aldri vært vanskeligere for hjelpearbeidere å ta seg frem til befolkningen ute i provinsene, sier Stocker.

Han viser til at Verdens matvareprogram (WFP) er blitt angrepet 30 ganger i år når de har vært ute for å dele ut nødhjelp.

Elever som bor i urolige områder, kan ikke gå på skolen og barn og voksne må risikere livet for å frakte varer til markedet.

Stocker forteller at Røde Kors ber om sikkerhetsgarantier fra alle krigførende parter før de beveger seg inn i områder. Men siden det er så mange ulike væpnede grupperinger, er dette svært vanskelig. Røde Kors er blant de internasjonale organisasjonene som har best kontakt med Taliban. Organisasjonen har blant annet flere ganger meklet i forhandlinger om frigivelse av gisler.

Likevel ble fire Røde Kors-medarbeidere kidnappet i slutten av september. Taliban erklærte raskt at kidnappingen var en feiltagelse og løslot gislene etter kort tid. Ifølge FN er 34 bistandsarbeidere blitt drept og 76 kidnappet i Afghanistan hittil i år.

Svake myndigheter. Opprørerne i Afghanistan har i år skiftet taktikk. Mens de i fjor utkjempet store, konvensjonelle bakkekamper, har de i år gått over til geriljametoder som selvmordsbomber og veibomber.

I fjor ble det registrert 123 selvmordsbomber i Afghanistan. I slutten av august i år var det allerede registrert 103 selvmordsbomber, ifølge en FN-rapport. Den slår fast at rundt 80 prosent av ofrene for selvmordsbombene er sivile.

Nestleder i Den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen, Ahmad Fahim Hakim, sier sikkerhetssituasjonen i Afghanistan blir stadig verre fordi myndighetene er for svake til å beskytte innbyggerne. Han etterlyser et disiplinert og sterkt politi. Dagens politi klarer ikke å forhindre selvmordsangrep. Mange afghanere stoler ikke på politiet, forteller Hakim. Ikke bare fordi politiet krever bestikkelser. De mistenkes også for å være innblandet i kidnappinger og ran.

– Politiet er underbetalt. De er for dårlig trent og for dårlig utstyrt, sier Hakim.

Han påpeker at det er et stort behov for at rettsvesenet styrkes kraftig i likhet med resten av den offentlige administrasjonen.

Klager på styrkene. Mens han kritiserer Taliban og andre opprørere for å gjennomføre brutale angrep som dreper mange sivile, forteller han at mange afghanere også er svært misfornøyde med de internasjonale styrkene. Spesielt i Sør- og Øst-Afghanistan klager mennesker på at de internasjonale styrkene setter i gang store militæroperasjoner uten å advare dem.

– Folk klager på at soldater fra de internasjonale styrkene gjennomfører husransakelser uten å ta hensyn til afghansk kultur. Kvinner og barn blir svært redde når de tvinges til å stå ute i kulden. Mennesker føres bort uten at familien får beskjed om hvor de bringes hen, sier Hakim.

Han roser imidlertid Isaf-ledelsen for at de på møter har sagt at de skal ta mer hensyn til sivilbefolkningen. Han håper dette også vil vise seg i praksis. Han sier Isafs løfter står i kontrast til den væpnede opposisjonen som ikke tar noe hensyn til internasjonale lover når de dreper helsearbeidere, mineryddingspersonell, hjelpearbeidere, lærere, studenter og journalister.

Selv om det ser mørkt ut nå, er Hakim optimist.

– Det kommer til å ta flere tiår å gjenoppbygge landet, noe annet kunne vi ikke ventet, sier han.