I Morgenbladet 29. april har Markus Lindholm et utmerket essay, «Natt på museet», hvor han legger for dagen en stor kjærlighet til de unike skattene som var å finne i Brøggers hus på Naturhistorisk museum. Dette er en kjærlighet og interesse vi som har vårt daglige virke her på museet, deler. Lindholm gir uttrykk for en dyp bekymring for at Brøggers hus (tidligere Geologisk museum) nå er stengt.
Også hos oss ligger det en sorg i det å stenge et kjært gammelt bygg og tømme det for innhold, men vi er veldig glade for grunnen til at vi må gjøre denne operasjonen. En rehabilitering av Brøggers hus er absolutt nødvendig, og den er nedfelt i UiOs Masterplan over eiendomsmassen. Huset har i dag ingen god tilgjengelighet for bevegelseshemmede, inneklimaet både sommer som vinter er svært utilfredsstillende, utstillingsobjektene og samlingene våre var ikke godt nok sikret, og så videre. Rehabiliteringen er ikke noe tilbakeslag, men snarere et stort løft.
I sin kommentar «Tåke på Tøyen» i Morgenbladet 6. mai framkommer det at Markus Lindholm og vi her på museet dessverre har snakket litt forbi hverandre i bruk av uttrykkene samlinger og utstillingsobjekter. Utstilte objekter i Brøggers hus, er naturligvis en del av samlingene. Vi håper vi kan la denne striden stilne og heller enes om de viktige aspektene i de store oppgavene for museet videre framover.
For de mange besøkende gjennom årene har utstillingssalene i Brøggers hus blitt en minnerik opplevelse. Det vakre interiøret ble tegnet av samme arkitekt som for bygningen for øvrig, arkitekt Holger Sinding-Larsen. Utstillingsmontrene ble laget etter datidens standard, med relativt grunne skråstilte montre med tilhørende skuffeseksjoner skjult bak skapdører under. Dette var skuesamlinger for studerende og den voksende allmuen, samt lager for de store vitenskapelige samlingene. Innholdet i montrene har forandret seg gjennom årene, blant annet gjennom gaver fra museets geologiinteresserte venner. Likevel er hovedutformingen i salene stort sett den samme. Enkelte besøkende har bemerket at dette bygget er et «ekte museum» med en historisk sjel. Nettopp derfor er også store deler av bygningen fredet.
Rehabiliteringen er ikke noe tilbakeslag, men snarere et stort løft.
De store geologiske og paleontologiske samlingene er i ferd med å flyttes over til nye, moderne lokaler på Økern, og Brøggers hus rehabiliteres for å klare nye 100 år med formidling av både geologi, paleontologi og andre naturhistoriske temaer.
For å kunne utvide publikumstilbudet har vi utarbeidet nye utstillingskonsepter over flere etasjer i det gamle huset, samtidig som vi har planlagt å beholde en klassisk sal i første etasje. Dermed kan vi vise utstillinger i både nye og gamle omgivelser. De nye utstillingene i Brøggers hus vil inneholde seks fortellinger som skal fungere godt for barn og voksne, for grupper og enkeltbesøkende. I tillegg planlegges det for kafé og publikumsfasiliteter. Informasjon om våre nye basisutstillinger er presentert på våre hjemmesider.
I tiden fram til gjenåpning vil gamle fossiler som Tyrannus Rex, Ida og Mixopterus, sammen med andre ikoniske objekter fra våre samlinger, ha et nytt hjem i Colletts hus til glede for små og store. Der opprettholdes også deler av vårt utstrakte tilbud for skoleklasser.
Et offentlig dannelsesoppdrag i 2016 er ikke slik det var på 1920-tallet. Derfor har Naturhistorisk museum behov for å videreutvikle formidlingsformen. Samtidig ligger det en stor forventet glede i å kunne ønske både gamle og nye besøkende tilbake til Brøggers hus når det gjenåpner i 2021. Inntil den dagen kommer opprettholder vi vår utstillingsaktivitet i Colletts hus (tidligere Zoologisk museum), i veksthusene og i Botanisk hage, samt gjennom vårt rikholdige arrangementsprogram og i undervisningstilbudet for øvrig.
Jon Lønnve er seksjonsleder og Tone Lindheim er museumsdirektør for Naturhistorisk museum.