Aktuelt

Verdier? Hvilke verdier?

Moral- og verdispørsmål avgjorde valget i USA. Et stort flertall av dem som stemte på Bush, oppgir verdispørsmål som motstand mot abort og homofile ekteskap som viktigste motiv. Økonomi, arbeidsledighet, krigen i Irak, ja selv «krigen mot terror», kommer lenger ned på listen. Dette burde være foruroligende, særlig for dem som er opptatt av moral og verdispørsmål.

Hva med kampen mot arbeidsledighet og fattigdom i amerikanske forsteder, er ikke det et verdispørsmål? Handler det muligens også om moral når irakiske barn blir såret og drept under amerikanske flyangrep? Det ser ikke ut til at de har stilt spørsmålene, de millioner av evangeliske kristne som Bush greide å mobilisere i ukene før valget. I stedet er vi er vitne til at en gruppe konservative i religionens navn presterer det gamle kunststykket: å redusere moral til seksualmoral og til andre deler av privatsfæren.

Det er så man undrer seg over hva slags religion det er som vinner frem i amerikanske politikk. En religion som appellerer til enkle fortellinger om Gud og fedreland, om et utvalgt folk, om oss og de andre, om motet til å gå alene – en tro som inspirerer den gjenvalgte George W. Bush til å erklære da valgseieren var et faktum: «There is no limit to the greatness of America.» Det minner lite om kristne kjerneverdier vi ellers har hørt om, som å vende det andre kinnet til, elske sin neste som seg selv – eller den kjente oppfordringen om å ta ut bjelken i sitt eget øye før du pirker på flisen i din nestes. Kjell Magne Bondevik håper nå at Bush vil bli en brobygger mellom Europa og USA. Det er vel lite trolig. Vi vil heller anbefale Bondevik å bruke enhver innflytelse og erfaring han måtte ha – som prest og statsminister – for å få Bush til å skifte religion. Hvis Bush går videre på den veien han har begynt, vil amerikanske borgeres rettigheter settes år tilbake, og verden blir et farligere sted.

MORK OG MORGENBLADET

Gyldendals Geir Mork har skrevet en artikkel i Samtiden om Morgenbladet og Karsten Alnæs. Her retter han sterke angrep mot Morgenbladet, samtidig som han går langt i å beklage feil fra forlag og forfatter. Vi oppfatter Morks artikkel, og Gyldendals nye praksis, som en bekreftelse på at vi gjorde rett i å skrive om denne saken. Mork vedgår at deler av kritikken var riktig - og skriver at forlaget skal foreta en full gjennomredigering av Historien om Norge. Da har vi som avis gjort jobben vår.

Vi er blitt spurt om vi angrer noe i måten vi presenterte saken på for ett år siden. Ja. I ettertid kan vi se at vår første forside, ved billedbruken, satte unødig fokus på personen Karsten Alnæs. Vi ville reise en debatt om en arbeidsmetode, og debatten og innleggene som fulgte viste at dette har vært prinsipielt viktig og riktig. «Alnæs-saken» er et eksempel på at det for en gangs skyld ble satt inn ressurser på en kritisk journalistikk som kulturlivet er lite vant med i forhold til andre deler av næringslivet. I sin artikkel gjør Mork mye ut av funnene av enkelte journalistiske slurvefeil. Men Morks eksempler rokker ikke ved kjernen i saken: Den handler fortsatt om avskrift og forsiktig bearbeidet avskrift uten sitattegn.

Alf van der Hagen

Forfatter, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet fra 2003 til 2012, redaktør i De Norske Bokklubbene fra 1996 til 2003 og i NRK Kritikertorget fra 1990 til 1995, medredaktør i Vagant fra 1988 til 1994. Nyeste bok: Leseren. En samtale med Henning Hagerup (2016).