"Finnes det nød og sult, skyldes det svik." Nordahl Grieg skrev dette i 1936, og Bjørg Mide fra Kirkens Nødhjelp siterte det på radio før påske. Det var radio rett i mellomgulvet: "Dette er noe jeg skulle ønske berørte ikke bare folk i Norge, men hele det internasjonale samfunn: at vi faktisk har sviktet når det gjelder beskyttelse av befolkningen i Darfur."
Samtidig gikk ti europeiske forfattere ut og utfordret EUs ledere idet de feiret sine 50 år: "Europa lot Auschwitz finne sted. Europa sviktet i Bosnia. Vi kan ikke sitte tafatte og se på mordet som nå foregår i Darfur." Umberto Eco, Jürgen Habermas, Harold Pinter, Tom Stoppard, Vaclav Havel & co. utfordret EU til å iverksette langt strengere sanksjoner mot de medansvarlige for overgrepene: den politiske eliten i Khartoum. De ble delvis hørt: Angela Merkel snakket om strengere sanksjoner, og omtalte lidelsene i Darfur som "utålelige". Tony Blair krevde en ny og sterkere FN-resolusjon, og gikk også inn for en blokade av luftrommet over Sudan.
I den arabiske verden er den moralske kredibiliteten til Blair og andre som sloss i Irak lik null. I dag er 7000 soldater fra Den afrikanske union til stede i Sudan. Flere av dem, som de rwandiske, er i ferd med å trekke seg ut på grunn av manglende finansiering fra AU. I Darfur har de ikke engang mandat til å yte væpnet motstand. De blir stående som passive vitner til og dels selv ofre for overgrepene som rettes både mot sivilbefolkning og de 13 000 hjelpearbeiderne i regionen. 20 000 FN-soldater (blant annet 300 norske) har siden i fjor stått klare, men nektes inngang. I Riyadh denne uken avviste igjen Sudans president Omar al-Bashir kravet om en fredsbevarende FN/AU-styrke, i et tre timer langt møte med FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Det eneste som er oppnådd, er en avtale som sikrer hjelpearbeidere lettere tilgang til de nødstedte.
I Darfur er over 200 000 drept i løpet av fire år. 2,5 millioner er fordrevet fra sine hjem. Fire millioner behøver nødhjelp. Alle rapporter forteller at situasjonen blir verre måned for måned. Mennesker myrdes på de mest bestialske vis, en grotesk kombinasjon av statlige bombefly og ryttere fra janjaweed-militsen.
Det er vanskelig å forstå at et FN som har stilt seg bak en tvilsom invasjon i Afghanistan, ikke diskuterer en reell maktbruk mot det regimet i verden som i dag utøver verst vold mot egne innbyggere. Nå som USA og mange av dets allierte er spilt ut over sidelinjen, ligger ansvaret for et slikt initiativ først og fremst hos Kina og hos landene i Den arabiske liga. Kina er Sudans viktigste handelspartner, og har betydelig innflytelse. Men Kina har vetorett i Sikkerhetsrådet og er prinsipiell motstander av at utenforstående skal blande seg inn i andre lands indre anliggende, menneskerettigheter og slikt. Den arabiske liga, med Saudi-Arabias fredsplan i spissen, har bidratt til konstruktive løsninger overfor Israel og Palestina. Men overfor regimet i Khartoum har man hittil ikke brukt sin moralske innflytelse. Det er et stort svik; en moralsk fallitt i den arabiske verden, fullt på høyde med Europas svik mot Bosnia.
AvdH