Den langvarige maktkampen ved landets universiteter og høyskoler går mot en konklusjon. Kunnskapsministeren, som i fjor høst skrev i Morgenbladet at han var «i tvende sinn» når det gjaldt spørsmålet om valgt eller ansatt ledelse ved institusjonene, varslet like før påske at han hadde bestemt seg: Regjeringen vil gå inn for at ansatt rektor og ekstern styreleder blir ordningen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. «Det sentrale i debatten», skrev professor Øyvind Østerud i november ifjor, «er at radikal maktforskyvning blir forkledd som spørsmål om effektivitet». Mellom frontene, mente han, har «universitetene en stor og uengasjert masse som ikke vil vite hva som traff dem før det er for sent». Nå er Østerud en av initiativtagerne til et opprop for fortsatt valgt ledelse ved universiteter og høyskoler. På mindre enn ett døgn samlet oppropet 1500 underskrifter, og listen med navn vokser hver time.
Sett utenfra er det ikke umiddelbart opplagt hvorfor ansatt ledelse skulle markere universitetsdemokratiets siste skanse, slik det blir hevdet. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for at den ene modellen er bedre enn den andre. I debatten her i avisen var det ansatte fra NTNU i Trondheim, som allerede har ansatt rektor og ekstern styreleder, som reklamerte varmest for den løsningen. Der gikk det på skinner. Men da styret ved NTNU i januar overkjørte ansatterepresentantene og vedtok fusjon med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik, var det en vekker. I et demokrati er det flertallet som bestemmer, uttalte styreleder i Trondheim. Og flertallet er ikke alltid på faglighetens side.
I Morgenbladet for et par uker siden beskrev den britiske litteraturprofessoren Terry Eagleton universitetets langsomme død. Ansatt rektor, etter mønster fra næringslivet, vil være spikeren i kisten for det frie universitetet. Det er et paradoks at det er liberalistene som vil stramme styringsgrepet om universitetene ytterligere.
Før den såkalte «kvalitetsreformen» ble banket gjennom i 2003, var det også sterk motstand fra professorene, mange av de samme som nå advarer mot den foreslåtte endringen i styringsmodell. Det bør derfor være et tankekors, at reformen har feilet omtrent slik kritikerne forutsa. Riksrevisjonens rapport, som ble presentert i forrige uke, konkluderer med at reformen ikke har innfridd hovedmålet om høyere gjennomstrømming i utdanningen. Den sår også tvil om gjennomstrømming, altså det at flere fullfører høyere utdanning på normert tid, er noen egnet indikator for kvalitet. Både feil diagnose og feil medisin, altså.
Kunnskapsministeren hadde i fjor høst en liten grå mann i tweed på skulderen, en mann han til slutt valgte å ikke lytte til. Vi håper Stortinget velger å høre på det koret av stemmer som nå endelig er våknet. Universitetenes autonomi er nødvendig for å sikre balansen mellom statsinteresser og samfunnsinteresser. Ja til fortsatt valgt ledelse.
MKS
Boikott VM
Etter å i det lengste ha holdt døra åpen for å støtte FIFA-president Blatter, endte NFFs Yngve Hallén opp med å gjøre som UEFA, og stemme på motkandidaten. Halléns uttalelser de siste dagene viser at NFF verken har meninger eller moral, men hodeløst dilter etter de andre. Blir det nå påvist korrupsjon rundt tildelingene av VM til Russland og Qatar, må Norge boikotte begge VM.
ML