Aktuelt

Kjøkkenspiritualismen

Det er ikke egentlig grønnkåljuicen vi lengter etter, mener den amerikanske legen Steven Bratman. Det er en åndelig hunger omgjort til fysisk sult.

---

ORTOREKSIENS FAR

Den amerikanske legen Steven Bratman introduserte begrepet orthorexia nervosa (sykelig opptatthet av å spise sunt) i fagartikkelen «Health Food Junkie» i 1997. Han har selv personlig erfaring med spiseforstyrrelsen.
Psykiater Finn Skårderud og Villa Sult inviterte denne uken Bratman til Norge for en samtale om ortoreksi på Litteraturhuset i Oslo.

---

– Du er mannen som fant opp begrepet ortoreksi. Hva betyr det?

– Det var aldri min intensjon å finne opp en sykdom, begrepet ortoreksi skulle være et verktøy til bruk i terapi. Ortorektikere er mennesker som tror de gjør noe godt. Det er en sykdom forkledd som en dyd. Ortoreksien handler om helse og det å være i form – noe positivt. Det gjør lidelsen mer komplisert. Hvis en pasient har et alvorlig tilfelle av ortoreksi og spesialisten ikke gjenkjenner denne spiseforstyrrelsen fordi personen sier hun ønsker å være sunn, og ikke tynn, så kan det få katastrofale følger. Flere har mistet livet på grunn av dette.

– Er kroppen blitt den nye sjelen, som psykiater Finn Skårderud mener?

– Det er ikke egentlig grønnkåljuicen vi lengter etter. Det er en åndelig hunger omgjort til fysisk sult. Jeg har kalt det kitchen spirituality. Ved å spise riktig mat føler ortorektikerne at de gjør noe ekstremt dydig, stort og høyverdig. Å spise grønnkål blir en handling på lik linje med å hjelpe fattige. Hvilken matvare du skal innta, fremstår som et åndelig valg. Kroppen er ditt tempel. Jeg opplevde det slik selv – matvarene ble liksom glødende, som om de utstrålte liv og renhet. Du ser det på Instagram, juicene i alle disse levende fargene – de er som å helle i seg ren energi. Men kroppen kan ikke være som sjelen. Den er for begrenset. Det blir materialistisk og selvsentrert.

Jeg plasser Finn Skårderud i kategorien med klassisk musikk og ikke med vaksinene.

– Er de mange såkalte clean eating-diettene vi ser i Norge i dag, et uttrykk for ortoreksi?

Clean eating går i hovedtrekk ut på å spise økologisk og unngå genmodifisert, raffinert og bearbeidet mat. Å gå på en raw food-diett krever enorm disiplin, men clean eating er en ganske enkel diett å begynne med. Ortorektikeren kutter deretter ut én matvare eller ingrediens etter den andre, for eksempel gluten. Den glutenfrie trenden fikk gjennomslag i den vestlige verden i løpet av bare to år. Den er ekstremt dum, men altså veldig, veldig populær akkurat nå. Det finnes en rekke ideer om hva som er riktig kosthold, og de er ofte helt motstridende.

– I Norge er undervektige barn et problem i det velstående og ressurssterke Oslo vest. Det rapporteres også om at det skal være status blant mødre å føde barn med lav fødselsvekt. Er ortoreksi en middelklassesykdom?

– Å gud, dette med babyene har jeg aldri hørt om før. Det er fryktelig! Ortoreksi er definitivt en besettelse som tilhører over- og middelklasser. Vi ser at dersom foreldrene er helsebevisste, vil barna ofte utvikle ortoreksi. Og dersom foreldrene er ortorektiske, så vil ofte barna være det samme. Det er som om budskapet forsterkes når det overføres til barna, og når holdningene først er formet, gjerne i femårsalderen, så er de ofte vanskelige å endre. Noe av dette skyldes nok også anti-fedme-kampanjene, som får utilsiktede konsekvenser som slike ekstreme fenomener. Enkelte mennesker oppfatter budskapet, men tar det for langt.

– Studier forteller oss at nesten hver tredje norske tenåringsjente viser tegn på depresjon. Henger dette sammen med spiseforstyrrelser, tror du?

– Da jeg var ung, levde jeg av et trust fund i noen år, og det var en av de vanskeligste periodene i mitt liv. I Norge lever på en måte alle av et trust fund. Jeg vil tro det er ekstremt utfordrende. Å ha det så komfortabelt som dere har det, er for meg veldig skremmende. For meg virker det som oppskriften på selvmord. Hvem har sagt at det å være komfortabel og ha penger gjør mennesker glade? Som regel fører det til det motsatte.

Den glutenfrie trenden er ekstremt dum, men veldig, veldig populær akkurat nå.

– I sommer pågikk det en debatt i Norge der psykiater Finn Skårderud ble kritisert for å estetisere spiseforstyrrelser. Er kulturelle analyser av spiseforstyrrelser faktisk til hjelp for dem som sitter i terapistolen?

– Dette er noe Finn Skårderud antakeligvis ikke vil like: men i USA, når jeg har observert behandlingen av pasienter med kritiske spiseforstyrrelser, har psykiatere ikke vært så veldige nyttige. Kliniske ernæringsfysiologer er langt mer til nytte. Det er også mye mer praktisk, og prosessen mindre tidkrevende. Ernæringsfysiologene går ikke inn på årsakene til spiseforstyrrelsene. De får personen til å begynne å spise igjen, og det som skjer i mange tilfeller, er at personen blir i stand til å revurdere sitasjonen sin. Psykiatrien er mer nyttig når personen har kommet seg ut av krisen, men i krisefasen er ikke psykiatrien til så stor hjelp.

– Trenger vi ikke begge tilnærminger, både den praktiske og den kulturelle og analytiske?

– Jeg tror estetisering og kulturell analyse sannsynligvis er nyttig for en gruppe sofistikerte mennesker, men jeg tror det kan være veldig skadelig for andre, fordi det kan virke romantiserende og gjøre tilstanden mer komplisert enn den er.

– Med tanke på denne kritikken: Synes du det er ironisk at Skårderuds institutt for spiseforstyrrelser, Villa Sult, tar 200 kroner i døren for å høre deg samtale med Finn Skårderud på Litteraturhuset?

– Gjorde de det? Det visste jeg ikke. Finn Skårderud er en så kompleks person, og det å få jobbe med ham og hans kolleger på Villa Sult i årevis er trolig et stort privilegium – litt som å gå på universitetet. Finn Skårderud er virkelig en psykiater av gamleskolen, de var alltid veldig kulturelle. En helt ulik tilnærming enn medisinen, som er mekanisk, industriell og primitivt effektiv. Du stikker nåler i folk og vaksinerer dem. Verden trengte aldri musikk, men det var flott at vi fikk det. Jeg plasser Finn Skårderud i kategorien med klassisk musikk og ikke med vaksinene.

Mer fra Aktuelt