Aktuelt

Ekstrem planlegging

Også vi som er tilhengere av loven om selvbestemt abort, kan bli opprørt over helsejuristenes konklusjon: Fosterreduksjon er innenfor loven, til tross for at muligheten for å fjerne ett eller flere fostre i et flerlingesvangerskap ikke fantes da abortloven ble vedtatt. Det var ikke noe man tenkte på da loven ble utformet.

Spørsmålet om tvillingabort som en del av retten til selvbestemt abort bør uansett ikke avgjøres av jurister i departementet, mener kritikerne, men løftes til den lovgivende forsamlingen i Stortinget. Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere konkludert med at abortloven bare åpner for fosterreduksjon dersom det er stor fare for alvorlig sykdom hos fosteret. Den nye tolkningen av abortloven omfatter også friske fostre. Det kan hevdes at statens avklaring faktisk legger opp til en helt ny praksis. Hvis juristene i departementets lovavdeling mener at fosterreduksjon av friske fostre er i tråd med dagens abortlov, selv om loven faktisk ikke omtaler slike inngrep, ja, da må loven endres.

Mellom 2002 og 2014 er det utført 39 fosterreduksjoner i Norge, blant annet på indikasjoner om Downs syndrom. Det finnes ikke tall for hvor mange av disse som er tvillingaborter, og det er uansett vanskelig å forestille seg at noen faktisk skulle ønske å fjerne én av to friske tvillinger. Men en spansk lege NRK har vært i kontakt med, Santiago Barambio, forteller at han er blitt oppsøkt av fire-fem norske par som ville fjerne den ene av to friske tvillinger som de bar på. Den mest dramatiske konsekvensen av å normalisere tvillingabort ved å sidestille den med vanlig abort innenfor rammene i dagens lovverk, er at det åpner for ekstrem seleksjon eller sortering, slik spesialist i spedbarnsmedisin Ola Didrik Saugstad påpeker i en kronikk på morgenbladet.no denne uken. I en situasjon der stadig mer informasjon om fosteret kan avdekkes tidlig i svangerskapet, ikke minst kjønn, kan fristelsen til eller kravene om å velge det ene eller det andre bli påtrengende.

Dagens virkelighet er en annen enn den virkeligheten abortloven ble til i for over 40 år siden. For priviligerte kvinner i land med mål om likestilling mellom kjønnene, kan ufrivillig barnløshet oppleves som et større problem enn ufrivillige svangerskap. Aborttallene har ligget relativt stabilt siden loven ble innført, men ufrivillig barnløshet er den nye måten «å havne i uløkka» på. I alle fall hvis vi skal tro dem som argumenterer ivrigst for å utvide rammene for ulike medisinske løsninger. De fleste svangerskap med flere enn to fostre, oppstår som resultat av fertilitetsbehandling. I Norge settes det ikke inn flere enn to embryoer ved assistert befruktning, men i land hvor denne virksomheten er kommersiell, er slike begrensninger ikke på plass. Faren for ekstrem sortering er alvorlig, men praksisen med ekstrem planlegging er allerede en realitet. Når passer det egentlig å få barn?

Mange er tilhengere av loven om selvbestemt abort mer av nød enn av begeistring, skriver Civita-leder Kristin Clemet i en kronikk denne uken. Loven blir av mange oppfattet som «et nødvendig onde». Å sidestille tvillingabort med svangerskapsavbrudd, er en utvidelse som på sikt kan bidra til å svekke oppslutningen om loven. Helseministeren skyver prinsippet om kvinnens selvbestemmelse foran seg i spørsmålet om forsterreduksjon. Men rammene for kvinnens avgjørelse i reproduksjonsspørsmål er uansett et samfunnsansvar. Derfor bør abortloven oppdateres i humanismens navn og justeres i tråd med dagens realiteter.

MKS

Mer fra Aktuelt