Kritiske og tilbakeskuende professorer! Det skulle tatt seg ut her på historisk institutt.
Universitetet i Oslo kan ikke lenger være bekjent med å bare ha et lovpålagt formål, nå skal de få en visjon. Så klart. En organisasjon uten visjon er som et fremoverlent mulighetsrom uten bærekraftig endringskompetanse i forhold til sine strategiske synergifokusområder. Eller et luftslott uten luft.
Visjonssyken er konsekvensen av at ledere i praksis utdannes via selvhjelpsbøker og entusiastiske TED talks utgitt av guruer, som i sin tur har lært alt de «kan» ved å, i etterkant, tilskrive den allerede oppnådde suksessen til sine egne «ledelsesprinsipper», les: det de improviserte frem den gang da. Pluss en modell. Med piler.
Bak syken finnes også ideen om at «strategisk ledelse» er et felles fag der erfaringene ved å lede Tesla, skape Apple, lede en avdeling i Telemarkbataljonen eller lobbyere for borgerrettigheter for svarte gir deg unike forutsetninger for å motivere fast ansatte, middelaldrende menn med altfor store huslån på et middelmådig institutt i et bortglemt fakultet ved verdens 135. beste universitet (QS World University Rankings, 2015/16).
Hvor er forskningen som viser at visjonene hjelper, kunne man spørre. Og dessuten: Bør ikke de frie forskerne ved et offentlig finansiert universitet få ha ulike visjoner for hva universitetet skal være? Eller er det den ene tanken de ikke skal stille spørsmål ved?
Erfaringen viser at visjonsmenneskene snøfter av slike som stiller vanskelige spørsmål. De er tilbakeskuende og territoriale vesener, som ville vært kritiske uansett hva som kom fra noen uten doktorgrad. De møtte ikke engang opp på verkstedene der konsulenten skulle transformere det hele til en vi-sjon, i stedet for en de-sjon. Så da kan de takke seg selv!
Kritiske og tilbakeskuende professorer! Ja, det skulle tatt seg ut på historisk institutt.
Svaret på utfordringen, for de visjonære, er at det er bra for organisasjonen å overkjøre og skyve ut de kritiske, og skape en organisasjon rundt visjonen. Det er en visjonenes visjon, et mål i det fjerne, en televisjon: drømmen om en organisasjon der alle har de samme interessene.