Hør Richard Ned Lebow på Morgenbladets podcast via Itunes eller her:
I 1936 sjokkerte den populistiske og nazistiske amerikanske senatoren Buzz Windrip verden. Han slo Franklin D. Roosevelt i det amerikanske presidentvalget og ledet USA inn på tysk side i andre verdenskrig.
I en annen utgave av historien klarte flypioneren og antisemitten Charles Lindberg å slå Roosevelt i valget i 1940. Landet havnet under nazi-kontroll. Kloden ble aldri den samme.
Hitlers seier. Heldigvis lever vi i en tredje utgave av historien, hvor Roosevelt vant begge valgene. De to andre utgavene av historien er tatt fra henholdsvis romanen It Can't Happen Here skrevet av Sinclair Lewis i 1935, et år før det faktiske presidentvalget, og Philip Roths The Plot Against America fra i 2004.
Denne type kontrafaktisk historie om verden slik den aldri ble kan hjelpe oss å forstå hvordan verden funger, og hvor kaotisk fortiden faktisk var. Det mener professoren Richard Ned Lebow, professor ved King College i London og forfatter av boken Forbidden Fruits: Counterfactuals. Han har forsøkt å lage regler for denne ofte stemoderlig behandlede grenen av historiefaget.
---
KONTRAFAKTISK HISTORIE
Undersøker hva som kunne skjedd hvis en eller flere viktige begivenheter ikke hadde funnet sted eller hadde skjedd annerledes.
Metode for å få bedre forståelse av det som har skjedd ved å utrede alternative, hypotetiske hendelsesforløp.
Hva om USA ikke hadde invadert Irak i 2003? Hva om Franz Ferdinand ikke var blitt skutt i Sarajevo i 1914?
---
Årsak/virkning. – Påstanden fra historikere er at det kontrafaktiske er diktning, mens historie er fakta. Det er sludder, sier Lebow når Morgenbladet møter ham på Nobelinstituttet. Han er på besøk for å holde en av årets vårforelesninger (Se hele hans foredrag om effekten av USAs søken etter verdenshegemoni via Morgenbladet-portalen).
– Kontrafaktiske historier er bare kontroversielt for dem som vet lite om årsak-virkning, sier han.
Det kontrafaktiske blikket kan hjelpe oss å se hvorvidt en hendelse eller et faktum – Ronald Reagan døde under attentatforsøket i 1981, Kina hadde samme type jern og kullforekomster som Europa før den industrielle revolusjonen – ville utløst store omkalfatringer som ellers ikke ville ha skjedd, eller om en historisk utvikling var bestemt av så mange faktorer at den var ustoppelig, «som et tog dundrende ned skinnegangen», som Lebow sier.
Selv har han blant annet skrevet om drapet på Franz Ferdinand. Der mange historikere mener hendelsen bare var en fyrstikk som satte fyr på det europeiske kruttkammeret som uansett ville eksplodert, mener Lebow Europa ville sett helt andreledes ut uten attentatet. Det var et punkt hvor historien endret retning. For å gjøre slike analyser trenger vi detaljert og møysommelig kontrafaktisk historie, mener Lebow.
– Mitt argument er at om man i det hele tatt skal bruke påstander om årsak/virkning i historie, må du se på kontrafaktiske eksempler, sier Lebow.
– I våre egne liv gjør vi dette hele tiden. Du spør deg selv, er jeg lykkelig med min kone, med jobben min. Og den eneste måten du kan gjøre det på, er ved å tenke gjennom hva livet ville vært med en annen kone, en annen jobb. Vi leker alle denne type leker.
Påstanden fra historikere er at det kontrafaktiske er diktning, mens historie er fakta. Det er sludder.
— Richard Ned Lebow
Pulp fiction. Og det er mange som vil leke akkurat nå. Bokhandlene på flyplasser er fylt av pocketbøker med navn som How the Jews Defeated Hitler, How the South Could Have Won the Civil War og Historien som den ikke skjedde. Tv-serien The Man in the High Castle, basert på Philip K. Dicks bok om livet i USA etter en nazi-invasjon, ruller over dataskjermene. Lebow mener den vitenskapelige kontrafaktiske tenkingen har noe å lære av fiksjonen – han har selv skrevet mye om Roths The Plot Against America – men den må ikke være fri dikting. Han har derfor laget egne protokoller for å bedrive en sober alternativ historieskrivning. Ta spørsmålet om Kina og den industrielle revolusjonen: Hva om Kina hadde jern- og kull-ressursene samlet, og elvene til å frakte dem, slik man hadde i England? Ville man da fått den industrielle revolusjonen i Kina? Et godt plot for en roman. Men en kontrafaktisk historisk analyse vil vise at det er usannsynlig: Kvinner i Kina jobbet ikke utenfor huset. Uten kvinner i arbeid, ingen industriell revolusjon. Det var altså flere faktorer som forhindret det. Så kan man alltids se for seg enda et alternativt Kina, hvor kvinnen var i arbeid utenfor hjemmet, og se om det ville gjort det mer sannsynlig at damplokomotiver tøffet rundt i Kina på starten av 1800-tallet.
Historiens muldyr. – Når vi gjør kontrafaktiske lesninger, er det like empirisk avansert som vanlig historie, sier Lebow.
Det er heller historikere som ikke vil bruke kontrafaktisk tenkning, som kan havne utenfor empirien.
– Om vi ikke legger merke til usikkerheten i historiske hendelser, ser vi heller ikke hvordan subjektive syn og ideologier organiserer vår forståelse av verden.
La oss ta et fiktivt eksempel på det: I science-fiction-forfatter Isaac Asimovs klassiske Foundation-triologi har menneskeheten funnet opp et nytt, supervitenskapelig historiefag, psykohistorie. Ved hjelp av statistikk og analyser av hvordan store grupper mennesker beveger seg, klarer de å forutse den menneskelige sivilisasjonens fremtidige utvikling. Men de innser ikke hva som vil skje når de møter noe grunnleggende overaskende. En ny hersker, The mule, muldyret, blir tilfeldigvis født med egenskaper som gjør at han kan manipulere folks følelser. Han karrer til seg makt i galaksen og tåkelegger psykohistorikernes evne til å se fremtiden.
Lebow er en fan av Asimov, men ikke av hans fantasi om fremtidens historiefag.
– Det er tull å tro at vi kan ha en vitenskap som kan forutser fremtiden. Den er fundamentalt uforutsigbar. Den er ikke-lineær og åpen. Ting skjer på områder som ikke har med politikk og økonomi å gjøre og som likevel endrer hele økonomien og politikken, sier Lebow.
Om vi ikke legger merke til usikkerheten i historiske hendelser, ser vi heller ikke hvordan subjektive syn og ideologier organiserer vår forståelse av verden.
— Richard Ned Lebow
Fotnoter. Så hva med vår egen tid? Er den som godstoget på togskinnen, på vei i en retning som det skal mye til for å forandre? Eller står vi i et sårbart øyeblikk, hvor små endringer kan skifte utfallet dramatisk, der det ikke skal mer enn en liten Ferdinand, en karismatisk senator Windrip eller et muldyr?
Noen få meter utenfor Nobelinstituttet, i Henrik Ibsens gate, er gjerdene nær USAs ambassade denne dagen dekket med blomster og regnbueflagg etter angrepet på nattklubben Pulse i Orlando. Etter angrepet justerte bookmakerne først sine prognoser i Donald Trumps favør i det amerikanske presidentvalget. Deretter ble prognosene justert ned etter hans usammenhengende uttalelser i dagene etterpå. Det har vist seg å være historisk vanskelig å forutse hvordan verden kommer til å reagere på Trump. De akademiske og journalistiske tallknusere som har jobbet med å forutse valgresultater i primærvalgene denne våren, innrømmer at de i realiteten har vært blinde.
– Det er klart at Trump er en trussel mot det Amerika står for. Jeg håper mange nok velgere er enig i det, så han ikke vinner. Dessverre er Hillary Clinton er en elendig kandidat, en republikaner i demokratiske klær, sier Lebow.
– Men jeg tror ikke Trump er et muldyr. Enkelte vil vel heller beskriv han som et esel. Det kan være jeg tar feil. Men min følelse er at han vil bli en historisk fotnote.