«Det sykeste er fadderuken», sa «Johannes» til VG, da han beskrev hva jentene på skolen hans kunne være med på. Han fortalte at førsteklassejenter står på rekker i skogen og suger guttefadderne, som er et par år eldre. Sexrebuser en også del av ritualet for nye elever. VG dokumenterte en ny seksualisert ungdomskultur med trekanter, analsex og andre øvelser som før ikke sto på dagsorden i et vanlig ungdomsliv. Sexen blir filmet og spredt på sosiale medier – filmingen er noe av poenget. Ifølge politiet er fenomenet stort, en «landsomfattende og alvorlig trend».
Konsekvensene for jentene er alt annet enn en erotisk fantasi: De blir «sluts», altså horestemplet, og mange opplever at sexen var ufrivillig, men «at de der og da ikke skjønte det». I fjor fikk politiet 422 anmeldelser av festvoldtekter, en økning på 45 prosent på fem år. Slettmeg.no håndterte 500 saker om ufrivillig deling av intime bilder og videoer, men mørketallene er trolig skyhøye.
Med Hemsedal-voldtekten frisk i minne: Hvordan skal vi forstå denne kulturen? Én forklaring på et sammensatt fenomen er at den første nettporno-generasjonen har nådd videregående skole. Organisasjoner som Redd Barna har i over ti år ropt varsko om barns bruk av nettporno. Norge er faktisk i en destruktiv særstilling ved å ligge på topp. 34 prosent av norske barn under 18 år ser jevnlig nettporno, dette er dobbelt så mye som snittet blant europeiske jevnaldrende (EU, undersøkelsen «Kids online»). Barn ser gjerne porno fra 13-årsalderen – altså før de har noen erfaring med sex i det virkelige liv. Og redde barn ned i 11-årsalderen ringer krisetelefoner og frykter de er avhengige av nettporno.
Redd Barnas fremste bekymring har vært at barn skal etterligne det pornografiske innholdet. Er det ikke akkurat det vi ser nå? De konkrete scenarioene lyder nærmest som kopivirksomhet fra porno. Ideer som før var allment oppfattet som fiksjon – for eksempel at mennesker som ikke kjenner hverandre muntlig «avtaler» å ha sex – er blitt virkelighet i større grad. En del sexformer, som trekanter og analsex, som er standard i pornofilmer, er blitt mer utbredt. Ikke minst er grepet – at seansene skal filmes og sees av andre – grunnleggende pornoinspirert. Hvis «Johannes» og hans miljø har fått sin seksualundervisning på internett er det kanskje ikke så rart.
Før han gikk av som statsminister trosset David Cameron EUs bestemmelser og påla alle nettselskaper å innføre filter for pornografisk innhold til Storbritannia. Norge, som topper denne lite smigrende statistikken over nettpornobruk, har derimot avvist forslaget. KrF foreslo et lignende filter i 2012 for Norge. Det går enkelt ut på at regjeringen pålegger mobiloperatører å gratis tilby filtre til sine brukere. Slik blir det enkelt for foreldre å legge inn et slikt «aldersfilter» i selve infrastrukturen barna ferdes i på nettet. Forslaget ble avvist av Ap, Høyre og Frp med noen liberalslappe begrunnelser om personvern. Nå må politikere ta forslaget frem igjen, med en helt annen seriøsitet. Det er nettopp individets frihet og integritet et pornofilter handler om.
Nordisk seksualkultur er verdensberyktet for å være frigjort. Den har vært tett knyttet til 68-ernes frigjøring, der likestilling mellom kvinner og menn var et grunnpremiss. Den sexkulturen vi ser blant norsk ungdom nå, er ikke egentlig liberal, men en kommersiell frihetsberøvelse av livets kanskje viktigste utforskningsfase. Når vanlige norske barn får sitt første møte med sex gjennom nettporno, har de voksne sviktet. Det er ubehagelig å tenke på.
LL