Aldri har det vært mindre hardt å være mann enn i Norge i 2016. Aldri har vi kunnet velge fra en mer bugnende buffé av livsmåter enn det som er tilgjengelig for dagens vestlige menn, aldri har vi kunnet spille på et bredere register enn nå. Likevel er det stadig noen som sutrer på våre vegne.
«Problemet» ble fyndig oppsummert i D2 i 2013: «Den moderne mannen forventes i større grad å være både hard og myk; ta damen sin opp etter veggen og oppvasken etterpå.» Dette mener altså noen er så krevende at gutter blir både skoletapere og det som verre er. Men ærlig talt – så slitsomt er det tross alt ikke å vaske opp.
Med ujevne mellomrom hevder noen at samfunnet trenger «frirom» der «menn kan være menn». Ett av disse frirommene er den lukkede Facebook-gruppen «Mannegruppa Ottar». Litt av innholdet herfra skvalpet inn i VGs spalter denne uken, da avisen gjenga noen av medlemmenes reaksjoner mot kvinner som sa fra at det ikke er greit å dele lekkede nakenbilder av kjente og ukjente kvinner. «Burde vært straffepult» er en av formuleringene VG siterer. Hva avisen valgte vekk, kan man jo bare undres. Da VG konfronterer en av dem som mente ei 13-årig jente fortjente «voldelige og seksuelle overgrep», slik avisen skriver det, kommer 35-åringen med denne replikken:
– Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er.
På vegne av vanvittig mange: Nei, det vet jeg virkelig ikke.
Likevel hadde gruppen 27 226 medlemmer onsdag ettermiddag, ned fra 38 000 da VG laget sin artikkel. Tenk deg at hele Halden eller Hamar var befolket av menn som uttrykker sin maskulinitet ved å dele hevnporno og vitser om blodig incest. Slik presenterer gruppen seg selv: «Vi er mannfolk, og dette er vårt mannsjåvånistiske [sic] fristed hvor vi kan poste masse vitser, bilder og humor i vår egne lukkede gruppe uten at noen skal få stoppe oss!!»
Hvis det skal være dette som er å være ekte mannfolk, er det fristende å si: Ellers takk. Men det handler altså ikke om å være mannfolk eller ikke. Det handler heller ikke om å være herlig politisk ukorrekt. Vitsesidene i Vi Menn har aldri vært i nærheten av slike lavmål som denne gruppen knegger over. Det handler om folkeskikk. Det handler, for å bruke et litt stort ord, om anstendighet.
I alt sitt gufne agg mot kvinner, går Ottar-gjengen i samme felle som flere som ytrer seg om mannsrollen med større retorisk fynd og statistisk oppbakking. De reduserer seg selv fra hele mennesker til representanter for et kjønn på sitt aller stussligste. Ble ingen med deg hjem fra byen på fredag? Kvinnene har all makt på kjønnsmarkedet! Fikk du ikke jobben du håpet på? Kvoteringen har gått over alle støvelskaft! Våger en kvinne å kommentere fotballkamp på tv? Ingenting får vi gutta ha i fred!
I stedet for å glede seg over den enorme utvidelsen av alles frihet som vi har opplevd i løpet av et par generasjoner, velger disse mennene å klage over at virkeligheten ikke ligner mer på bøkene om Morgan Kane. Men det betyr ikke at hverdagen nå er vanskeligere for menn flest enn på femtitallet. Det er bare mindre aksept for at menn oppfører seg som drittsekker.
Det aller meste som er vanskelig i livet, handler ikke om kjønnsroller. Det handler rett og slett om å være mennesker. Og uansett hvordan verden butter imot iblant: At de oppfører seg som folk, bør vi kunne kreve av både kvinner og menn. EH