Gian Lorenzo Berninis baldakin i Peterskirken i Roma er trolig det mest vulgære kunstverket i Vestens historie – i hvert fall frem til Jeff Koons‘ modne fase. Selv Koons ville kanskje tenkt seg om to ganger før han fikk laget noe som ser ut som en tyve meter høy, forgylt bronsekopi av en himmelseng, prydet med bestillerens logo, og satt den på marmorsøyler midt i en katedral. Heldigvis har Vatikanet aldri vært nevneverdig plaget med god smak, hverken i 1634 eller nå.
Heldigvis, fordi det betyr at det neppe noensinne ville kommet på tale å rive baldakinen fordi den er utidsmessig. Og det er helt garantert at ingen i Pavens kurie ville foreslått å fjerne den fordi den muligens kunne falt i hodet på en kardinal, eller fordi den er noe herk å holde ved like.
De siste årene er derimot varianter av alle disse argumentene blitt brukt for å rive Y-blokken i regjeringskvartalet. Erling Viksjøs bygning, med Picasso og Nesjars fiskerelieff på veggen mot Akersgaten, var i ferd med å bli fredet da bomben smalt. I ettertid har rivningsiveren vært påtagelig. Senest onsdag kveld vedtok Ap og Høyre i Oslo bystyre å gå inn for rivning, mot alle de andre partienes stemmer.
De ansattes sikkerhet har vært et av rivernes trumfkort: Fordi det går trafikk under en fløy av bygningen, er den utsatt for en eventuell ny bilbombe. Det argumentet ville vært mer overbevisende i utgangspunktet om det ikke hadde vært folk på jobb i huset hver dag (er det ikke så farlig med dem?). Det ville også styrket argumentasjonen om ikke planforslagene for fremtidens kvartal hadde inneholdt en park og en ny kontorbygning på samme sted (hva med risikoen for folk i parken?). I mellomtiden er det også bestemt at veien skal flyttes åtte meter ned i bakken.
Det sterkeste estetiske argumentet for rivning er at den nordre armen av Y-en, som peker mot Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken, skaper et oppstykket og lite velfungerende areal. Den lille plassen foran biblioteket er rett nok ikke noe optimalt byrom, men det er sannelig ikke det verste byrommet i Oslo, eller engang på Hammersborg.
Onsdag presenterte Aftenposten et forslag fra Riksantikvaren som kan løse begge problemene. Den nasjonale fagetaten for kulturminner foreslår rett og slett å skjære vekk nordfløyen og beholde resten av huset. Siden det også er nordfløyen som ligger over tunnelen, vil dette grepet fjerne siste flik av rivegjengens sikkerhetsmessige fikenblad. Løsningen innebærer at det unike kunstverket på gavlveggen får leve videre i sin historiske ramme, og opprettholder Y-blokkens viktigste byfunksjon, dens omfavnelse av høyblokken som Viksjø også tegnet.
Det burde ikke være nødvendig å gå så langt, men med dette forslaget har Riksantikvaren gitt statsråd Jan Tore Sanner og statssekretær Paul Chaffey en mulighet for å justere kursen uten å tape ansikt. Den bør de gripe med begge hender.
Å sette opp Berninis baldakin i dag, ville vært en latterlig idé. Men den er tro mot sin tid, akkurat som Viksjøs blokk er tro mot sin. Verden ville blitt et fattigere sted om de gikk samme vei som alle de brannfarlige, mørke og trange stavkirkene som ble erstattet med nyere, mer praktiske bygninger på 1700- og 1800-tallet.
Når tidligere konstruktive forslag har kommet opp, har Chaffey og Sanner sunget samme refreng: Y-blokken er vedtatt revet, ferdig med det. Men vedtak kan gjøres om. Rivning varer evig.
EH