Aktuelt

«Den rene» rammet av skandale

Han var favoritt til å bli fransk president. Nå kan François Fillon bli tvunget til å trekke seg som kandidat.

---

François Fillon

---

Har François Fillon gitt fiktive jobber til kona og to av deres fem barn for å melke penger ut av offentlige budsjetter?

Dette spørsmålet rir nå Republikanerne, det franske høyrepartiet, som i lang tid har tatt det for gitt at deres mann skulle overta roret i Élysée-palasset i mai. Nå faller Fillon kraftig på meningsmålingene, mens enkelte partifeller tar til orde for å finne en ny kandidat. Partiet er i opprør etter satire- og ukeavisen Le Canard Enchaînés avsløringer to onsdager på rad. Fillon selv kaller avisens journalistikk for «et institusjonelt kupp» iscenesatt av venstresiden. Historien kalles nå bare Penelopegate i franske medier, etter navnet på Fillons ektefelle og Watergate, skandalen som felte president Richard Nixon i USA i 1974.

Problemene for 62 år gamle Fillon startet onsdag i forrige uke, da Le Canard Enchaîné avslørte at hans kone, den walisisk-fødte Penelope Fillon, hadde mottatt rundt 500 000 euro (cirka 4,5 millioner kroner) i lønn over åtte år, først som parlamentarisk assistent for ektemannen, deretter for hans vararepresentant i Nasjonalforsamlingen. Problemet var at ingen av Fillons andre medarbeidere eller kolleger kunne bekrefte at hun noen gang hadde hatt en slik jobb.

For noen måneder siden sa dessuten Penelope Fillon, som er utdannet jurist, at hun aldri har deltatt i ektemannens politiske arbeid. Hun har i stedet konsentrert seg om å oppdra barna, og hun har hatt en svært lav profil i mediene.

Franske parlamentarikere kan bruke offentlige midler til å ansette inntil fem assistenter for å utføre jobben som folkevalgt. Det er ikke forbudt å ansette nære familiemedlemmer, men i Fillons tilfelle er det reist tvil om hvorvidt hans kone i det hele tatt har utført en slik assistentjobb. Fillon selv sa i et tv-intervju torsdag i forrige uke at ektefellen hadde utført en rekke oppgaver forbundet med hans politiske liv.

Satireavisen avslørte også at fru Fillon skal ha mottatt 100 000 euro (cirka 900 000 kroner) i lønn som «litterær rådgiver» i tidsskriftet La Revue des deux Mondes i 2012-2013, noe daværende redaktør Michel Crépu sier han ikke kjenner til. Penelope Fillons navn står oppført på kun tre tekster i denne perioden. Tidsskriftet er eid av milliardæren Marc Ladreit de Lacharrière, som er en venn av François Fillon.

Avsløringene førte til at påtalemyndigheten umiddelbart begynte å granske saken for å vurdere om Fillon skal siktes for underslag og misbruk av offentlige midler. Ekteparet er avhørt hver for seg av politiet, som også har beslaglagt dokumenter på Fillons kontor.

Onsdag denne uken kom så Le Canard Enchaîné med nye avsløringer: Penelope Fillon skal ha vært lønnet som parlamentarisk assistent også tidligere, så den totale summen hun skal ha mottatt, er 831 440 euro (cirka 7,5 millioner kroner). I tillegg kom det frem at Fillon, mens han var senator i årene 2002-07 frem til han ble statsminister, lønnet to av sine barn som parlamentariske assistenter. Begge studerte da juss og skal ha mottatt til sammen 84 000 euro (cirka 760 000 kroner).

Fillon vant overraskende høyresidens nominasjonsvalg i november, da han beseiret både tidligere president Nicolas Sarkozy og favoritten, Bordeaux-borgermesteren Alain Juppé. Fillon har drevet kampanje ved å fremstille seg som «redelighetens kandidat», han er troende katolikk og har opptrådt med stor troverdighet i moralske spørsmål.

Juppé derimot, ble i 2004 dømt til betinget fengsel og fratatt sine borgerrettigheter i ett år, nettopp i en sak som dreide seg om fiktive jobber og misbruk av offentlige midler fra tiden da han var finansbyråd i Paris på 1980-tallet.

Fillon har sagt at dersom han blir siktet, vil han trekke seg som kandidat. I det kriserammede partiet pågår det nå – høyst uoffisielt – et arbeid for å finne en som kan erstatte ham, og som kan ha en reell sjanse til å beseire de to som nå ligger best an på meningsmålingene, høyrepopulisten Marine Le Pen og sentrumskandidaten Emmanuel Macron.

Juppé har sagt at han er uaktuell, men formulerte seg på en måte som tyder på at han kan la seg overtale til å stille opp som redningsmann. Et annet hett navn er Xavier Bertrand, som nå er president i regionen Hauts-de-France. Han fikk denne posisjonen i desember 2015 i nærkamp mot Marine Le Pen. Hans suksess ved dette valget gjør at han nå seiler opp som kandidat til å ta Fillons plass. Men inntil videre slutter Bertrand opp om Fillon.

Franske medier er nå dominert av det som ser ut til å være nok et tilfelle av toppolitikeres skjødesløse omgang med skattebetalernes penger og tillit. Og Marine Le Pen er den som innkasserer politisk valuta på de etablerte politikernes dumskap.

Men det er høyst ufortjent. Hun står selv midt oppe i et basketak med Europaparlamentet, som har bedt henne tilbakebetale 298 000 euro (2,7 millioner kroner). Hun har angivelig lønnet en «akkreditert assistent» med penger utbetalt av Europaparlamentet, men denne personen, Catherine Griset, har i stedet arbeidet fulltid for partiet Nasjonal Front.

Le Pen nekter å tilbakebetale pengene, og risikerer nå å få trekk i lønnen som Europa-parlamentariker.

Fillon skal være dypt rystet over avsløringene i Le Canard Enchaîné, melder Le Monde. Han hevder at han er utsatt for et komplott, og da han onsdag møtte sine partifeller som har sete i nasjonalforsamlingen til et krisemøte, antydet han at det hele var orkestrert fra «makten», altså Élysée-palasset og president François Hollande. Det førte til en umiddelbar reaksjon fra presidentpalasset: «Den eneste makten er rettferdigheten».

Inntil videre driver Fillon valgkamp som planlagt. I helgen er det meningen at han reiser til Midtøsten for å snakke om kampen mot terror og Den islamske staten (IS). Men de fleste franske medier spør nå hvor lenge han kan holde. 76 prosent av de spurte sier at de ikke har tillit til hans svar på avsløringene i Le Canard Enchaîné, ifølge en måling utført for BFM-TV. «Vi gjennomgår et mareritt», sier en medarbeider i Fillons stab til Le Monde.

Første valgomgang i presidentvalget er 23. april. De to som får flest stemmer da, går videre til avgjørende runde den 7. mai.

Mer fra Aktuelt