Espen Tveits fotobøker Rite (2001), Fra siden/Side-lines (2011) og den seneste, Norwegian Ski Jumps (2016), ligger et sted i grenselandet mellom dokumentasjon og nostalgi. I de to første tok Tveit med seg kameraet rundt i landet og fotograferte henholdsvis fotball-løkker og fotballtribunene på småsteder. Nå er turen kommet til kanskje det fremste symbolet for det Norge Tveit (født 1945) vokste opp i på 1950- og 60-tallet: hoppbakken.
Men guttedagene er alltid en svunnen tid, og det Norge der hopp var en massesport, er i dag et fremmed land. Av de 1900 hoppbakkene som står på Kulturdepartementets anleggsliste er det bare rundt 200 som fortsatt har stillas. Og uten stillas er en hoppbakke bare en bakke.
Tveit har tatt alle sine fotografier utenfor vintersesongen, i grønne landskap der naturen blindt er i ferd med å vinne tilbake det som engang var dens. Eller kanskje naturen på sitt uransakelige vis har oppdaget at stillasene står der helt nakne og bestemt seg for å ta affære?