---
DOKTOREN SVARER
Sosiologen Tone Maia Liodden disputerte 12. mai ved Universitet i Oslo med avhandlingen «The burdens of discretion. Managing uncertainy in the asylum bureaucracy».
---
– I hvilken grad er det saksbehandlerens skjønn som avgjør om en migrant som kommer til Norge, blir ansett som flyktning?
– I den politiske debatten blir det trukket et tydelig skille mellom migranter som er flyktninger og de som ikke er flyktninger. Og det er de siste som eventuelt kan få asyl. Men de mange usikkerhetsmomentene åpner opp for en stor grad av skjønn. Det er rett og slett vanskelig å finne faktum i saken, hva som har skjedd med søkeren, noe som igjen er avgjørende for om kriteriene for asyl er oppfylt.
– Er det faktisk individuell behandling? Eller er det i praksis forholdene generelt i opprinnelseslandene som avgjør?
– Det vil alltid være en individuell vurdering av søkerens historie, men ikke desto mindre utvikler saksbehandlerne – i samspill med politikk og lovverk – ganske tydelige kategorier for hvem som får opphold. Det jeg kaller et stort skjønnsrom oppstår fordi lovverket er ganske generelt. Dermed utvikler saksbehandlerne normer for hvordan de kategoriserer sakene. Dermed blir flyktningene i en forstand definert lokalt blant gruppen av saksbehandlere som jobber med akkurat disse sakene.
– Du har lest dokumenter fra asylsaker og observert asylsaker i retten og du har intervjuet saksbehandlere i UDI. Hvem er disse saksbehandlerne?
Saksbehandlere får nesten aldri noen pålitelig tilbakemelding på om vedtaket var riktig.
– Mange er samfunnsvitere, noen er jurister, men juristene er ofte vanskelige for UDI å holde på, siden de har flere jobbmuligheter.
– Er det de mest langveisfarende ryggsekkturistene vi finner der?
– De jeg intervjuet var alle fall mer enn vanlig bereiste og samfunnsengasjerte. Mange hadde bodd i de landene de jobber med. Sammenlignet med mange andre land har de høy utdannelse, de som er i den norske utlendingsforvaltningen.
– «Landinfo» ble for tolv år siden opprettet som et uavhengig organ. Det formidler kunnskap til beslutningstagerne i utlendingsforvaltningen om forhold i landene Norge mottar migranter fra. Fungerer dette systemet bra?
– Landinfo har dyktige folk, men enkeltpersoner kan få veldig stor definisjonsmakt fordi de leverer landinformasjon både til UDI, UNE og domstolene.
– En del som kjenner Afghanistan synes det er helt galt å returnere folk dit, til såkalt internflukt.
– Internfluktalternativet brukes mye i Norge. Regjeringen har fjernet rimelighetsvilkåret, noe som gjør at terskelen for å henvise til internflukt er enda lavere. Norge har en streng praksis, samtidig som Afghanistan har mange internt fordrevne og sikkerhetssituasjonen ser ut til å bli verre.
– Hva gjør at du mener det bør være mer rom for tvil hos saksbehandlerne?
– Det står jo enormt mye på spill for den som søker. Men saksbehandlere får nesten aldri noen pålitelig tilbakemelding på om vedtaket var riktig. Tvilen kan være tung å bære, men den er viktig.
– Men hvorfor større rom for tvilen?
– Mange av saksbehandlerne blir tryggere på beslutningene over tid, men samtidig er det ikke slik at erfaring nødvendigvis gir riktigere beslutninger. Derfor mener jeg det er viktig at man innen UDI har rom for å stille kritiske spørsmål ved den praksisen som utvikler seg internt.
– En nyansatt bør kunne lufte sin tvil angående praksisen til sine erfarne kollegaer?
– Ja, og mitt materiale, som nå er noen år gammelt, viste at det var stor takhøyde i noen enheter i UDI, og lavere andre steder.