«Samfunnet er du og jeg. Makten er vår. At politikerne ser ned, behøver ikke bety at vi også skal gjøre det.»
Karl Ove Knausgård
Orkanen Irma er en kategori 5-orkan. Orkanskalaen går ikke høyere. Øya Barbuda er «totalt rasert». Floridas guvernør ber folk i utsatte områder evakuere.
Når temperaturen på kloden øker, når polisen smelter og havnivået stiger, da får vi ekstremvær, mer tørke, mer matmangel. Innen 2020 kan to av tre dyrearter som fantes på jorden i 1970, dø ut. Regnskogene raseres, og dyrkbar mark forsvinner.
Visst finnes dem som mener dette bare er tull. Vi har folk som kaller seg «klimarealister» og mener solen står bak det hele. Hadde de bare hatt rett, så vidunderlig det ville vært! Det har de dessverre ikke. Men de greier gang på gang å avspore debatten: Istedenfor å diskutere løsninger, må vi diskutere virkelighetsbeskrivelsen.
Først på femteplass kommer klimaendringene, skal vi tro en undersøkelse fra LO Media om nordmenns bekymringer. Aller mest bekymrer vi oss for innvandring, deretter følger økte forskjeller, arbeidsløshet, usikker pensjon og så, altså, på femteplassen, klimautfordringene.
Hvorfor? Kanskje fordi vi ønsker å tro på klimafornekterne. Kanskje er forklaringen at vi føler oss maktesløse. Vi gjør alle som Knausgård: Bytter kanal hvis vi snubler over en dokumentar om nedhoggingen av regnskogen. Blar forbi artiklene om dyrearter som dør ut, om polene som smelter, om temperaturøkningen. «Vi står midt oppe i en krise av dimensjoner, og jeg vil altså ikke vite av det», skriver han i Klassekampen. For dette valget kan bli vendepunktet.
Morgenbladets gjennomgang i ukens avis viser at den grønne omstillingen uteblir. Siden 2014 har Norge mistet 45 000 arbeidsplasser i oljeindustrien. I sektoren for kraft er veksten skarve 600 jobber. Selv om et flertall av de tidligere oljearbeiderne nå er i jobb i andre sektorer, er det ikke på grunn av nye arbeidsplasser innen fornybar energi eller grønn teknologi. De nye jobbene skapes blant annet i det offentlige, i bygg og anlegg, innen varehandel og turisme. Den delen av norsk økonomi som har hatt sterkest vekst de seneste årene, er boliginvesteringer. Heller ikke forskningsmidlene er dreid kraftig over til grønn omstilling. Tall fra det internasjonale energibyrået IEA viser at fra 2014 til 2016 var statens bevilgninger til både oljeforskning og fornybar energi ganske uendret.
Olje- og energiminister Terje Søviknes mener det er «mange naive folk som svirrer rundt i Oslo» og er kritiske til oljenæringen og ny oljeleting. Han finner flere likesinnede, fornuftige folk på Vestlandet, som skjønner at olje betyr velstand og arbeidsplasser.
Det er riktig at oljenæringen har vært viktig for Norges velstand, at den finansierer velferdsstaten. Men det er direkte naivt å tro at det vil være slik i fremtiden også. Faktum er at videre ensidig satsing på olje er et høyrisikospill vi ikke bør utsette hverken velferdsstaten eller kloden for. Det er uansvarlig. Vi må omstille Norge fra en svart til en grønn økonomi nå, mens vi fremdeles har råd til det. Det er ikke bare et moralsk riktig valg, det er også den beste investeringen vi kan gjøre for våre barn og barnebarn.
Erna Solberg og dagens regjering har sviktet klimasaken. Derfor må regjeringen byttes ut. Vi må få en ny rødgrønn regjering, et Ap som kontrolleres av en stor grønn blokk. Til det trenger vi klimapartiene SV, MDG og Rødt. Bare da kan Norge få til det nødvendige grønne skiftet.
Idet Morgenbladet går i trykken, venter to orkaner til ute i Atlanterhavet, Katia og Jose. Katia er ventet å treffe Mexico-kysten når som helst.
ABJ