Ingrid I. Willoch var på reise i Israel sammen med sin søster og hadde søkt skygge under et akasietre. Hun hørte ikke rovdyret nærme seg bakfra.
– Vi var i naturparken Ein Gedi, et nydelig sted, men det er jo varmt i Israel, så vi fant skygge på en benk litt nedenfor en liten foss, den kommer fra kilden som gjør stedet til en oase. Vanligvis er det folksomt i denne naturparken, men mandag var det ingen der hvor vi satt og hvilte, ja, selv jeg holdt på å sovne under akasietreet, forteller Willoch. Hun var stortingsrepresentant for Høyre fra Vestfold fra 1981 til 1993, og som leder av rovviltnemnda i Akershus, Oslo og Østfold 2004–2008 var hun sterkt imot felling av ulv.
– Plutselig kjente jeg noe som gjorde veldig vondt i baken, eller egentlig nederst i korsryggen. Jeg spratt opp og skrek til søsteren min: «Jeg ble bitt!» Jeg snudde meg i en fart, og der sto en kjempesvær bikkje, den så ut som en schäfer, men mye tynnere og med et spissere fjes, og den hadde ikke halsbånd.
– Løp dere, eller angrep dere beistet?
– Søsteren min stupte ned i vesken for å få frem fotografiapparatet, men da hun hadde fått det opp, hadde ulven lusket lydløst bort.
Plutselig kjente jeg noe som gjorde veldig vondt i baken, eller egentlig nederst i korsryggen.
— Ingrid I. Willoch, stadig ulveforkjemper
Teologiske konsekvenser. I Bibelens landskap var det som kjent mye sau og lam, og blant rovdyr nevnes særlig løve, men også ulv. Motsatt av hva tilfellet er i Norge, var imidlertid hyrde og gjeter alminnelige yrker, i både gammel- og nytestamentlig tid. Det står å lese hos profeten Jesaja, kapittel 11, vers 6, om tiden etter Messias' komme:
Da skal ulven bo sammen med lammet
og leoparden legge seg hos kjeet.
Kalv og ungløve skal beite sammen
mens en smågutt gjeter dem.
Ulvens oppførsel mandag må derfor sies å styrke det jødiske syn på Jesus fra Nasaret, altså at han ikke var Messias – så meget desto mer, ettersom Ingrid I. Willoch bare er én av mange som den siste tiden har fått føle ulvekjeften.
Tre barn bitt. Israelske myndigheter advarer mot telting i ørkenen i Judea, ifølge The Guardian, som siterer den israelske avisen Haaretz. Fra mai til september er det rapportert ti tilfeller av ulv som biter menneske i dette området, og bare i nasjonalparken Ein Gedi ble tre barn bitt helgen før Willochs opplevelse på benken under akasietreet.
– Vi gikk ned til inngangen, og ved billettkontoret og souvenirsalget så vi bilder av dyrene i parken. «Der er den hunden!», ropte min søster. Vi trodde jo at det var altfor varmt for ulv der. Men det viste seg at det var flere ulver i nasjonalparken, og da jeg fortalte om bittet, ble det oppstandelse blant dem som jobbet der.
– Har hendelsen endret ditt syn på ulv i Norge?
– Nei, naturligvis ikke. I rovviltnemnda for Østfold, Oslo og Akershus hadde vi sammen med nemnda i Hedmark ansvar for ulvene, og jeg opplevde enkelte fra Senterpartiet som vel så aggressive som ulven i Israel. De ville utrydde, mens jeg synes nå, som den gang, at det er stas at vi har løver og tigre i verden, og at det skulle bare mangle at ikke vi også bidrar til artsmangfoldet.
– Men her har du med all mulig tydelighet fått bevis for at ulven går på mennesker.
– Ja, men den var ikke særlig flink til det. Den gikk på meg der hvor jeg var beskyttet av spilene i ryggen på benken, det var bare en ti-femten centimeters åpning for ulven å bite gjennom, sier Ingrid I. Willoch, vel hjemme.