Aktuelt

– Nærmere atomkrig enn på lenge

Nobelprisen til Ican kan få blandede konsekvenser for kampen mot atomvåpen, ifølge forskeren Målfrid Braut-Hegghammer.

The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (Ican) ble fredag tildelt Nobels fredspris for 2017. Organisasjonen, eller kampanjen, ble etablert i 2007, og har tilslutning fra nærmere 500 organisasjoner i over 100 land. Den har hovedkontor i Genève. Nobelkomiteen belønner Ican for «banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen», altså kjernefysiske våpen.

Les Nobelkomiteens begrunnelse her.

Ican var pådriveren for et vedtak i FNs generalforsamling 7. juli i år, da 122 sluttet seg til en traktat som forbyr atomvåpen. Norge, og heller ingen andre Nato-land, stemte for. Ingen av de ni kjente atommaktene stemte for traktaten, som ble åpnet for signering den 22. september. Så fort avtalen er ratifisert av minst 50 land, er den gyldig. Traktaten, som forbyr å utvikle atomvåpen, er juridisk bindende for dem som ratifiserer den.

Ingen av atommaktene, og heller ikke land som sannsynligvis er i ferd med å utvikle atomvåpen, har signert eller vil signere traktaten.

– Dette er en pris i Alfred Nobels ånd, men det er uklart om Ican og forbudet vil føre til reduksjon av kjernevåpen. Forbudet tar sikte på å skape en norm, som støttespillerne håper vil spre seg. Men dette skjer i en verden der flere land står på nippet til å produsere nye kjernefysiske våpen, sier Målfrid Braut-Hegghammer.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken Unclear Physics. Why Iraq and Libya Failed to Build Nuclear Weapons. Hun peker på at Nord-Korea etter alt å dømme er i ferd med å bli en atommakt.

– Vi er nærmere en atomkrig enn på lenge. Min bekymring når det gjelder forbudstraktaten, er hvordan den forholder seg til det eksisterende arbeidet mot ikke-sprednings-arbeidet, sier Braut-Hegghammer.

NPT. Det viktigste arbeidet for å begrense spredning av atomvåpen skjer innenfor rammen av Traktaten om ikkespredning av kjernefysiske våpen (NPT), som trådte i kraft i 1970, og hvor 191 land er medlemmer, inkludert de eldste atommaktene. Men Pakistan, India, Israel og Nord-Korea har ikke signert denne traktaten. Den overvåkes av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som mottok Nobels fredspris i 2005.

– Det eksisterende forbudsregimet er under mye sterkere press enn noen gang, sier Braut-Hegghammer, som er bekymret for at USA under president Donald Trump, kan komme til å trekke seg ut av arbeidet for ikkespredning av atomvåpen. Han truer blant annet med å trekke USA ut av den historiske atomavtalen med Iran, som ble inngått i juli 2015.

– Vi kan komme til å gå inn i en tid med større splittelse i arbeidet for å hindre spredning. Dermed kan nobelprisen og forbudstraktaten få blandede konsekvenser, sier Braut-Hegghammer.

Ordkrig. Braut-Hegghammer skrev i Morgenbladet allerede i mars i år at Nord-Korea forbereder seg på atomkrig ved å utvikle raketter som når stadig lenger, samtidig som USA har valgt en konfronterende linje overfor Nord-Korea. Siden da har spenningsnivået mellom de to landene økt kraftig.

Og det har ikke lyktes med diplomatiske fremstøt for å dempe konflikten.

– Fredsprisen vil ikke bremse konflikten knyttet til Nord-Koreas kjernevåpenprogram, sier Målfrid Braut-Hegghammer.

Mer fra Aktuelt