President Donald Trump er ikke virkelighets-tv, han er virkelighet. Tirsdagens kunngjøring om at USA trekker seg ut av atomavtalen med Iran, er trolig den mest alvorlige avgjørelsen presidenten har tatt så langt. Konsekvensene kan bli konkrete, og vidtrekkende, for hele verden.
Hvorfor gjør han dette? Kanskje er det en trassig finger mot Barack Obama, nok et steg på veien mot å rive ned alt forgjengeren bygget opp. Det er i hvert fall vanskelig å forstå de uttalte begrunnelsene. Trump hevder Iran ikke etterlever avtalen. Det er beviselig feil, så langt det går an å bevise. Både amerikansk og europeisk etterretning melder at Iran har fulgt opp kravene om å stenge ned mesteparten av sitt atomprogram, det samme sier inspektørene i IAEA.
Trump mener avtalen ikke begrenser Irans atomprogram i stor nok grad, og at avtalen er for kortvarig. Men selv om avtalen ikke er perfekt, gir det liten mening å si den opp nå og gi iranerne mulighet til å fjerne alle begrensninger på eget atomprogram, uten å ha noe alternativ å komme med.
Til sist mener Trump avtalen ikke stanser Irans krigføring i nabolandene. Dette har han langt på vei rett i. Iran driver krig, enten direkte eller gjennom stedfortredere i både Jemen og Syria. Avtalen har ikke stanset dette. Men den har i det minste gjort det vanskeligere for Iran å få atomvåpen i verktøykassen.
Trump har gitt etter for logikken hos lederne hos Irans erkefiender Israel og Saudi-Arabia, og hos flere i egen administrasjon: Hardt økonomisk press og trusler om militær makt er det eneste som kan tvinge Irans atomprogram og til sist hele regimet i kne. Samme logikk, og mange av de samme personene, sto bak da USA invaderte Irak i 2003. Resultatet av invasjonen ble hverken stabilitet eller demokrati, men at USA styrket Irans maktposisjon i Irak og hele Midtøsten. Om Iran nå gjenopptar sitt atomprogram, og faktisk skaffer seg atomvåpen, kan et angrep fra USA eller Israel bli resultatet. Donald Trump sier han ikke vil inn i en ny krig i Midtøsten. Denne uken har han gjort en ny krig mer sannsynlig.
For Europa, og Norge, er det ikke atomavtalen med Iran, men avhengigheten av USA som er blitt en dårlig avtale. Fra klima til handel til sikkerhet har USA vist seg som en upålitelig partner. Men det er ingen naturlov at USA får diktere hvordan internasjonale avtaler skal lages og etterleves. Europa kan stå imot.
Rent teknisk har USA nå gjeninnført sanksjoner mot internasjonale selskaper som handler med Iran. Disse vil også ramme europeiske selskaper som også opererer i USA, hvis amerikanske myndigheter ikke gir dem unntak fra sanksjonene. EU kan oppmuntre europeiske selskaper til å fortsette handelen med Iran, og motarbeide de amerikanske sanksjonene, både juridisk og økonomisk. Om Donald Trump vil ha krig, la ham få handelskrig. Det er fortsatt mulig å redde atomavtalen med Iran, og redusere faren for enda en krig i Midtøsten.
IAI