I seks tiår har David Goldblatt, som gikk bort denne uken, fotografert landet sitt – Sør-Afrika – kontinuerlig. Ved å vise frem de ulike bestanddelene av urettferdigheten og la betrakteren selv lade fotografiene med mening, har Goldblatt skapt et portrett av Sør-Afrika som er uten sidestykke i moderne fotografi. I våres viste Pompidou-senteret i Paris et stort retrospektiv av Goldblatts arbeid, og det var påfallende å se hvordan den institusjonaliserte segregeringen og rasismen tok form, i menneskene, i relasjonene deres, i landets infrastruktur og arkitektur. Hvor total og forferdelig den var. Nylig ble alle Goldblatts negativer solgt til Yale-universitetet i USA, mens hele hans arkiv skal digitaliseres i Sør-Afrika og gjøres tilgjengelig for offentligheten gratis. Slik vil medmenneskeligheten i Goldblatts bilder stå som et monument når man skal bygge veien videre fra den britiske imperialismens ruiner. Det sies at historien skrives av seierherrene. Men hvordan skal man klassifisere en historie om apartheid i Sør-Afrika skrevet av en hvit mann hvis livsprosjekt var å vise hvor grusomt det hvite styret var?