Aktuelt

Fem år med Solberg har gitt landet seks regjeringspar

Våre grunnlovsfedre ønsket ikke familiebånd i kongens råd. Men Per Sandberg er ikke den eneste i regjeringen med en ektefelle «på jobben».

Per Sandberg lot være å melde fra om ferieturen til Iran, selv om den utgjorde en sikkerhetsrisiko. Det kan ha sammenheng med at han ikke ønsket at hans fraseparerte kone Line Miriam Sandberg skulle få vite om turen. Hun er nemlig statssekretær for eldreminister Åse Michaelsen.

Allerede da eidsvollsmennene skrev under Grunnloven i 1814, hadde den med en bestemmelse om at regjeringen burde unngå familiebånd:

Fader og Søn, eller to Brødre maae ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.

Altfor mange år senere, da loven åpnet for at også kvinner kunne få slike verv, ble det lagt til at det samme forbudet skulle ramme ektefeller. Men for statssekretærer er det fritt frem.

Godtar mye.

Man kan tilgi eidsvollsmennene at de ikke skrev noe om statssekretærer. De er nemlig en moderne oppfinnelse: Det var regjeringen Gerhardsen som innførte posten i 1947. Burde Grunnloven oppdateres for å stille like strenge krav til statssekretærenes familiebånd?

– Det er et relevant spørsmål. Statssekretærene er i realiteten junior- eller viseministre, sier Eirik Holmøyvik, førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på Grunnlovens historie og har blant annet gitt ut Tolkingar av Grunnlova. Om forfatningsutviklinga 1814–2014.

– Den andre siden av saken er at vi ikke er så strenge på habilitetsregler i Norge. Vi godtar ganske mye, både i politikken og ellers, sier han.

Vi godtar ganske mye, både i politikken og ellers.

—   Eirik Holmøyvik

Da statssekretærordningen ble innført, var det bare noen av departementene som hadde dem, og bare en i hvert departement. Siden den gang er det blitt mange flere. Justisdepartementet, for eksempel, har fire statssekretærer og en politisk rådgiver. Statsministeren har seks statssekretærer. Alle er å finne under tittelen «øvrig politisk ledelse» på departementets hjemmesider. Holmøyvik bekrefter at statssekretærene har fått mer makt og innflytelse siden de første tiltrådte i 1947.

– Statsrådene leder stort sett hvert sitt departement, men i mange departementer er oppgavene så mange at statssekretærene er fungerende «sjefer» for hvert sitt område. Om statsråden ikke er til stede, er det statssekretærene som styrer.

Mange relasjoner.

Sandberg ikke den eneste statsråden som er gift med en statssekretær: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) er gift med Lars Jacob Hiim, statssekretær i Kommunaldepartementet.

Om vi regner inn statssekretærer og politiske rådgivere i kollegiet, har fem år med Solberg-regjeringen gitt landet en rekke slike «inngifte», i kortere eller lengre perioder:

  • Per Sandbergs to statssekretærer i Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik og Veronica Isabel Pedersen, ble kjærester i løpet av sommeren i år. Statsministerens kontor sier til NRK at det ikke finnes skriftlige regler for dette, men at praksis innebærer at en av dem må bytte departement. Det har ikke skjedd ennå. I statsråd mandag 13. august ble paret utnevnt på nytt som statssekretærer for den nye fiskeriministeren. Statsministerens kontor bekrefter overfor Morgenbladet at rokeringen vil skje i nær fremtid
  • Robert Eriksson ble sammen med sin politiske rådgiver Ulrikke Holmøy (Frp) mens de begge var i Arbeidsdepartementet.
  • Maria Jarmann Bjerke er statssekretær i Helsedepartementet. Hennes ektemann Jens Frølich Holte har samme rolle i Utenriksdepartementet.
  • Cecilie Brein-Karlsen i Finansdepartementet er gift med Vidar Brein-Karlsen, tidligere i Justisdepartementet.
  • Sigbjørn Aanes, som var statssekretær ved Statsministerens kontor, er gift med Maria Hoff Aanes, som var statssekretær i Barne- og familiedepartementet.
  • Catharina Munthe måtte slutte som statssekretær i Kulturdepartementet fordi hennes ekteskap med daværende Oslo-ordfører Fabian Stang førte til for mange problemer med habilitet. Stang ble senere statssekretær i Justisdepartementet.

Henger igjen.

– Grunnlovens regler om regjeringen og statssekretærer er helt klart modne for revisjon, sier Eirik Holmøyvik.

---

Andre relasjoner

Det finnes også familiebånd mellom den utøvende og lovgivende makt:

---

Han forteller at utenlandske kolleger blir overrasket når han forteller dem hvor store deler av regjeringens myndighet som ikke er «kodifisert», altså skrevet inn i Grunnloven. For eksempel er det ikke klart hvilken status regjeringskonferansene har eller om regjeringens saksdokumenter, de såkalte r-notatene, egentlig kan unndras offentlighet. Det er blitt en etablert praksis på disse områdene, men få av reglene er prøvd rettslig.

– Grunnloven henger generelt igjen når det gjelder regjeringen. Reglene om for eksempel Stortinget og menneskerettighetene er oppdatert, men reglene om regjeringen er knapt oppdatert siden 1814, rett og slett fordi det ikke finnes regler om regjeringen, sier Holmøyvik.

Årsaken er at Grunnloven ble skrevet for å regulere det som skjer i statsråd. Etter innføringen av parlamentarisme er det ikke lenger kongen som tar beslutningene.

Skjærsild. Statssekretærenes limboposisjon – politisk utnevnt, men uten noen fastspikret rolle – gir enkelte merkelige utslag.

– Her har vi politikere som i praksis styrer deler av et departement, men ikke kan holdes konstitusjonelt ansvarlig. De kan heller ikke utsettes for mistillit, for det gjelder bare regjeringen og regjeringens medlemmer, sier Holmøyvik.

Da er det kanskje ikke så overraskende at nettopp manglende tillit til en statssekretær ble dråpen som fikk begeret til å flyte over – og kostet statsråd Sandberg jobben.

Rettelser: Det ble litt mange navn og departementer å holde styr på i denne saken. En tidligere versjon byttet om på departementene til Hiim og Hauglie. En annen versjon oppga at Jens Frølich Holte var i Justisdepartementet. Det riktige er Utenriksdepartementet. En tredje versjon omtalte stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde som datter av Ingvil. Det stemmer ikke.

Mer fra Aktuelt