Aktuelt

Frankrike blir som oss

Franskmenn skal omsider gjøre som resten av Europa: Trekke skatten rett fra lønnen.

Tirsdag satte Frankrikes statsminister Édouard Philippe endelig punktum for en 70 år lang debatt: Fra nyttår skal franske arbeidstagere betale inntektsskatt ved at arbeidsgiverne trekker summen fra lønnen. De fleste andre lønnsmottagere i Europa, med unntak av sveitserne, betaler skatt på denne måten. Nå skal også Frankrike inn i folden.

Men det skjer etter mye motstand, utsettelser og politisk tautrekking. Kritikerne mener en slik skattebetalingsmetode er et brudd på personvernet.

Ordningen bryter med retten til å motsette seg arbeidsgivers innsyn i folks privatøkonomi, hevder for eksempel Jean-Luc Mélenchon, leder av partigruppen La France insoumise, den ledende venstre-opposisjonen. «Det er ikke akseptabelt å lage denne formen for inkvisisjon», sa han til tv-stasjonen BFMTV.

Frankrike har ingen offentlig tilgjengelige skattelister, som i Norge. Og lønnsmottagere betaler i dag inntektsskatt på etterskudd ved å sette av penger og selv betale inn skatt hver måned, hvert kvartal eller hvert halvår. Slik har det vært siden 1948. Omtrent like lenge har diskusjonen pågått om å innføre trekk fra lønnen.

Sosialisten François Hollande lovet en slik endring i valgkampen i 2012, og fikk som president igjennom et vedtak i parlamentet i 2015 om at nyordningen skulle innføres fra 1. januar i år. Men så kom presidentvalget, hvor Hollande ikke en gang var kandidat til en andre periode, og Emmanuel Macron arvet vedtaket og reformen.

Hans regjering utsatte gjennomføring til 1. januar 2019, og har brukt 195 millioner euro på et pilotprosjekt for å identifisere tekniske problemer. Alt så ut til å være i rute inntil ryktene begynte å gå for et par uker siden om at Macron ville ha ytterligere utsettelse. Under et besøk i Finland i forrige uke sa Macron at han trengte svar på flere spørsmål før han ga grønt lys. Men i et tv-intervju tirsdag fastslo hans statsminister at reformen vil bli gjennomført.

Tross kritikken fra ytre venstre og fra deler av arbeidsgiverstanden, som nå må ansette flere folk på lønningskontorene, så er dette en populær skattereform. 60 prosent av de spurte er for at den gjennomføres. Og på sikt vil den ventelig føre til effektivisering og økte inntekter i statskassen.

Macron kan saktens trenge oppslutning om sin politikk. Tirsdag utpekte han to nye statsråder etter den populære miljøvernministeren Nicolas Hulot og etter idrettsminister Laura Flessel, som nå granskes for skatteunndragelser. Flessel, som er tidligere olympisk mester i fekting, er erstattet av en tidligere verdensmester i svømming, Roxana Maracineanu. Mens François de Rugy, en dreven politiker med lang fartstid i partiet De grønne, erstatter Hulot, som var mest kjent som aktivist og programleder på tv før han ble statsråd, og som aldri fikk noe stort politisk gjennomslag.

Macron selv sliter på meningsmålingene. Gjennomsnittet av målinger i august viser at 34 prosent mener han gjør en god jobb, ned med fem prosentpoeng fra juli, ifølge avisen Journal du Dimanche.

Macron solte seg i glansen av det franske fotballagets VM-triumf i Russland i juli. Men få dager senere kom det frem at en av hans betrodde menn, livvakten Alexandre Benalla, hadde opptrådt i politiuniform og dengt opp to demonstranter i Paris 1. mai. Benallas oppførsel ble varslet til Élysée-palasset, som suspenderte ham i to uker. Først da saken ble offentlig kjent, ble Benalla anmeldt og sparket fra jobben ved presidentens kontor.

Macron fikk også hard medfart av franske kommentatorer og politiske motstandere etter en uttalelse i Danmark i forrige uke. I en tale priste han den danske velferdsmodellen og danskenes tilpasningsdyktighet, som ikke akkurat lignet «gallerne som stritter imot endring». I Finland, neste stopp på utenlandsreisen, forsikret han om at han elsker Frankrike og det franske folk, og at uttalelsen om deres gjenstridighet var ment humoristisk, i tråd med fransk tradisjon for selvironi.

Enkelte kommentatorer mener imidlertid at Macrons uttalelse i Danmark var nøye uttenkt for å bane veien for det som venter senere i høst, nemlig pensjonsreform og endringer i sykelønn og arbeidsledighetstrygd for å kutte i statens kostnader. Da er det duket for gjenstridige gallere på gater og streder – nok en gang.

Mer fra Aktuelt