---
Doktoren svarer
Sara Vambheim
Disputerte 11. november ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen Sex differences in pain, fear of pain and placebo analgesia.
---
– Du har forsket på placeboeffekten for smerte, og her er det jommen forskjeller mellom menn og kvinner?
– Ja, vi har både gjennomført et eksperiment og laget en oversiktsartikkel over hva forskningen ellers sier om kjønnsforskjeller i placeboresponsen.
– Hvordan foregikk eksperimentet?
– Vi brukte en spesiell maskin som vi festet på underarmen til deltagerne. Den gir smerte i form av varme. Hver og en fikk 24 slike stimuli i tre tester.
– Ja, det hørtes vondt ut.
– Det er like varmt hver gang, men det er ikke noe poeng at det skal gjøre kjempevondt. Forsøkspersonene måtte avgi smerterapport på en skala fra 1 til 10, der 10 er høyest tenkelige smerte, og på det verste nådde de opp til 5 på denne skalaen. I tillegg målte vi EEG, altså hjerneaktivitet, for å få et objektivt mål i tillegg til det subjektive.
– Og deretter fikk forsøkspersonene placebo-medisin før dere målte igjen?
– Ja, de fikk to kapsler med innhold som ikke har noen smertedempende effekt, men det vi fortalte dem, var at de fikk et smertedempende medikament med god effekt på varmesmerte.
– Hva fant dere?
– Menn rapporterte større smertereduksjon etter placebobehandlingen enn kvinner. EEG-målingene viste det samme. Vi fant at dette henger sammen med at det er forskjeller i menn og kvinners stressrespons. Placebobehandlingen reduserte stress mer hos menn, noe som igjen ser ut til å føre til at de opplever mindre smerte. Stress og smerte henger tett sammen.
– Er menn rett og slett mer lettlurte enn kvinner?
– Kanskje er det slik at de har mer tillit til at behandlingen er effektiv, og at dette bidrar til en større smerte- og stressreduksjon. Dette vet vi ikke, men det er mulig å finne ut av det eksperimentelt. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er placebo som er lureri. Placeboeffekten er virkelig, og kan måles både subjektivt og objektivt.
– Hvor store kjønnsforskjeller snakker vi om?
– Effekten var moderat.
– Var funnene overraskende?
– De stemmer bra med hva vi har sett tidligere, og med hva andre har funnet. Som en del av avhandlingen, har vi også skrevet en systematisk oversiktsartikkel over forskning på dette. Vi fant igjen at menn er mer mottagelige for placebobehandling enn kvinner. Det betyr at det er lettere å aktivere placeboeffekter hos menn enn hos kvinner.
– Har dere noen idé om hvorfor?
– En mulig forklaring er psykologiske mekanismer som stress og angst, som kan øke smerter og vice versa. Når stress og angst reduseres, reduseres ofte også smerter. Nervesystemet vårt har en egen evne til å dempe smerter, kalt «det endogene opioide smertehemmende system», som aktiveres av positive forventninger. Placeboeffekten er assosiert med slik aktivering, og negative emosjoner og stress kan dempe aktiveringen. Kanskje er menn mer sensitive for aktivering av det smertehemmende systemet enn kvinner, og at dette forklarer kjønnsforskjellene i placeboeffekten.
– Hva kan dette brukes til?
– De underliggende mekanismene i placeboeffekten kan utnyttes i klinisk sammenheng fordi placeboeffekter kan forsterke effekten av ulike typer behandlinger. Dersom kjønnsforskjellene delvis skyldes høyere nivåer av negative emosjoner, som angst og stress, hos kvinner enn hos menn, kan et økt fokus på stressmestring bidra til å bedre behandlingsutfallet for kvinner. Vi trenger imidlertid mer forskning på hvordan placebo kan utnyttes for bedre behandling. Hittil har forskningen stort sett fokusert på å kartlegge mekanismene bak placeboeffekten.