– Når folk ser hverandre i øynene, forsvinner fienden, og mennesket trer frem

---

Hele norge snakker

Svar på syv spørsmål på morgenbladet.no. Påmeldingen er åpen frem til 1. mai.

Vi matcher deg med en som er uenig med deg i et eller flere spørsmål – og fra ditt nærmiljø eller nabolag så langt det lar seg gjøre. Partene får kontaktinfo og kan bli litt kjent.

Dere møtes på den nasjonale debattdagen lørdag 25. mai klokken 13, på et sted dere avtaler selv eller får foreslått av oss. Vi lager fortløpende journalistikk om møtene rundt om i landet.

---

Det var tidlig morgen og vår 2017, og redaksjonen i Die Zeit satt på sitt daglige morgenmøte i Berlin. Donald Trump hadde ganske nylig inntatt Det hvite hus, og brexit-sjokket satt ennå i de europeiske kroppene. Geert Wilders parti hadde nettopp skaffet seg solid plass i nasjonalforsamlingen i Nederland, og i Frankrike hadde Marine Le Pen gått videre til andre runde av valget – hun kunne faktisk bli president, oppsummerte redaksjonen. De hadde sett sitt eget lands høyrenasjonale parti Alternative für Deutschland (AfD) øke, år etter år. Nå, den påfølgende høsten var det klart for valg. Hvordan skulle de oppfatte disse splittelsene som gikk gjennom Europas befolkninger? Det var som om ordinær politisk journalistikk ikke kunne gripe alle sider ved den nye polariserte virkeligheten.

– Vi så at store deler av samfunnet hadde glemt hvordan man kan kunne snakke med hverandre, sier Philip Faigle, som er redaktør i Die Zeit Online og ansvarlig for Tyskland snakker.

– Vi snakket mye om filterbobler og ekkokamre, altså det sosiale fenomenet at mennesker trekkes mot dem som er like oss selv. At vi ofte blir mer av oss selv på den måten. Så vi spurte oss selv: Er det noe vi, som en medieplattform, kan gjøre noe med? Kan vi omstarte samtalen, spør han.

Den vårmorgenen kom ideen om Deutschland spricht, Tyskland snakker – og om en algoritme som kunne matche mennesker ut fra deres politiske meninger. Hva mener du om bilkjøring i byene? Om innvandring? Om kjøttspising, feminisme, skattepolitikk? Poenget er å møte en du er uenig med: En slags datingtjeneste for meningsmotstandere, med andre ord. Et Tinder for debattanter.

Ny politisk erfaring.

Deutschland spricht skulle bli et tre med mange grener. Die Zeit inviterte med seg elleve andre tyske mediepartnere, og til sammen har disse klart å koble 8000 tyskere til politisk dating.

Norge var relativt tidlig ute. I desember 2017 dro Morgenbladet på besøk til Berlin for å «hente det hjem», og vi har fått NRK, Dagens Næringsliv og Fagbladet med på laget, slik at vi når ut til viktige og ulike befolkningsgrupper.

Det finnes i dag et Österreich spricht (Østerrike snakker), et L’Italia si parla (Italia snakker), et Suomi puhuu (Finland snakker). Det finnes til og med stor og ny avlegger, Europe Talks, som Morgenbladet er med i som eneste norske avis.

– I dag har dere nesten to års erfaring: Har det virket? Har det minsket polarisering på noe vis?

---

[ BLI MED PÅ ]

HELE NORGE SNAKKER

Et samarbeid mellom Morgenbladet, NRK, Dagens Næringsliv og Fagbladet.

---

– Hvis du spør etter vitenskapelig bevis, vil jeg svare ærlig at det vet vi ikke ennå. Nå har vi spurt samfunnsvitere om å gjøre studier av prosjektet for å se om vi kan identifisere effekter av det, og vi er svært spente på resultatene. Foreløpig presenterer vi dette ydmykt: Vi vet bare at vi har bidratt til å skape en ny politisk og sosial erfaring, og vi ser dette som en suksess på egne premisser. Det vi vet, er at vi har brakt tusenvis av meningsmotstandere sammen, og vi har «funn» i form av tilbakemeldinger fra disse. Og 90 prosent av de rapportene vi får inn, sier at møtene har hatt en positiv atmosfære, selv om folk har vært rasende uenige. Det er i seg selv interessant.

– Hva sier folk?

– Den vanligste tilbakemeldingen er noe à la: Jøss, det er mulig å snakke sammen! Folk sier for eksempel: «Jeg forventet en sint, fordomsfull person, men så satte vi oss ned og jeg oppdaget at det var mindre avstand mellom oss enn vi trodde.» En skrev til oss: «For første gang på lenge så følte jeg meg som en borger igjen». En annen sa: «Et øyeblikk der følte jeg at jeg satt sammen med en venn.» Vi hørte fra folk som hadde begynt å snakke og ikke klart å slutte før det hadde gått ni timer. Om folk som sa: «Nå slutter vi å diskutere og spiser en pizza.» Slike ting.

Vi ser dette som et mektig verktøy for empati.

—   Philip Faigle

– Og de ti prosentene, da, hva var det som ikke fungerte positivt?

– Den vanligste skuffelsen var rett og slett at folk ikke fikk en partner. I en rekke tilfeller lyktes vi ikke med å finne noen som bodde nær nok. I noen få tilfeller skjedde det også at folk ikke dukket opp til avtalen.

Høfligheten selv.

– Hva med ting som trusler eller hets? Dette er noe vi har bekymret oss litt for når vi nå skal lansere det i Norge.

– Nei, faktisk ikke. Vi har også problemer med hets og hatprat i Tyskland, men ikke i dette konkrete prosjektet foreløpig. Hele atmosfæren rundt prosjektet har faktisk vært overraskende høflig. Det samme gjelder når for gjennomføringen i Østerrike og Italia, og jeg tror også det gjelder Finland. Denne høfligheten er i seg selv interessant.

– Ja, hvorfor tror du den oppstår? Det høres instinktivt risikabelt ut med en så storstilt mønstring når vi vet at det foregår så mye hets?

– Vi tror dette har med to faktorer å gjøre. Det ene er at folk i dette prosjektet er nødt til å møtes ansikt til ansikt. Det andre er at de må møtes alene. Vi har en sterk tro på dette oppsettet for konversasjon: ansikt til ansikt, en til en. Når du blir presentert for et annet virkelig menneske, med et liv og en historie, er det vanskeligere å være uhøflig eller hate. Du kan mislike partiet han eller hun stemmer på intenst, men så plutselig finner du ut at hun liker fotball, slik du gjør, eller at han har familie og barn, som du har. Vi ser dette samtale-oppsettet som et mektig verktøy for empati. Og det finnes mange vitenskapelige studier som støtter dette. Som viser at dehumanisering kommer av distanse. Når folk ser hverandre i øynene, forsvinner fienden og mennesket trer frem.

Hverdagslivet.

Poenget med Hele Norge snakker er ikke å bli enige, men å takle og tåle uenighet. Hva gjør man om ens egne fordommer viser seg å stemme? Man utsetter seg likevel for den andres meninger og erfaringer.

– Det kom ikke som en stor overraskelse for oss at de mest uenige gruppene var kvinner under 25 år og menn over 65 år. Og her i Tyskland har vi jo historien med øst og vest, og dette slo også ut i dataene. Det var en stor uenighet mellom eldre mennesker av begge kjønn i Øst-Tyskland og yngre mennesker av begge kjønn i Vest-Tyskland. Dette var ikke veldig overraskende, men interessant at det kommer så tydelig til syne. Hva tror du vil skje i Norge?

– Kanskje noen av de samme tendensene, det er en del meningsbrytning mellom yngre kvinner og eldre menn også i Norge. Og vi har mye diskusjon om skillet mellom by og land. Men det ville vært gøy om helt andre tendenser ville vise seg i det norske materialet.

– En av de mest interessante oppdagelsene for oss var hvilket spørsmål som vakte størst kontrovers. Det var ikke spørsmålet om muslimer eller immigrasjon – det var om vi skulle ha høyere skatt på kjøtt. Og det nest mest kontroversielle spørsmålet var om biler skulle være tillatt i de indre delene av byene. Så vi har oppsummert på et tidspunkt at det folk var aller mest engasjert i, var kvaliteten på hverdagen sin. Hvordan skal vi leve? Vil vi spise mindre kjøtt? Hvordan skal vi organisere trafikken vår?

PS: Påmeldingen til Hele Norge snakker skjer på morgenbladet.no. For dem som foretrekker å snakke med en europeisk diskusjonspartner: Les om Europe Talks her.