Oktober 2018: Det er massiv trafikkork på E6. Over 700 privatbiler deltar i en kjør-sakte-aksjon i protest mot over 50 nye bomstasjoner i Oslo.
Bak initiativet står Cecilie Lyngby og Facebook-gruppen hun administrerer, «Ja til miljø, nei til økte bompenger». Etter hvert griper politiet inn i trafikkstansen, beslaglegger førerkortet til Lyngby og gir henne senere valget mellom 9000 kroner i bot eller 18 dager i fengsel. Men den nye bilaksjonisten har markert seg, og facebookgruppen hennes får nesten 20 000 nye medlemmer. Senere får hun også førerkortet tilbake.
På fortauet ved siden av de saktekjørende bilene denne ettermiddagen i oktober, står en gruppe gråhårede og syngende demonstranter. Det er Besteforeldrenes klimaaksjon, ikledd sine karakteristiske røde hatter, samlet rundt en liten rød, elektrisk Buddy. Elbilen tilhører Gro Nylander, for mange kjent som lege og ammeforkjemper. I 2016 ble Nylander utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for et levd liv i ammingens tjeneste, men de senere år har sluggeren byttet beite fra kvinnekroppen til vår kokende klode.
«Bomring – 1000 takk», står det på besteforeldrenes paroler. «Bomring – 1000 takk» roper de taktfast. «Nå går de gamle hjem», synger de kjørende aksjonistene etter dem, i det de pakker sammen og går.
Snakke sammen.
– Ja, Cecilie. Vi skal bli venner og forstå hverandre, nå, sier Gro Nylander.
Dette er første gang de to motstanderne møtes ansikt til ansikt. På andre siden av kjøkkenbordet i Nylanders hjem på Høvik i Bærum, sitter Cecilie Lyngby.
For bilen vekker sterke følelser i Norge. I Morgenbladets prosjekt Hele Norge snakker (se faktaboks) er bilen identifisert som et av de mest splittende temaene nordmenn kan diskutere.
Den samme erfaringen hadde den tyske avisen Die Zeit da den gjennomførte det originale konseptet, Deutschland spricht. Det var ikke spørsmål om innvandring som var mest betent – nei, det var det bilkjøring som var, riktignok etter kjøttspising.
For noen er bilen en absolutt nødvendighet i den daglige streben for å få livet til å gå rundt, for andre ren staffasje, penisforlenger og statussymbol. Andre igjen har den nærmest som et siste familiemedlem. Hva er det med denne transportmetoden som splitter og engasjerer sånn? Kan ikke alle reise kollektivt, slik at man slipper disse demonstrasjonene – og motdemonstrasjonene? Er det rett og slett blitt for dyrt å være bilist i Norge?
– Ja, absolutt. Min kamp startet i mai 2017, da jeg leste at bomringtakstene skulle gå opp til 60 kroner for én passering med dieselbil i rushtiden. Det er veldig, veldig dyrt, til en slik grad at jeg følte at jeg ikke hadde råd til det. Da startet jeg denne facebookgruppen mot økte bompenger. Vi mener taksten var mer enn bra nok slik som den var, og i alle fall ikke skulle økes ytterligere, sier Cecilie Lyngby.
Biler kan gjerne være kule og samtidig gå på hydrogen eller elektrisitet, altså.
— Cecilie Lyngby
– Argumentasjonen din minner meg litt om debatten vi tidligere hadde om sigarettene. Jeg har jobbet med røykende gravide og i Tobakkskaderådet i mange år, og røykernes argumentasjon var alltid ryggende: Det er klart vi ikke skal røyke i huset når det er barn til stede, og så skulle de ut på verandaen når de trengte en blås. De hadde til og med en gruppe som het «Hensynsfulle røykere». Argumentene var på vikende front inntil røykeloven kom og alle, nesten uten unntak, ble veldig glade for det. Sånn kommer det til å bli med fossilbiler også, tror jeg, svarer Gro Nylander.
Og slik går samtalen dem imellom: frem og tilbake, argument mot argument. Tidvis kan det gå en kule varmt, og de to debattantene kan vel og ofte bli oppgitt over motstanderens argumenter – men debatten mellom Cecilie Lyngby og Gro Nylander har en gjennomgående sivilisert og nesten påtatt vennlig tone.
Demokratiske bompenger.
Og det er nettopp det som er Hele Norge snakkers mening og mål: å skape en plattform for den grundige samtalen, sammen med en man kanskje er rivende uenig med om det meste. Vil man klare å finne felles grunn, vil man lære noe ved å få saken belyst fra andre perspektiver enn sitt eget, eller er hele greia fåfengt?
CL: – Jeg har fått den regla om røykeloven mot meg tidligere, men jeg synes ikke den kan sammenlignes med dette spørsmålet. Vi betaler bompasseringer, drivstoffavgift og årsavgift, du kan jo begynne å regne på det. Bilistene betaler mer enn nok for veiene, samtidig som utslippene blir renere og renere.
GN: – Men i Norge har vi politisk flertall for at bilistene skal beskattes. Enten det er veiene, bilavgift, bensin eller kjøp av ny bil, så er det bare sånn det er, og slik politikerne har bestemt. Og selv om det kan være strevsomt til tider, ønsker vi oss jo demokrati. Under bompengeaksjonen deres i høst, ville vi vise at det ikke bare var dere som var ute og gikk. Vi var der for hele den stille majoriteten som ikke løfter stemmen.
CL: – Ja, det er jo folket som bestemmer i et demokrati. Og etter at jeg startet denne gruppen, har jeg lest veldig mye om samferdsel og bompenger, og funnet ut at veldig mye foregår bak lukkede dører. Nå som vi er en landsdekkende gruppe, kan vi delta i høringer og snakke på vegne av dem som mener bilkjøring er blitt for dyrt. Og det er veldig personlig hva som er dyrt og ikke.
GN: – Jeg forstår veldig godt at det for mange er en stor økonomisk belastning å kjøre bil. Om du har dårlig råd, barn i forskjellige barnehager og må forbi flere bommer, er det veldig lett å forstå at den bitterheten bruser opp. Derfor kan graderte bompenger også være en god løsning. Men samtidig er det sånn at bompengepolitikken nytter. I dagens Aftenposten står det at det var 16 millioner flere kollektivpåstigninger i Oslo og Akershus i 2018 enn det var i 2017. Og som lege er jeg opptatt av helse, og i byen er luften ikke som den burde være, med barnehager og skoler som ligger kliss inntil veldig trafikkerte veier.
La meg snakke! Assosiasjonene går til det nyindustrialiserte Londons smog, der den grå fabrikkrøyken dannet et tungt og giftig teppe over byens innbyggere. Riktig så ille er det heldigvis ikke i det moderne Oslo, men Bedre Byluft, som måler luftkvaliteten i hovedstaden, sendte ut varsel om høy grad av luftforurensning 11 dager på rad i april i fjor. Det innebærer «betydelig helserisiko» for blant annet astmatikere. I en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2016, skrevet på oppdrag fra Statens vegvesen, anslås det at «det hvert år i Oslo dør 185 mennesker for tidlig på grunn av svevestøv».
CL: – Men det har ikke noe med bompenger og bilistene å gjøre. Overgangen til elbil var godt i gang før økningen i bompengeprisene i mai 2017. Argumentene til for eksempel MDG om «lille Thomas på Grünerløkka som dør av luften» er litt sleipe, for jeg tenker at du ikke bør bo i sentrum om du har et så sykt barn. Planen om en vei rundt Oslo sentrum har ligget i skuffen siden 1993. Hadde den blitt bygget, hadde vi redusert trafikken med 30 prosent. Den veien kan det gjerne være bom på. Men når veien er finansiert, må bommen vekk.
GN: – Så du er enig i bompenger, bare det gjøres på en god måte?
CL: – Ja, det er nettopp det jeg prøver å si! Det holdt med 30 kroner, men da de nå økte til 60 kroner, kom bilistenes aggresjon. Politikerne burde tatt det mye saktere og fått folket med seg. Høye bompenger redder ikke lille Thomas.
GN: – Men nå er det en gang slik at det er blitt renere luft i Oslo de siste årene. Medisinen vet at barn med astma og pasienter med kols blir mye dårligere med høy luftforurensning. Og det blir det når mange biler kjører i Oslo.
CL: – Ja, da snakker du om svevestøv, og det kommer også fra elbilene.
GN: – Svevestøv er bare en av mange ting, men der er jeg enig med deg.
CL: – Og NOX – nitrøse gasser – er det ikke særlig igjen av. For bilene er blitt så mye renere.
GN: – Kan jeg få snakke ut?
CL: – Vi er jo så engasjerte. Vi har så mye å si, begge to! Les også: Finnes bilen i fremtiden?
Den forbaskede Teslaen
. Her har Cecilie Lyngby helt rett: Det er to meget engasjerte kvinner som møtes denne onsdagen. Avisens spalter tillater ikke en fullstendig gjengivelse av samtalen som utspilte seg denne morgenen i Bærum, men nå passer det uansett fint med en liten pause i det samtalen dreier seg inn mot den av noen forhatte, av andre forjettede bilen: Tesla.
Nordmenn elsker Elon Musks biler. Tidligere i år kom det tall på at hver tredje bestilte Tesla Model 3 på det europeiske markedet ville bli sendt til Norge. I skrivende stund (12. mars) er det registrert 1644 nye Teslaer i Norge bare, i mars, og ifølge nettstedet Teslastats.no er det nå over 33 000 registrerte biler av det meget dyre merket.
Sånn, tilbake til damene.
GN: – Du har helt rett i at alle biler skaper svevestøv, men elbilene er jevnt over mye mindre og mye lettere og lager mindre svevestøv.
CL: – Teslaen er jo ikke lettere.
GN: – Nei, og etter mitt skjønn er Teslaen nesten en ulykke for Norge. Jeg har en liten Buddy i tillegg til en hybridbil. Vi fikk den veldig tidlig, blant de første, tror jeg. I starten syntes folk at elbil var litt pussig og litt artig. Men da Teslaen kom, som var stor, tung, rask og lekker …
Jeg forstår at bilen, for mange, har en egenverdi.
— Gro Nylander
CL: – Og for de rike.
GN: – Ja. Da kom janteloven og misunnelsen inn, elbil ble for de rike, og det var uheldig, tenker jeg. På den annen side vant de jo over en del bilentusiaster til el.
CL: – Men er du en alenemor med 400 000 i årslønn og to barn, er det ikke sikkert du har tid til å reise kollektivt, ei heller mulighet til å kjøre elbil. Disse historiene har jeg utrolig mange av, og det var det som tente engasjementet mitt. At de, som ikke har noe annet valg enn å bruke bilen, må betale like mye som vennene mine med Tesla, stort hus og gode jobber, gjør dagens bompengeordning veldig urettferdig.
GN: – Men det er jo bedre for miljøet at de kjøper en slik status-elbil, heller enn en stor SUV. Jeg synes det virker som at du setter lommeboken foran klima og helse.
CL: – Nei, det er jo ikke det jeg sier. Vi jobber mot bompengene fordi vi synes det er for dyrt. Og vi sier ja til miljø, som betyr omgivelser. Det er i dag omgitt av bomringer, og mange føler seg sperret inne. Det handler også om at menneskene rundt meg har det bra, og ikke har økonomiske problemer. Stress er kjempefarlig for helsen din.
GN: – Da synes jeg du trekker miljøbegrepet litt langt i forhold til hva folk flest mener med det, for da kan du snakke om alt mellom himmel og jord.
Morgendagen.
Og det er kanskje akkurat det kvinnene vil gjøre, snakke om alt mulig. Det glødende engasjementet kan ingen ta fra dem, så passende nok runder vi denne seansen av med å snakke om fremtiden. Hvordan skal Lyngbys barn og Nylanders barnebarn komme seg rundt? Innebærer fremtiden fossilbiler, eller er det et mål at alle skal kjøre elbil, eller, Gud forby, noe helt annet?
CL: – Litt uavhengig av om de er fossile eller elektriske, tror jeg bilene utvikles slik at de blir renere og renere. Fremtiden vil ha andre typer biler enn elbiler.
GN: – Om 30 år er nok privatbilismen langt på vei borte og karbonutslipp er så høyt avgiftsbelagt at selv om du bare tenker økonomi, vil det ikke lønne seg å ha sånne biler. Men kanskje man finner gode løsninger der flere deler bil.
– Har bilen en egenverdi, eller er den et slags nødvendig onde?
CL: – Det er nok individuelt, og for noen er den et nødvendig onde. Personlig elsker jeg fart og spenning, både på sjøen og på veien. Men biler kan gjerne være kule og samtidig gå på hydrogen eller elektrisitet, altså.
GN: – Noe av det deilige med bil, er at når du setter deg inn i din egen bil, så er du på en måte hjemme og slapper av. Det er en følelse man ikke får når man reiser kollektivt. Så jeg forstår at bil for mange har en egenverdi.
CL: – Jeg elsket å kjøre bil da jeg hadde en Audi TT med veldig stor motor og mye lyd. Men jeg måtte selge den, og kjøpte en elbil i stedet.
GN: – Gratulerer!
CL: – Men når jeg en gang får senket bomprisene, skal jeg få den Audien tilbake.