Kan et fotografi være nøytralt? Og hvor egnet er det i så fall til å skildre verden i en tid markert av identitetspolitiske og postkoloniale strømninger? Slike spørsmål står sentralt i den nye boken Museum of the Revolution (Mack, 2019), en samling av fotografier fra fjorten av de største byene på det afrikanske kontinent. Bildene til den sør-afrikanske fotografen Guy Tillim er nemlig tatt på en måte som ligger så tett opp til verden slik vi inntar den med øyet, at det virker som om man selv står på et gatehjørne i Abidjan eller i Addis Abeba og betrakter livet der. Effekten av denne måten å fotografere på bringer alt og ingenting til forgrunnen samtidig, og øyet blir trukket mot alle de små situasjonene som foregår til enhver tid. Hver for seg er situasjonene ubetydelige, men man blir sittende og se på dem, først hver for seg, så samlet. I hvilken afrikansk by bildene er tatt, må man bakerst i boken for å finne ut av. Effekten av dette trekker en videre fra det postkoloniale temaet som boken sikter mot, mot noe annet – mennesket i en globalisert, kapitalistisk verden. Byene blir likesom én, og knytter menneskene som bor i dem sammen. Det trekker også leseren nærmere, om enn på et bakteppe av den fremmedgjørende arkitekturen og reklamen som man, i globaliseringens tidsalder, finner i store byer verden over.