Sikkert og uvisst

Hva tenker man på når man tenker på Sveits? Vakre alpelandskap og skjulte bankkontoer, kanskje, eller Genève-sjøens dype blåfarge. Et harmonisk, nøytralt demokrati på utsiden av den europeiske union, ikke invadert siden Napoleonskrigene. Sveits er på mange måter unntaket i Europas nyere historie, men hvordan ble det slik?

I fotografen Salvatore Vitales nye bok How to secure a country (Lars Müller Publishers) får vi være med på innsiden av teknologien og infrastrukturen som samlet utgjør en moderne stats forsvarsverk i en stadig mer globalisert verden. Vitale startet arbeidet i 2014, da sveitserne hadde folkeavstemning over initiativet «mot masseinnvandring». Vitale, som selv er italiensk, ville se på sikkerhet som et fundamentalt aspekt ved sveitsisk kultur og samfunn, og skriver i bokens forord at dette er knyttet til en dyp følelse av usikkerhet. Denne følelsen er nok ikke spesifikk til Sveits, men gapet mellom den velfungerende staten og den store stygge verden utenfor synes kanskje ekstra godt i et av verdens tryggeste land, med verdens nest høyeste brutto nasjonalprodukt per innbygger. Man holder hardere på lommeboken på lønningsdagen.

Over fire år har Vitale jobbet på innsiden av systemet som skal bekjempe denne usikkerheten. Vi får se private sikkerhetsfirma, politi, militære og datasentre. Værstasjoner, droner, treningsanlegg, roboter, fingeravtrykksavlesere og våpen. Samlet utgjør de en slags mosaikk av systemet i ulike nyanser av mørke. Bildene er stort sett tomme for mennesker, og man føler en gradvis tomhet synke inn når man leser boken. Det er slik følelsen av sikkerhet blir bygget, ved systemer som ikke synes, slik at vi kan innta verden bekymringsløst. Det motsatte av en gruppe soldater på en togstasjon, eller bevæpnet politi i gatene ­– paradoksalt nok er det slik at sikkerheten må skjules for å oppnå en følelse av åpenhet.

Fotografiene er stiliserte på en måte som minner om bevismateriale fra kriminalsaker. Det er kaldt og kjølig, en forlengelse av de glatte overflatene i den moderne teknologien. Mellom Vitales fotografier får vi servert grafer, kart og statistikk om innvandring, kriminalitet, våpenbruk og myndighetenes operasjonsmønstre. Vi får se datasentre dypt inne i alpene, bunkere gjemt under uskyldige postkortaktige fjellstuer. Lite visste jeg at Sveits har rom til alle sine innbyggere i atomsikre bomberom.

Så det er altså rundt oss, overalt, hele tiden. Vitales arbeid ser på hvordan statens sikkerhet kommer til fysisk uttrykk i verden om oss, og stiller spørsmål ved hvor mye vi egentlig tar innover oss det enorme skiftet i hvordan sikkerhetssystemer har infiltrert det fysiske, men spesielt det digitale rommet etter 11. september 2001. Så er spørsmålet – når blir kostnaden for sikkerhet for høy? Hvor mye av privatlivet skal ofres?