En veltalende iransk utenriksminister tilbragte en regntung dag i Oslo torsdag. Mohammad Javad Zarif reiser nå verden rundt for å tale Irans sak etter at konflikten med USA har skrudd seg opp mange hakk i løpet av sommeren. Zarif hadde åpenbart merket seg regjeringens uttalte bekymring for at USAs president Donald Trump truer en grunnpilar i norsk utenrikspolitikk, nemlig et forpliktende samarbeid mellom stater.
«Vi ønsker at dere skal velge å forsvare folkeretten. Det er et valg mot å bli bøllet med, et valg for deres egen fremtid. USA ber dere om å bryte folkeretten», sa Zarif under et møte med akademikere og journalister hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Han argumenterte for at USA har brutt folkeretten, i form av en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, ved å trekke seg fra atomavtalen med Iran. Og han hevdet at resten av verden har makt til å redde avtalen ved å stå opp mot USA.
«En bølle vil ikke slutte å være bøllete hvis du ikke står opp mot ham», sa Zarif.
De norske politikerne, inkludert statsminister og utenriksminister, som Zarif møtte, er enige med iranerne i at USA burde ha stått fast ved atomavtalen. Men å stå opp mot USAs trusler om sanksjoner mot dem som handler med Iran, er ikke like lett. Etter at atomavtalen ble undertegnet i juli 2015, blomstret næringslivskontaktene mellom Norge og Iran. Norske selskaper sto i kø for å investere i alt fra havbruk til olje og datateknologi, interessen var stor for å få en fot inn på et marked der det bor 80 millioner mennesker, mange av dem med høy utdannelse.
I dag er det lite igjen av samhandelen. Europa holder seg til reglene i FN, som har opphevet de fleste sanksjonene mot Iran. Men USA har gjeninnført sanksjoner og strammet dem inn, og truer selskaper med å bli utestengt fra det amerikanske markedet om de handler med Iran. Og da velger europeiske selskaper flest USA. Samhandelen mellom Europa og Iran har derfor falt med 75 prosent på ett år.
Enda vanskeligere er det for Norge å svare på forespørselen fra USA om å bidra til en militæroperasjon i Persiabukta.
«Vi vurderer hva vi skal gjøre», sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide da hun sammen med Zarif møtte pressen torsdag ettermiddag. Hun tilføyde at Norges største bekymring nå er at små hendelser og ordbruk kan føre til økt spenning, og hun oppfordret alle parter til å bidra til å få ned konfliktnivået.
Situasjonen minner om 2002-03, da USA la sterkt press på allierte land for å bli med på en invasjon av Irak. Daværende president George W. Bush hadde sagt at «den som ikke er med oss, er imot oss», og gitt Norges avhengighet av USA for å forsvare landet i tilfelle krig, var det vanskelig å si nei. Regjeringen Bondevik endte den gangen med å si nei, men sendte en militær kontingent til Irak få måneder etter invasjonen.
Bush var en rasjonell politiker sammenlignet med dagens president. De siste dagene har vi sett ham gyve løs på en lojal alliert, Danmark, fordi statsminister Mette Frederiksen kalte Trumps idé om å kjøpe Grønland for absurd. Det er ikke lett å forutse hvordan Trump vil reagere om Norge takker nei til å sende et militært fartøy til Persiabukta. Men det er godt mulig at han vil reagere nettopp som en bølle.
Utenriksminister Zarif var svært tydelig da NRK spurte hvilke konsekvenser det vil få for Norge dersom regjeringen sier ja til Trumps forespørsel.
«Enhver amerikanskledet operasjon i Persiabukta vil forsterke ustabiliteten og usikkerheten», sa Zarif, som karakteriserte det amerikanske nærværet som «svært fiendtlig».
Eriksen Søreide viste til at Norge vurderer om en operasjon vil være i tråd med folkeretten. UiO-professor og folkerettsekspert Geir Ulfstein sier til VG at Norge kan risikere å bryte folkeretten hvis regjeringen slutter seg til USA i Persiabukta, og det kan komme til å svekke Norges kampanje for å få en plass i FNs sikkerhetsråd.
Norske myndigheter bruker nå store ressurser på å kjempe for en plass rundt verdens mektigste bord i perioden 2021–22. Avgjørelsen tas i FNs generalforsamling i juni neste år, hvor hvert medlemslands stemme teller like mye.
Zarif svarte klart ja på Morgenbladets spørsmål om hvorvidt Iran støtter Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet. Men det ja-et snur garantert til nei dersom Norge går inn i USAs operasjon.
Det er lett å følge Zarifs forsvar for atomavtalen som et bidrag til en tryggere verden. Med sitt vinnende vesen får han sine norske tilhørere til å nikke samtykkende til at det er USA, ikke Iran, som opptrer truende. Zarif fortalte at da han i forrige måned var i USA, kom en person til ham med et tilbud om å besøke Trump i Det hvite hus, med beskjed om at hvis han ikke takket ja, ville han bli utsatt for sanksjoner.
«Det er en helvetes måte å invitere på. Du blir invitert til dans, og hvis du ikke vil danse, dreper vi deg.»
Zarif avslo invitasjonen, og få dager senere innførte USA sanksjoner mot ham. Han har likevel tro på at han får komme inn i USA for å være med på det årlige toppmøtet i FNs hovedkvarter i slutten av september.
Den iranske utenriksministeren representerer like fullt et dypt udemokratisk system, hvor ytringsfrihet står lavt i kurs og dødsstraff brukes hyppig. En av de få utenlandske korrespondentene som har fast tilhold i Teheran, Thomas Erdbrink, har ikke kunnet jobbe siden februar i år.
Nederlandske Erdbrink har bodd i Teheran i ti år, og har siden 2012 vært korrespondent for The New York Times. Også hans kone, den iranske Magnum-fotografen Newsha Tavakolian, er nektet akkreditering til å jobbe. Erdbrink snakker persisk, og har vært en svært god kilde til informasjon om hvordan Teheran ser på verden.
Gitt Zarifs hektiske reiseprogram for å få Irans budskap ut til verden, virker det nokså meningsløst at myndighetene nekter Erdbrink og Tavakolian å få jobbe. På Morgenbladets spørsmål om hvorfor Erdbrink er nektet å gjøre jobben sin og om han får tilbake presseakkrediteringen, svarte Zarif at det ikke var hans beslutning, den lå under et annet kontor.
«De har bekymringer rundt hans aktiviteter. Men vi i utenriksdepartementet har forsøkt å lette på situasjonen i forbindelse med The New York Times og andre. Vi håper vi finner en løsning», svarte Zarif.
Fredag er Zarif i Paris, hvor han møter president Emmanuel Macron dagen før G7-toppmøtet i Biarritz sør i Frankrike. Iran er dypt skuffet over at EU, og særlig Storbritannia, Frankrike og Tyskland, som er parter i atomavtalen, ikke har gjort mer for å veie opp for at USA trakk seg ut. Frem til mai i år var Iran tålmodig og ventet på europeiske tiltak. Da de ikke kom, skjerpet Iran tonen, og begynte å anrike mer uran enn det tillatte i avtalen.
Det har ført til hektisk aktivitet, særlig fra fransk side. Macron har snakket med Irans president Hassan Rouhani seks ganger i sommer, og Frankrike forsøker å utvikle et europeisk betalingssystem som gjør det mulig å handle med Iran uten å gå via USA. I dag er det internasjonale finanssystemet så styrt av amerikanske selskaper at det er vanskelig å komme utenom dem.