I 338 fvt. brøt makedonske styrker ledet av en tenåring gjennom fiendens rekker og vant slaget ved Kharioneia. Han het Aleksander. To år senere ble han konge, noen få år senere «den Store».
Da Blaise Pascal var seksten år, fikk han kloa i et verk i geometri, og skrev et bevis som manglet i den – i dag kalt Pascals teorem. Før han fylte nitten, i 1642, bygde han en fungerende kalkulator.
John Stuart Mill var femten da han kom hjem fra Frankrike og møter med Jean-Baptiste Say, og begynte på store verk om politisk økonomi.
Louis Braille var 15 da han lagde sin blindeskrift.
Det finnes definitivt tenåringer som ikke ser forbi sin egen story. Men unge mennesker kan ha lederevner, intellekt og kunnskap. De skal møtes som individer, ikke avatarer og representanter for sin gruppe.
Den lange sikten vektes allerede lavt i våre demokratier. Politiske flertall bygges på voksne, ikke barn og fremtidige generasjoner. Klimasakens lange perspektiv utfordrer dette, og viser blant annet at sekstenåringer bør få stemmerett.
Utålmodig ungdom har begynt å miste troen på sine ledere. Derfor var det som å sprute tennvæske på generasjonsbrannen da Erna Solberg (58) kommenterte Greta Thunbergs (16) opptreden i FN på denne måten til TV2: «Jeg synes det er flott at vi har en tydelig talskvinne for ungdoms engasjement for klimaet. Så mener jeg fortsatt at du kan markere det uten å droppe ut av skolen. Det er fullt mulig å ha engasjement på fritiden sin.»
Til dette med skolearbeidet først: Thunberg har fullført grunnskolen, med gode karakterer. Hun har valgt å utsette starten av videregående. Debatten er blitt varig forandret som følge av skolestreikene fra i fjor høst. Det virker innlysende at hun aldri ville oppnådd engasjementet som Solberg roser, om hun hadde fulgt Solbergs formaning om å bli på skolen.
Men mens uttalelsens andre del er klønete, er uttalelsens første del bare provoserende. Det er bare mot unge at Solberg kan tillate seg å avvæpne argumentene med et «det er flott at de engasjerer seg».
Solberg er ikke Thunbergs allierte, og hvis hun mener innholdet i det Thunberg sier er «flott», kan hun ikke ha hørt etter. Solberg er selve adressaten for Thunbergs kritikk. Og den kritikken – av oljeleting og forbruksvekst – har et solid fundament i forskning.
Solberg er uenig – hun mener at det ikke trengs sterkere lut enn det regjeringen legger opp til. Hvis hun skulle vist Greta Thunberg respekt som en likeverdig diskusjonspartner, ville hun påpekt hvor feilen i resonnementet er, i stedet for å fokusere på noe så banalt som at engasjement er flott.
På sin side må Thunbergs tilhengere også slutte å bruke «hun er et barn» som et argument for ekstra hensyn. Nei, hun skal behandles likeverdig – det vil si: med debatt om argumentene. Ikke fordi hun skal behandles som en voksen, men fordi det er sånn man viser respekt for alle mennesker, små og store.
Det er riktignok flott at Erna Solberg er en så tydelig talskvinne for de oljeavhengige landene. Det gir håp at også mennesker i hennes alder, som er så dypt preget av vanetenkning, egeninteresse og karriere, tør å si fra. Men hvis noen trakk frem Solbergs aldersgruppe i stedet for å svare på hennes argumenter, ville det bare være usaklig.
SI