Aktuelt

Født sånn eller blitt sånn? Stor studie kaster nytt lys over homofili

Seksuell legning er mer komplisert enn det mange vil ha det til.

---

Ny Studie

En storskala studie genetisk studie av hvorvidt personer har hatt sex med noen av samme kjønn.
Et internasjonalt, tverrfaglig forskerteam.
Ny kunnskap om genetiske faktorer bak et potensielt kontroversielt og sterkt personlig spørsmål.

---

«Født sånn eller blitt sånn?», spurte NRK-serien Hjernevask for noen år siden, og intervjuet blant andre homoseksuelle menn som tenkte diametralt motsatt om egen legning. Det noen betrakter som et medfødt biologisk trekk, ser andre som et personlig identitetsuttrykk i et kulturelt rom. Men selv om oppfatningene kan være sterke hos den enkelte, har vi fortsatt lite sikker kunnskap om mekanismene bak variasjon i seksuell legning.

Den hittill største genetiske studien av menneskers seksuelle historikk ble nylig publisert i tidsskriftet Science. Forskerteamet som står bak prosjektet, er åpenbart klar over at arbeidet deres potensielt kan bli sett som kontroversielt. Sammenligner man originalartikkelen med tilsvarende studier, er det slående hvor varsomt forfatterne formulerer seg, hvor forsiktige de er med å tolke og hvor nøye de understreker hva studien ikke kan si noe om.

Hovedanalysen baserer seg på store genetiske datasett fra Storbritannia og USA der tilsammen 477 522 personer har svart på hvorvidt de noen gang har hatt sex med en person av samme kjønn. Denne grovmaskede inndelingen i heteroseksuelle og «ikke-heteroseksuelle» overser mange nyanser, men er nødvendig for å få tilstrekkelig store grupper og statistisk styrke. Forskerne rapporterer fem genvarianter som er signifikant assosierte med hva man svarer på dette spørsmålet – to med betydning for begge kjønn, to kun hos menn og en kun hos kvinner.

Effekten av hver av disse enkeltvariantene er svært liten. I gruppen av britiske menn som hadde en av disse variantene i sitt arvestoff, økte eksempelvis forekomsten av sex med samme kjønn til 4,0 prosent, mot 3,6 prosent hos dem uten en slik variant. Man er altså milevidt unna å kunne bruke disse funnene til å forutsi seksuell legning. Men selv om studien bare kunne identifisere fem konkrete genvarianter med sikkerhet, viste resultatene at et stort antall andre varianter også yter små bidrag. Forskerne estimerte at de genetiske dataene kunne forklare et sted mellom 8 og 25 prosent av variasjonen i svar på spørsmålet om sex med samme kjønn.

Denne typen studier kan også gi et innblikk i genetisk slektskap mellom ulike trekk. Her fant forskerne at å være ikke-heteroseksuell viste overlapp med en rekke sider ved psyke og personlighet, inkludert åpenhet for inntrykk, cannabisbruk og depresjon, men ikke fysiske trekk som høyde eller midjemål. Forfatterne er forsiktige med å spekulere i hvilke mekanismer som kan ligge bak slike sammenhenger.

På et punkt går artikkelen imidlertid ganske hardt ut. I en underanalyse har de sett på andelen seksualpartnere av samme kjønn, og de finner at dette ikke har samme genetiske grunnlag som hovedspørsmålet «heteroseksuell eller ikke-heteroseksuell». Dette taler imot idéen om at vi fordeler oss langs en endimensjonal akse fra utelukkende heteroseksuell på den ene siden til fullstendig homoseksuell på den andre, slik en del etablerte teorier antar.

Seksuell legning er et komplisert fenomen. En genetisk studie med nesten en halv million deltakere kan gi én type kunnskap, men har også store begrensninger. Som forfatterne selv legger vekt på, er det åpent hvordan resultatene best kan tolkes. Med Hjernevask i bakhodet skulle man nok tro det krevdes mer for å påvirke folks personlige overbevisning om egen seksualitet.

Mer fra Aktuelt