Førti år etter den iranske revolusjonen er det tegn til at den islamske republikken er i ferd med å gå inn i en midtlivskrise.
I november ble landet rystet av voldsomme protester mange steder i landet. Og mens nye amerikanske sanksjoner tærer hardt på den iranske økonomien, blir den regionale stormakten utfordret på flere hold i Midtøsten.
DE STYRER VERDEN I 2020
Noen vil mene at verden styres av teknologiselskaper og industrigiganter, andre at makten er flyttet til overnasjonale beslutningsorgan. Men enkeltmenneskers evne til å påvirke historiens løp, til å starte kriger eller slutte fred, til å skape rikdom eller lidelse for befolkningen, er også et faktum.
I denne artikkelserien som publiseres på Morgenbladet.no gjennom romjulen ser vi nærmere på noen av de viktigste statslederne og hvilke utfordringer de står overfor i året som kommer.
Hvordan vil det påvirke parlamentsvalget i februar 2020? Iranske valg pleier å ta form av en styrkeprøve mellom «prinsippfaste» konservative og mer reformvennlige krefter. Riktignok innenfor grensene som landets høyeste maktorgan – Øversterådet – finner rimelige.
Erfaringene tilsier at de konservative har mest å tjene når Iran er under press utenfra. Det gamle fiendskapet til USA og Vesten er en god hest å spille på når situasjonen tilspisser seg.
Men det var bilder av Øversterådets leder Ali Khamenei som demonstrantene brant i november, ikke amerikanske flagg. Når iranernes misnøye retter seg mot egne ledere, kan det synes som om Trump-administrasjonens strategi med «maksimalt press» mot landet virker etter hensikten.
Etter at USA i fjor trakk seg fra atomavtalen med Iran, har Trump-administrasjonen innført en oljeembargo som forhindrer iranerne i å eksportere olje til de fleste land i verden. Desimeringen av landets viktigste inntektskilde har i løpet av kort tid rammet iranernes levekår hardt gjennom inflasjon og arbeidsledighet.
Embargoen vil begrense myndighetenes spillerom uavhengig av utfallet parlamentsvalget. Kanskje er det en faktor som vil bidra til å innfri ekspertenes spådom om lav valgdeltagelse.
Det er uansett andre forhold som kan vise seg viktigere for landets fremtid enn den sterkt begrensede demokratiske øvelsen som regimet tilbyr sine innbyggere.
Ayatolla Ali Khamenei truet nylig med at dersom Iran ikke får eksportere oljen sin, så får heller ikke andre land det. Angrep på oljetankere i Hormuzstredet og på raffinerianlegg i Saudi-Arabia det siste året tyder på at det iranske regimet mener alvor.
Det iranske regimet synes overbevist om at angrep er det beste forsvar, både hjemme og ute. Og det har en rekke militante stedfortredere å spille på, fra Irak og Syria til Jemen og Libanon. 2020 kan bli et turbulent år både for Iran og naboene.