Aktuelt

Oppgjørets time for Assad-regimet

Denne uken starter en rettssak i Tyskland som er den første i verden i sitt slag, en rettssak som kan ramme den syriske presidenten Bashar al-Assad hardt.

I den lille tyske universitetsbyen Koblenz, som ligger der elvene Rhinen og Mosel flyter sammen, skjer det noe denne uken som representerer et stort internasjonalt gjennombrudd. I et nesten helt koronastengt Tyskland ruller rettsapparatets kvern videre. I en av byens rettssaler vil saken som føres, få konsekvenser for mennesker tusenvis av kilometer unna, i den blodige Syria-konflikten.

Det som skjer i Koblenz, bør få den syriske presidenten Bashar al-Assads maktapparat i Damaskus til å følge nøye med. Ingen i Assads innerste krets vil lenger kunne tro at handlingene deres vil forbli ustraffet.

Rettssaken i den regionale domstolen i Koblenz er historisk på mange måter.

Mange parter i konflikten har gjort seg skyldig i overgrep, men den syriske presidenten Bashar al-Assads styrker har begått klart flest. Langt flere enn for eksempel terroristgruppen IS, som i noen år kontrollerte store områder i Syria og Irak. Regimet står blant annet bak systematisk bruk av tortur. Det er denne praksisen som nå står på tiltalebenken i Tyskland. Og det er første gang representanter for Assads regime står stilt for retten for overgrep begått under krigen i Syria.

Det er gledelig at det endelig skjer, men samtidig forstemmende at verdenssamfunnet er så langt bakpå når det gjelder å håndheve internasjonal strafferett. Dette skyldes ikke minst at Russland og Kina har blokkert etterforskning i regi av Den internasjonale straffedomstol (ICC). I Syria finnes det ingen rettferdighet.

Anklagene gjelder perioden mellom slutten av april 2011 og begynnelsen av september 2012. Ifølge tiltalen ledet hovedtiltalte i saken, Anwar R., etterforskningsseksjonen ved Syrias etterretningsdirektorat og var ansvarlig for avhør av politiske fanger på høyt nivå. Han står tiltalt for medvirkning til tortur og andre former for fysisk mishandling sammen med en lavere rangert tjenestemann, Eyad A.

Som sjef for Al-Khatib-fengselets avhørsprogram, kan Anwar R. ha vært ansvarlig for tortur av 4000 mennesker, drap på 58, i tillegg til voldtekt og andre grove seksuelle overgrep. Det er denne påstanden den tyske domstolen skal ta stilling til.

Det var våren 2011 at fredelige protester mot regimet – Syrias versjon av demonstrasjonene som førte til den arabiske våren – ble møtt med brutal vold, omfattende fengslinger og krigshandlinger fra regimets side. Det var slik krigen i Syria, som fortsatt pågår i deler av landet, startet. Assad-regimet ville ikke ha forhandlinger om demokratisering, men fengslet og mishandlet demonstrantene og deres støttespillere på det groveste. Titusenvis døde.

Saken sender etviktig signal til overlevende og pårørende om at det internasjonale samfunnet ikke kan godta at de ekstremt brutale forbrytelsene de har vært ofre for, blir ustraffet. Den bekrefter Tysklands rolle som staten som i første rekke har forsøkt å hjelpe ofrene fra krigen.

Den sender også et budskap til president Bashar al-Assad om at hans mishandling av kritikere og politiske motstandere representerer et alvorlig brudd på folkeretten og siviliserte handlemåter. Hans brutalitet er så ødeleggende at den angår oss alle. Mange er fortsatt fanget i regimets fengsler, hvor de er ofre for lignende overgrep som denne saken handler om.

Saken viser også at det er mulig for politi og rettsvesen i demokratiske stater å ansvarliggjøre dem som står bak internasjonale forbrytelser som tortur, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Ved å anvende prinsippet om universell jurisdiksjon på denne måten viser det tyske rettsvesenet vei.

Det er symboltungt at det er Tyskland som tar et internasjonalt lederskap i å ansvarliggjøre Assad-regimet. Mange av de internasjonale lovene som anvendes i slike saker ble til etter overgrep tyske myndigheter var ansvarlige for før og under andre verdenskrig. Etter et omfattende rettsoppgjør mot egne forbrytelser, er Tyskland blitt en eksportør av rettferdighet.

Saken er del av et omfattende europeisk initiativ fra menneskerettighetsorganisasjoner, advokater og myndigheter for å bekjempe den omfattende straffriheten i Syria-konflikten. Det er snakk om en dugnad for rettsoppgjør mot forbrytere i en av de blodigste konfliktene etter andre verdenskrig.

Den norske Helsingforskomité har sammen med Det europeiske senteret for konstitusjons- og menneskerett (ECCHR) anmeldt lignende saker til norsk politi. Vi har sammen med Syrian Peace Action Centre (SPACE) argumentert for at Norge nå må trappe opp innsatsen mot straffrihet i Syria.

Jeg vet selvsagt at det er begrenset hva Norge kan gjøre alene. Men et bilde blir etter hvert tydeligere hvor flere stater engasjerer seg. Det er som lederen for ECCHRs Syria-prosjekt, Patrick Kroker, sier: «Rettssaken i Koblenz er et viktig skritt, om enn bare en begynnelse på den lange veien til rettferdighet [ …] Uansett om det skjer i Tyskland, Østerrike, Sverige eller Norge, er målet vårt å bringe medlemmer av Assads sikkerhetsapparat som er ansvarlige for tortur, seksuell vold, henrettelser og titusenvis av forsvinninger i Syria til ansvar.»

Rettssaken i Koblenz er resultatet av en serie anmeldelser om tortur i Syria som mer enn 50 syriske torturoverlevere, aktivister og advokater har levert til politiet i Tyskland, Østerrike, Sverige og Norge siden 2016. I juni 2018 utstedte Den tyske forbundsretten en internasjonal arrestordre mot Jamil Hassan, tidligere leder av det syriske flyvåpenets etterretning. Og nå starter den første rettssaken.

Rettssaken er den første i sitt slag i verden. Den kan bli et eksempel til etterfølgelse for oppfølging av andre alvorlige overgrep som begås av regimer hvor de ansvarlige forventer straffrihet for handlingene sine. Det bør inspirere Norge til forsterket innsats i en internasjonal dugnad for å straffe de med størst ansvar for ufattelig brutale overgrep.

Jeg er spent på hvordan norsk politi og påtalemyndighet vil bidra.

Norge er god på dugnad.