Aktuelt

Farlige konspirasjoner

En oktoberdag i fjor ble en barneskole i Bulgaria stormet av foreldre som i panikk krevde å få barna sine ut. De hadde hørt at det norske barnevernet var på vei for å hente barna og busse dem til Norge, der de skulle bli adoptert bort.

Den bulgarske barnevernsfrykten, som du kan lese om i ukens hovedreportasje, er et klimaks i den bølgen av demonstrasjoner som har rammet norsk barnevern internasjonalt i stadig større grad det siste tiåret. I 2016 ble det for eksempel demonstrert i 19 land på tre kontinenter med utspring i én konkret norsk barnevernssak. Tsjekkias president sammenlignet norske barnevernsovertagelser med nazistenes «Lebensborn»-program. I 2014 anklaget det russiske barneombudet Norge for «barneterror». Og i Litauen er det i et debattprogram på tv blitt fremsatt påstander om at norsk barnevern har økonomiske motiver for å jakte på litauiske barn.

Samtidig kan vi stadig lese om nye, kritikkverdige sider ved norsk barnevern. 15. april kom for eksempel en knusende rapport som konkluderer med at det lokale barnevernet i Samnanger kommune, i tre saker som angår ti barn, «har opptrådt i strid med både FNs barnekonvensjon, barnevernloven og god forvaltningsskikk». Det er en vurdering som har mange likhetstrekk med konklusjonene i Fjeld-utvalgets rapport om ti særlig konfliktfylte barnevernssaker i Bergen og Helsetilsynets gjennomgang av 106 barnevernssaker. Det finnes også likhetstrekk med de 37 norske barnevernsakene som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) på kort tid har valgt å behandle.

Det finnes en sammenheng: Om ikke norsk barnevern gjorde så alvorlige feil at de ble dømt i EMD, hadde slike aksjoner kanskje aldri startet. Det er i alle fall lett å tenke. Samtidig er forbindelsen av og til mindre klar enn man skulle tro. Når panikken først er i gang, lever frykten og desinformasjonen sitt eget liv. Det hjelper lite å komme trekkende med statistikk og fakta når tusenvis av mennesker på nettet deler historier om at den norske staten kidnapper barn og gir dem til pedofile. Ifølge opplysninger Morgenbladet har fått fra Bufdir, kan det årlige antall barnevernssaker med tilknytning til Bulgaria telles på to hender. Likevel er frykten der en nasjonal sak. Demonstrasjoner der kritikk av norsk barnevern var en av ingrediensene ble i fjor så uhåndterlige at bulgarske myndigheter valgte å utsette en planlagt ny sosiallov, som skal gi landet et sosialvesen mer på linje med det vi finner andre steder i Europa, blant annet med økt vern av barns rettigheter. Kampanjene har slik store konsekvenser for virkelige menneskers liv.

Mange av de bulgarske kildene Morgenbladet har snakket med mener norske myndigheter burde komme mer på banen. Når sterke oppfatninger om vårt barnevern preger synet på Norge i mange land, blir det et utenrikspolitisk spørsmål, uansett hvor feil man måtte mene grunnlaget er.

Man må klare å se på de faktiske problemene i norsk barnevern, og samtidig ta på alvor at det sprer seg en farlig konspirasjonsteori om barnevernet, uten å bagatellisere noen av forholdene. Hver sak som kommer opp, må tas på det dypeste alvor, ellers eroderer tilliten. Samtidig er det viktig at norske myndigheter tar et aktivt grep for å møte kampanjer som ikke har noen fysiske grenser. De farlige ideene om at norsk barnevern aktivt og med politisk beskyttelse begår overgrep mot barn og familier, spres globalt og forsterker antibarnevernsideologier som også eksisterer i Norge, med de konsekvenser det kan ha.

Desinformasjon er et alvorlig problem. Om man begynner å handle i frykt for den, blir det bare verre.

Sun Heidi Sæbø

Mer fra Aktuelt