Luftens frivillige brannvoktere

«Lima-Delta-Lima take off, runway 22.

Turning left for Oslo after departure.»

Det er en solfylt ettermiddag i mai. Pilot Alexander Halvorsen trekker til seg gass-spaken. Brølet fra motoren intensiveres, og farten øker hurtig. Flyet nærmer seg midten av rullebanen idet luften skånsomt tar tak i vingene. Plutselig slipper tyngdekraften taket.

Høydemåleren tikker oppover. Inne i flyet åpenbarer det seg en kartlignende verden av små hus, biler og mennesker sett fra oven.

Halvorsen fra Ringerike motorflyklubb er en av mange piloter som flyr over norske skoger i sommer, på utkikk etter røyk og flammer. Denne turen er bare en øvelse, til ære for Morgenbladets utsendte, men Halvorsen er likevel skjerpet og fokusert på oppgaven.

– Vanligvis er vi fire øyne om bord, som har lokalkunnskap og er godt kjent med brannvesenet. Det gjør at jobben blir rask og nøyaktig, forteller han mens vi svever over de sørøstnorske skogene.

«Sjelden kost».

Frem til slutten av juni i år hadde Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) registrert 737 gress- og skogbranner over hele landet, melder VG. Rundt om i landet er det allerede registrert flere varmerekorder, og Norge hadde flere tropedager enn noen gang tidligere denne juni-måneden. Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt kaller det «sjelden kost» i en nyhetssak på Met.no.

Slikt blir det skogbrannfare av, og hvert år blir Norge derfor voktet fra himmelen. Mellom april og september er flyklubber over hele landet i full beredskap. Når faren for skogbrann er stor, rykker pilotene ut for å spane etter røyk og ild, og for å bistå brannvesenet i slukningsarbeid.

På Ringerike er det brannsjef Terje Reginiussen som styrer ordningen: Brannvesenet betaler kostnaden med vaktene, mens flyklubbene stiller med fly og piloter.

– Vi ser an både vær, skogbrannfare og utfartshelger. Hvis vi vet at det er mye folk i marka, sender vi et fly ut, forteller Reginiussen, som har jobbet i Ringerike brann- og redningstjeneste i 22 år.

– Skogbrannvakter har en tosidig effekt. Under vingene kan man lese «BRANNVAKT» i store bokstaver, og det hindrer at folk fyrer opp bål når det er forbudt. Men det er spesielt når vi har en aktiv skogbrann at vi ser de gode effektene av skogbrannfly. De kan fortelle hvor vi skal kjøre for å komme frem til brannen, hvor vi kan finne vann, og gi oss informasjon om hvordan brannen utvikler seg, sier han.

Mer enn doblet risiko.

Sommeren for to år siden, i 2018, brant det over hele Norge. En hetebølge preget landet store deler av sommeren og førte til at brannmannskaper over hele landet måtte håndtere 2079 skogbranner. Det var dobbelt så mange som de to årene før.

Et tegn på at klimaet er i krise?

– Det var ikke tilfeldig, sier i hvert fall klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

Selv om skogbrann er et naturlig fenomen, vil klimaendringene gjøre dem mer ekstreme, ifølge forskeren:

– Det finnes flere forskningsrapporter som viser en økning i både antall, hyppighet, varighet og styrke på disse hetebølgene. Selv om tid og sted er tilfeldig, kan vi likevel si noe om hvordan hetebølgenes utbredelse, styrke og varighet påvirkes av planetens fysikk.

En rapport fra Meteorologisk institutt, med Benestad som en av medforfatterne, viser at brannrisikoen kan øke voldsomt: De har funnet at risikoen for hetebølger som den i 2018 er «mer enn dobbelt så stor» med de klimaendringene som vi mennesker har forårsaket, enn det den ville vært uten endringene.

For Ringerike motorflyklubb er det denne sommeren likevel slutt på 54 år med skogbrannovervåkning.

Satt på bakken.

Denne sommeren skal klubben – så sant ting ikke går fryktelig galt – ikke delta i brannvaktarbeidet. Owe Thoresen, en av pilotene som Morgenbladet møter på Eggemoen flyplass, klubbens tilholdssted utenfor Hønefoss, forklarer: Da det brant som heftigst i 2018, fløy klubbens piloter 330 timer – mer enn en dobling sammenlignet med det som har vært vanlig de siste ti årene.

– Regningen ble tilsvarende høy, og flere kommuner ville trekke seg fra ordningen, sier Thoresen.

Brannsjef Reginiussen forteller at fra 2020 er skogbrannovervåkningen i Buskerud, Vestfold og Telemark slått sammen etter ønske fra brannsjefene i politidistriktet. Den felles avtalen er inngått med tre flyklubber. Ringerike flyklubb er ikke inkludert i avtalen.

Skulle det bli behov, står klubben likevel klar. Avtalen er at brannvesenet kan ringe om brannsesongen denne sommeren skulle begynne å ligne den i 2018.

Fra flyet til Alexander Halvorsen er rullebanen igjen synlig, og vi nærmer oss slutten på vakten. Vi forlater fjellene, elvene og fjordene som har glidd forbi under flyets buk. Hverken røyk eller flammer ble oppdaget på denne rundturen over bakkar og berg.

– Det vi er redde for nå, er at vi faller ut og mister den gode kunnskapen som ligger i klubben, sier Halvorsen.

– Vi har en kontinuitet av kunnskap, både hos folk og i samarbeid med brannvesenet, som det hadde vært greit å holde varm. Men jeg er ikke redd for at vi mister det hvis vi er tilbake til neste år.