Det er Halloween snart, og jeg trenger kostymehjelp. Sist jeg var på halloweenfest (2019 – ikke stress) skulle jeg være lur og kledde meg ut som en sint, hvit mann – som absolutt ALLE andre. Har aldri sett så mange rutete flanellsskjorter før. Så i år må jeg virkelig reise kjerringa, og da håper jeg dere unge forskere kan hjelpe: Hvordan kle meg ut som en sexy scientist? En slutty librarian?
Hilsen forhenværende sint, hvit mann
Anne Tjønndal, idrettssosiolog
En gang jeg stilte opp til et portrettintervju om forskningen min, fikk jeg beskjed av journalisten om å «ha på meg forskerklær». Med forskerklær mente han visst hvit labfrakk, noe jeg aldri har eid. Jeg måtte da forklare journalisten at som idrettsforsker er «forskerklærne» mine helt vanlige klær eller treningstøy om jeg er ute i feltet.
Vi som er idrettsforskere, blir ofte beskyldt for å bruke for mye tid på idrett og trening, og for lite tid på lesing og «skikkelig akademisk arbeid». Stereotypisk sett så er vi liksom de sterke, litt dumme forskerne.
Ett år jeg hadde rekruttert mange nye idrettsforskere til fakultetet, fikk jeg spøkende klager fra kolleger: Det var for mye muskler og veltrente kropper i gangene på universitetet. Det kunne visst gå på selvtilliten løs hos forskere på andre felt.
Så en idé kan jo være å kle seg ut som idrettsforsker, da trenger du bare treningstøy og en veltrent kropp. Muskuløse kropper blir jo stort sett ansett som ganske sexy, i alle fall når det gjelder menn.
Du skal få et kostymetips til fra meg. Jeg har lenge hatt en årlig halloween-tradisjon med å se dårlige haifilmer sammen med en kompis. Her snakker vi ikke Haisommer eller Sharknado, nei nei. Kaliberet av filmene vi ser er mye dårligere. Vi snakker filmer som Avalanche Sharks, Land Sharks, Zombie Sharks og Nazi Sharks, for å nevne noen.
I disse filmene er det alltid en sexy kvinnelig forsker (nærmere bestemt en «sharkologist»). Hun har alltid hvit labfrakk, store briller, dramatisk sminke, langt bølgete Hollywood-hår og push-up-BH under en litt for trang singlet. Dette kan åpenbart være løsningen på kostymeproblemet ditt. Skaff deg parykk, hvit frakk, briller, stram singlet, push-up-BH (og noe å fylle denne med) og kle deg ut som en sharkologist fra de dårlige haifilmenes univers!
Marte Blikstad-Balas, tekstforsker
Kjære deg, hvis du virkelig vil reise kjerringa, må du gjøre mer enn å kle deg ut som en tam «sexy scientist». Siden jeg er tekstforsker, må jeg bare slå til her: Du skal selvsagt kle deg ut som (trommevirvel) … en tekst!
Et stort problem sist Halloween var at alle andre gjorde det samme som deg. Det problemet kan du bare se bort fra, hvis du følger mitt råd (det kan jeg nesten love, med mindre det er teksforskernes egen halloweenfest du skal på). Tekstenes verden er full av muligheter, og jeg kan garantere deg at du kommer til å få mange spennende samtaler når du entrer rommet forkledd som et spennende, skriftlig dokument.
Det store spørsmålet er hvilken tekst du bør gå for. Mine tre personlige favoritter er:
En sakprosabok med en forlokkende tittel som du selvsagt kan leve opp til i samtalene som følger fordi du har valgt en bok du kan alt om. Er du flink til å lage mat, kle deg ut som en kokebok. Kanskje det frister med klassikeren Sylting. Greie syltemåltider (Ingerid Askevold, 1951)? Er det friluftsliv som er interessen, gå for en vintageutgave av medlemsbladet til den norske turistforeningen. Vil du heve deg over alle hipsterguttene som møtte opp i samme kostyme som deg sist på en veldig meta måte, slå til med Lars Myttings Hel ved – alt om hogging, stabling og tørking – og vedfyringens sjel.
En avhandling. Hva ville du skrevet en doktorgrad om, dersom du ikke alt har en på hylla (men da ville du vel ikke foreslått tautologien «sexy scientist» i utgangspunktet)? Hva ville du vært en doktorgrad om? Lag deg en spenstig tittel og kjør på. Du kan kanskje la deg inspirere av denne nerdefesten av en tittel fra psykologifeltet: «You probably think this paper’s about you: Narcissists’ perceptions of their personality and reputation».
En NOU, kronjuvelen blant tekster! Her er det mange titler du kan velge mellom, for eksempel den trendy tittelen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom» (om likestillingsutfordringer blant barn og unge), «Mer å hente» (om bedre læring for elever med stort læringspotensial) eller klassikeren «Ideell opprydding» (som rett og slett tar for seg statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader).
Finn deg en stor og flat nok pappeske og begynn kostymelagingen straks! Om du ikke vinner en premie for beste kostyme nå, er det festen det er noe galt med.
Tobias Otterbing, forbrukerpsykolog
Ifølge Merriam-Websters ordbok er ordet «sexy» enten definert som noe erotisk og seksuelt stimulerende eller mer generelt som noe tiltalende og attraktivt, mens ordet «slutty» stammer fra «ludder», som vanligvis brukes i en nedsettende og støtende måte for å beskrive en promiskuøs person, vanligvis en kvinne.
For å bli oppfattet som en «sexy» forsker kan det være fordelaktig å kombinere akademiske autoritetssignaler med stilistiske strategier knyttet til status. Gitt at fargen hvit ofte er assosiert med forskeres laboratoriefrakker og at arketypiske assosiasjoner er lettere å behandle i den menneskelige hjernen, med synergieffekter på liking og preferansemønstre, virker fargen hvit derfor passende. Dessuten, fordi dresser ofte assosieres med status og autoritet, kan en smart kombinasjon være å bruke en hvit dress, muligens med Dr. Jekyll skrevet på et navneskilt, gitt at titler som «Dr.» signaliserer status og autoritet, noe folk ofte finner tiltrekkende. Paradoksalt nok, i tilfelle forskeren er ment å reflektere en mann som ønsker å formidle «sexiness» til kvinner, kan han ha nytte av å spise hvitløk noen dager før Halloween-festen, ettersom forskning viser at kvinner oppfatter menns kroppslukt som mer attraktiv og behagelig hvis de har spist hvitløk – men husk å holde deg langt unna den Dracula-utkledde på festen. Briller kan også være fordelaktige, spesielt hvis forskeren er ment å representere en kvinne, ettersom noe akademisk arbeid har dokumentert at bilder som viser kvinner med briller vurderes av menn som mer attraktive og mer «sexy» enn kvinner uten briller. Briller er også generelt assosiert med intelligens og intellektualisme for både menn og kvinner.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.
Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
En «slutty librarian», derimot – i tilfelle det er en kvinne – kan ha nytte av å ha på seg en T-skjorte som tidligere ble brukt under den mest fruktbare fasen av menstruasjonssyklusen hennes, ettersom noen studier tyder på at menn vurderer lukten av slike T-skjorter som mer behagelig og «sexy» enn de som brukes under den minst fruktbare fasen av menstruasjonssyklusen. En annen idé er å bruke et korsett, som skaper inntrykk av en timeglassfigur, gitt at menn typisk har en preferanse for kvinner med et visst midje-til-hofte-forhold, ofte rundt 0,70. Selv menn som ble født blinde, viser en slik preferanse, noe som tyder på at skjønnhet ikke bare er sosialt konstruert eller utelukkende kan tilskrives medieeksponering. Uansett om bibliotekaren er mann eller kvinne, kan rødfargede klær (eventuelt kombinert med rød leppestift) også være gunstig. Faktisk øker rødfargen ofte hannenes tiltrekning til hunner blant mange ikke-menneskelige primater. På samme måte er rødt et mannlig statussignal hos mange ikke-menneskelige arter, og hunner viser en preferanse for hanner med høy status. Noen studier tyder på lignende effekter hos mennesker, med rødt relatert til at menn ser på kvinner som mer attraktive og mer seksuelt ønskelige, med lignende effekter for kvinner som ser på menn i rødt. Andre visuelle signaler som folk har en tendens til å assosiere med promiskuitet, sexiness og attraktivitet i kortsiktige sammenhenger (tenk one-night-stands i stedet for ekteskap), er tatoveringer og piercinger (så lenge de er relativt små og diskrete) samt dyre eiendeler som eksklusive klokker og designerklær.
Det er viktig å understreke at selv om en person oppfatter klærne til en annen person som promiskuitet, sexiness og seksuelle invitasjoner, gir slike tolkninger ikke oppfatteren tolkningsprioritet. Med andre ord, en person som tilfeldigvis bruker klær og tilbehør som andre oppfatter som sexy eller slutty, ønsker ikke nødvendigvis selv å bli oppfattet på den måten og har kanskje absolutt ikke noen intensjoner om å utføre handlinger knyttet til sex og promiskuitet. Som sådan har oppfatteren ingen rett til å bestemme om slike visuelle signaler skal tjene som en seksuell invitasjon, så selv for personer i kostymer er begrepene samtykke og forsiktighet generelt ønskelige. Forskning viser også at menn mer enn kvinner har en tendens til å feiltolke visse mellommenneskelige signaler (f.eks. et smilende ansiktsuttrykk fra et individ av motsatt kjønn) som flørting og seksuelle invitasjoner, spesielt hvis de har et sterkere fokus på kortsiktige forhold.
Til slutt er våre indre kostymer viktige, ettersom personer som vurderer seg selv mer gunstig på aspekter som kroppsbilde og selvtillit har en tendens til å bli sett på som mer attraktive av andre. Vær derfor stolt av den du er og lik deg selv. På den måten vil andre være mer tilbøyelige til å se på deg som sexy, uansett om kostymet ditt er «hot or not»!
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no