Aktuelt

Nyslått mellomleder lurer: Hva vil det si å forankre?

Fysikeren, idrettssosiologen og innovasjonsforskeren svarer.

Jeg har fått litt ansvar for noen prosesser her på jobben, og får vite av ledelse, venner og fandens oldemor at det er viktig at de forankres. Men hva det vil si, er det ingen som har svar på. Så derfor vender jeg meg til forskerne og spør: Hva er forankring, og hvordan gjør jeg det?

Hilsen nyslått mellomleder

Simen Ådnøy Ellingsen, fysiker

Jeg har ikke peiling. Jeg forsker under mottoet «frist oss ikke inn i ledelse». Men la meg likevel tenke litt høyt.

Og straks jeg tenker, blir jeg i villrede når du sier at «prosessene» du har «litt ansvar for», altså skal forankres. Som deg strever jeg med analogien. Min erfaring med ting som er ankret opp, er nemlig at de i grunn ikke kommer seg noen vei. Det er liksom poenget. Å forankre høres mer ut som det Sir Humphrey holdt på med i Yes Minister, å sørge for at ministerens «prosesser» ikke førte til noen endring overhodet. Jeg har en følelse av å ha misforstått noe. Jeg blir så dum når jeg tenker for mye!

Når jeg nå tenker meg om, er jeg slett ikke sikker på hva en sånn «prosess» er. Min vaklende lingvistikk hjelper ikke. Siden pronomen betyr «i stedet for et navn» (for eksempel jeg, du, han, henne), vil prosess kanskje bety «i stedet for en sess», altså ord som bak, rumpe, ræv, hekk eller sete? Kanskje å forankre prosessen er et pent ord for å sitte på rumpa? Du har rett, lingvistikk er ikke mitt fag.

I fysikk og kjemi vet jeg sånn cirka hva en prosess er, for der er det klart definert hva som er en del av prosessen og hva som ikke er det. Hva med «prosessene» du skal lede? Ullent! Men la meg prøve: Noe skal endres på, til slutt skal man ha nådd et «mål», og alt det som skjer i mellom (og som har noe med saken å gjøre), er «prosessen». Sånn tror jeg at jeg har skjønt at jeg skulle ha skjønt det, skjønt jeg kan ha skjønt feil. Men siden det meste henger sammen med det meste annet her i verden, er det ganske uklart for meg hvordan en skal sette grensen for hva som er del av «prosessen» og ikke.

Likevel nikker folk og mener at de forstår når sjefen mumler om synergier og innovasjonslandskap. Jeg nikker også, helt til jeg plutselig innser at jeg ikke skjønner et kvekk. Og selv en frosk som sier «kvekk», har gjerne noe mer konkret i tankene enn en leder som sier «forankra prosess».

---

UKENS SPØRSMÅL

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

(Og pass deg når du får «litt» ansvar. Det følger ofte med «enda mindre budsjett og myndighet», men kan fort bli «helt din skyld» når det likevel strander og «noen andres bonus» om det lykkes. Har jeg hørt.)

Jeg har latt meg fortelle at prosesser bør være både forankra, robuste og fremoverlente. Det kan umulig være en god idé. Skal prosessen være som en robust fyr som lener seg fremover i en båt som ligger for anker? Jeg ser for meg hvordan han ramler ut av robåten med haka først (for man må jo alltid se fremover). Han havarerer, rett og slett, normalt ikke regnet som en god skjebne for prosesser. Uten engang å være i hardt vær, har han tatt seg vann over hodet, men forhåpentligvis er det noen skjær i sjøen han kan krabbe opp på.

Nei du, spør du meg (som du nå kanskje angrer på at du gjorde), er det ingen fordel å tenke når du hører på ledelsen. Best å slutte med det, er nå min konklusjon. Du blir fort den eneste i rommet som skjønner at du ikke skjønner noe.

Anne Tjønndal, idrettssosiolog

Kjære nyslått mellomleder, kondolerer! Å gå fra fag til ledelse er en tung prosess.

Jeg har, i likhet med deg, blitt fristet inn i ledelse. Prosesser, forankring og strategier er slitsomme greier. Jeg har vært mellomleder i litt over et år, og syns fortsatt det er like vanskelig å vite når en prosess starter og slutter, eller når noe er godt forankret i organisasjonen.

Når jeg veileder studenter som skal skrive bachelor- eller masteroppgave, pleier jeg å si at forskningsspørsmålet er deres anker på empiriens hav. Det er søken etter å svare på dette spørsmålet som skal hindre dem fra å flyte retningsløst rundt i en sjø fylt av muligheter. Kanskje er det litt sånn med prosesser også? Som Marte skriver i sitt svar under: Når prosesser innebærer et svært mulighetsrom, så må noen holde en hånd på roret (stake ut kursen) og være kaptein (skjære gjennom). Forankring handler da delvis om å sørge for at det ikke er noen i mannskapet som ikke skjønner et «kvekk» av hverken prosess eller mål. (sånne som Simen må man omvende så raskt som mulig.)

Selv om jeg har vært leder i et helt år, klarer heller ikke jeg å forklare hvordan du gjør forankring. Personlig ser jeg på meg selv som begeistringsansvarlig for de prosesser og måloppnåelser som mine kolleger utsettes for ovenfra. For meg handler derfor forankring i stor grad om å skape entusiasme og felles utvikling. Unntaket er prosesser som ingen på skipet blir entusiastiske for. Da er det nok best å bare drive med og håpe at prosessen ikke leder til endring.

Marte C.W. Solheim, innovasjonsforsker

Ordet forankring får meg til å tenke på då eg var lita og var ute med far min i båten og hadde som oppgåve å kaste ankeret over bord (helst utan å treffe båten), og slik at båten vart liggande utan å drive for mykje fram og attende.

Når ein bruker ordet i overført tydnad om å forankre noko i leiinga, eller i ein organisasjon, så betyr det at leiinga eller organisasjonen er sterkt involvert i det. At dei er med på greiene.

Vi snakkar òg mykje om forankring i mangfalds- og leiings-litteraturen: Mangfald må vere forankra og uttalt i organisasjonane, med forankring meiner vi då at det må vere gjennomsyra i verksemda, og at det er i ryggmergen til dei tilsette når dei tek avgjersler. Det betyr at sentrale aktørar må ha kunnskap, interesse og ei oppleving av forplikting knytt til arbeidet dei gjer. For å kunne få dette til er det viktig at aktørane kjenner på eigarskap, og at dei er med på å utvikle innhaldet i arbeidet.

I ein nyleg publisert internasjonal artikkel såg Sigrun Marie Moss og eg på organisatorisk læring i Svensk UD. Etter at dei vedtok sin feministiske utanrikspolitikk i 2014, trong organisasjonen sentralt å formidle endringane til alle tilsette (ved ulike ambassadar, konsulat og seksjonar) for at dei skulle lære om likestilling og freds- og tryggleiksagenda for kvinner på generelt nivå. Meir spesifikt skulle dei lære korleis dei kunne jobbe med den feministiske utanrikspolitikken, korleis innlemme den (forankring) og korleis rapportere på den.

Målet var då å innlemme desse endringane i organisatoriske rutinar og strukturar. Det var viktig å levere lokal verdi som mogleggjer kunnskapsdeling og -skaping, integrering og institusjonalisering av ny innsikt som gir meining for denne organisasjonen.

For å få det til, så må ein kombinere denne nye kunnskapen med den eksisterande, og dessutan skape ein god læringsprosess der ein kan utvikle ei felles forståing av måla ein skal nå.

Det å få dette til i praksis kan vere svært krevjande, grunna varierande grad av kompetanse og interesse for temaet det er snakk om, og at det kan vere ulike gradar av motstand i organisasjonen. Det kan også vere at nokre delar av ein organisasjon tykkjer temaet er meir eller mindre relevant for sine kjerneoppgåver og daglege aktivitetar.

I arbeidet vårt, så peika vi på ulike måtar og prosessar som svensk UD gjennomførte, til dømes gjennom å nyttiggjere seg av ulike kommunikasjons-verktøy og -kanalar. Dei drog også nytte av at informasjonen dei gjekk ut med, var tilpassa dei ulike lokale tilhøva, altså at det ikkje var ein «one size fits all»-tankegang.

Så forankring i så måte betyr å få folk med, ankre opp og stake kurs for vegen vidare.

Her er det ein fin balansegang mellom å ankre opp og kaste loss (for å fortsette med maritime metaforar) – altså mellom å lytte og få med og å skjere gjennom for at prosessen skal gå vidare.

Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no

Mer fra Aktuelt