I Bibelen leser vi at menneskene i overmot ville bygge et tårn som rakk helt til himmelen, og derfor «forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden» (1 Mos 9). Google Translate gjør sitt for å forene oss igjen, men enn så lenge er det mye jobb i å lære seg og forstå andre språk. Ungdommen skal nå velge seg fremmedspråk i skolen, men hva skal hen velge? Hva er det beste språket?
Hilsen babelbeboer
Pierre Lison, informatiker
Vanskelig spørsmål! Som du kan gjette ut fra navnet mitt, er morsmålet mitt fransk, og mitt umiddelbare (og kanskje ikke veldig overraskende) svar vil da være å anbefale tenåringen din å lære seg fransk. Et vakkert og spennende språk (helt objektivt sett, naturligvis) som gir deg inngangsbilletten til en rik og mangeartet kultur. Og et språk som, på grunn av Afrikas demografiske utvikling, forventes å vokse betraktelig i de neste tiårene.
Men la oss heller fokusere på den mer grunnleggende problemstillingen du reiser i ditt spørsmål: Er det fortsatt verdt å lære seg fremmedspråk når Google Translate kan gjøre jobben for oss? Jeg har selv forsket litt på maskinoversettelse (som er den faglige betegnelsen innen språkteknologi for systemer som oversetter tekst fra et språk til et annet), så jeg håper jeg kan kaste litt lys over temaet.
Maskinoversettelse brukes i dag av hundrevis av millioner mennesker, og har helt klart ført til vesentlige endringer i vårt forhold til fremmedspråk og oversettelse. Jeg tror mange av oss er blitt imponert av hvor gode disse systemene er blitt i de siste årene, selv om de fortsatt gjør en del feil, spesielt for språk som ligger langt unna hverandre.
Men ikke la deg lure: Disse tilsynelatende gode oversettelser betyr ikke at disse systemene har «forstått» noe som helst. De fleste systemer for maskinoversettelse, som for eksempel Google Translate, er nemlig basert på dype nevrale nettverk, som er en type maskinlæringsmodell. Disse nettverkene mates inn med enorme mengder menneskelige oversettelser, blant annet fra EU-parlamentet, filmtekstinger, eller Bibelen (som er jo fortsatt historiens mest oversatte bok). Ut fra disse dataene lærer modellen komplekse statistiske mønstre mellom ordene, for eksempel at det norske ordet «blad» oversettes på engelsk til enten «leaf», «blade», eller «magazine» avhengig av hva slags andre ord forekommer i teksten. Men disse systemene har aldri sett eller opplevd hva et blad er - det eneste de har lært, er statistiske korrelasjoner mellom ord i store tekstsamlinger.
Maskinoversettelse kan altså være et nyttig verktøy for å få frem hovedinnholdet i et tekst skrevet i et fremmedspråk, men teknologien lar seg vanskelig anvende til mer spontane, hverdagslige samtaler hvor den fysiske og sosiale konteksten spiller en avgjørende rolle. For eksempel når du snakker med din bedre halvdel om bladene som samler seg og råtner i hagen, og spør om vedkommende har tenkt å gjøre noe med disse. Google Translate vil kunne oppfatte ordene som ble ytret, men ikke koble disse til den fysiske samtalekonteksten og bladene du peker på i hagen. Og den vil heller ikke være i stand til å fange opp den ironiske tonen bak spørsmålet ditt.
Men å lære seg et fremmedspråk handler uansett om mye, mye mer enn å produsere oversettelser. Å tilegne seg et nytt språk handler først og fremst om å åpne dører til en annen kultur, utvide ens horisont, knytte bånd, og bli eksponert for andre måter å se verden på. Det er noe Google Translate aldri vil kunne levere på. Det viktigste er da å la tenåringen din bestemme seg for å lære et språk som hen synes er gøy og spennende, og kan føre til nye kulturelle opplevelser, enten hjemme i Norge eller rundt omkring i verden. Det kan gjerne være fransk (le français, langue de l’amour et tout ca...) eller et annet språk - her er det et hav av muligheter!
Aike Peter Rots, Asia-forsker
Som Asia-forsker må jeg selvfølgelig anbefale ungdommen velge et asiatisk språk, hvis skolen tilbyr det. Helt ærlig: fransk, tysk og spansk er fine og viktige språk, men de er også litt kjedelige. Indoeuropeiske språk har lignende syntaks, verbbøying, og mange lånord til felles. Prøv noe helt annet! Asiatiske språk er pene og musikalske. De har spennende skrifter. Og de gir tilgang til nye kulturer og historier som er veldig annerledes enn våre egne.
Det kuleste språket er selvfølgelig koreansk. Hvis du kan koreansk, kan du se på filmer og serier som Parasite og Squid Game uten å være avhengig av dårlige oversettelser. Du kan forstå alle de populære K-pop sangene. Og du lærer et av de flotteste alfabetene som finnes, hangul, som ser veldig morsomt ut, med mange små bobler.
Hvis du er musikalsk, anbefaler jeg vietnamesisk. Vietnamesisk er et vakkert tonespråk, med mange toner og vokaler. Kinesisk og thailandsk har også toner, men vietnamesisk har enda flere. Hvis du uttaler tonen feil, endrer ordets betydning seg. Bà (fallende tone) er bestemor, mens ba (nøytral tone) er pappa, så det er viktig å uttale ordene riktig. Et vanskelig, men spennende språk!
Vietnamesisk skrives med latinsk alfabet, og har mange diakritiske tegn. Kinesisk derimot skrives med ideogrammer, det vil si tegn som viser ordets betydning i stedet for uttalen. Tegnene for «tre», «fjell», «sol», «menneske» og så videre ser faktisk ut som et tre, et fjell, sola, og et menneske. Og hva med et tegn som viser to eller tre trær? Det betyr «skog», selvfølgelig. Kinesiske tegn er vakre, og det finnes tusenvis av dem, så man blir aldri ferdig med å lære seg nye.
Kinesiske tegn brukes også i japansk, men de uttales annerledes fordi språkene ikke er relatert. Japansk er ikke et tonespråk, men et såkalt polysyllabisk språk, det vil si at ord har mange stavelser (akkurat som finsk, tyrkisk eller koreansk). Når man skriver japansk, kombinerer man kinesiske tegn med to ulike japanske fonetiske skrifter. Én eneste setning kan altså inneholde tre alfabeter! Japansk er et vanskelig språk, men veldig spennende, og de som kan japansk, kan lese mange manga eller spille videospill i originalspråket. Kult.
Jeg er litt usikker på om det finnes skoler i Norge som tilbyr koreansk eller vietnamesisk. Noen har kinesisk eller japansk, i hvert fall. Elevene på disse skolene er heldige! Jo tidligere man begynner med disse språkene, desto bedre. Ganbatte ne!
Haley De Korne, språkforsker
Verdien av et språk kan måles på mange måter. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu skrev om «det lingvistiske markedet» som en metafor for hvordan verdiene til språk er forhandlet gjennom dynamiske, sosiopolitiske prosesser. På lik linje med oppgang og nedgang av valuta kan man se på oppgang og nedgang av ulike språk. Vekslingskursen til et visst språk er påvirket av hva slags materiell kapital man kan få for språkkompetansen sin, for eksempel en grad eller et sertifikat, en jobb som krever slik kompetanse, eller informasjon man har skaffet seg gjennom språket. Her velger man ofte de større, dominerende språkene, som engelsk, spansk, og i økende grad kinesisk.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
Den økonomiske og politiske verdien av disse språkene kan endre seg. Fransk var på ett tidspunkt det viktigste internasjonale språket innenfor politikk og næringsliv i Europa, men i dag spiller engelsk rollen som lingua franca i flere kontekster i Europa. Likevel er offisielle språk eller språk som er blitt brukt under kolonisering, ofte høyt vurdert på det lingvistiske markedet, og fransk er fortsatt dominerende i flere land på verdensbasis.
Imidlertid er verdien av et språk også påvirket av hva slags symbolsk kapital man kan få for språkkompetansen sin. Symbolsk kapital er for eksempel respekt og status som følge av kunnskap, tilhørighet i en identitetsgruppe markert ved språkbruk, eller å kunne snakke med en fremmed på en måte som gjør hen komfortabel.
Her kan man også velge å se på språk som ikke er brukt av samtidenes økonomiske stormakter, blant annet språk med rike litterære tradisjoner og språk med personlig betydning. Om en velger å studere persisk eller irsk for å kunne lese klassisk litteratur, eller om en velger å studere kvensk eller tigrinya for å beholde familierøtter, det kan gi en personlig og intellektuell verdi som ikke er lett å måle med en kvantitativ målestokk.
Å tilegne seg et lite studert språk kan åpne vinduer til andre kulturer og andre tenkemåter, og tilbyr andre typer utbytte enn de som verdsettes i det dominante lingvistiske markedet.
Hva er det beste språket? Det kommer an på hvordan du ønsker å måle det, og hva slags utbytte du ønsker å få. Det som er sikkert, er at å studere et nytt språk er et godt valg på mange måter.
Har du spørsmål til forskerne? Send epost til ukens@morgenbladet.no