Aktuelt

Hvordan kan jeg feire jul på en bærekraftig måte?

Det gjelder å unngå at en lysestake i vinduet blir til tivoli på balkongen. Fysikeren, paleontologen og sosialantropologen svarer på ukens spørsmål.

Det er så mye fokus på juleprodukter og julegaver. Kredittkortet ryker varmt i hele desember. Samtidig brenner kloden og det viktigste vi kan gjøre for å redde klimaet er å bruke mindre. Jeg vil ikke være et miljøsvin. Hjelp meg, kjære forskere! Hvordan kan jeg feire jul på en bærekraftig måte?

Hilsen miljøbevisst

Anders Kvellestad, fysiker

Om noen dager er det Kringlefest! For 77. gang samles ansatte på Fysisk institutt på Blindern til sin tradisjonelle førjulsmarkering. Markeringen følger et nå veletablert program, som blant annet involverer konsum av nøyaktig to biter Twist per person og avsynging av gamle sanger med referanser til sovjetiske romsonder.

Men hva har dette med vår brennende klode å gjøre? Jeg kommer tilbake til det.

Tider skal både komme og henrulle, men om slekt skal følge slekters gang uten altfor mye krøll, må vi helt enkelt forbruke mindre. Å velge grønne og kortreiste alternativer er kjempeviktig, men vi risikerer at det ikke hjelper nok dersom vi hvert år forbruker stadig mer og mer for å holde oss selv og økonomien fornøyd.

Og det er her Kringlefesten og andre juletradisjoner kanskje kan lære oss noe. Et av poengene med en tradisjon er jo at den er god nok akkurat som den er. Om Kringlefesten hadde fulgt vekstkapitalismens logikk – med en årlig prosentvis økning i mengden Twist og et stadig mer fremoverlent utvalg sanger – ville den nok i dag vært en mindre verdifull begivenhet.

Jeg tror ikke utvikling er problemet, men en fremelsking av «mer» og «nyere», som om det var verdifulle mål i seg selv, er neppe bærekraftig. Vi ser det i julefeiringen som i andre deler av økonomien: En enkel adventskalender blir til pakkekalender med Iphone. En lysestake i vinduet blir til tivoli på balkongen. Og det er nok bare et tidsspørsmål før noen med for mye penger kjøper seg hvit jul med snøkanon. Når juleøkonomien alltid skal vokse, kan julefeiringen aldri bli «god nok», noe som blir ekstra tydelig i år, når flere enn på lenge ikke har råd til å være med på festen.

Jeg er definitivt ingen økonom, men spørsmål om vekst og forbruk handler om mer enn økonomi. Alle økonomiske prosesser, selv digitale hårklipper i metaverset, er i bunn og grunn fysiske prosesser. Og fra termodynamikken vet vi at enhver nyttig prosess vil medføre avfall. Det kan komme i form av overskuddsvarme, utslipp til luft eller vann, degradert råmateriale, utarmet areal eller noe helt annet – en eller annen variant av høy entropi blir det uansett. Så inntil noen innoverer frem et mer medgjørlig sett med naturlover tviler jeg på at en økonomi basert på eksponentiell vekst kan være bærekraftig i det lange løp. (Og ifølge denne metastudien ser det da heller ikke slik ut så langt.)

Å kvitte oss med vekstavhengigheten blir ikke lett. Men et fint sted å begynne kan jo være med å bevare, ikke utvide, julefeiringen? For julen trenger ikke bli tidenes jul, det holder lenge at den blir årets jul.

Lene Liebe Delsett, paleontolog

Som miljøengasjert paleontolog er jeg også opptatt av hvordan vi kan leve, og blant annet feire jul, slik at menneskenes avtrykk i den geologiske lagrekken blir så lite og skånsomt som mulig. For øyeblikket er det ikke den kursen vi er på.

Tvert imot er det mange gode grunner til at vi diskuterer om antropocen skal bli en formell geologisk tidsenhet, på grunn av menneskenes store påvirkning. Det vi mennesker gjør som for tiden setter størst avtrykk, er bruk av fossile stoffer både til brennstoff og i plast, og vårt store forbruk av landareal, som truer store verdens biologiske mangfold.

Målet må være at fremtidens geologer og paleontologer får en mindre bratt CO2-kurve å lese av i sedimenter og iskjerner, at de ikke kan observere den sjette masseutryddelsen i fossilene, og at arkeologene finner litt færre ikke-nedbrytbare dingser på utgravningsfeltene sine.

Løsningen er heldigvis ikke et mysterium, og alle kan velge seg ut noen felter der de ønsker å bidra. Her er noen forslag:

Bruk julepynten fra en kasse på loftet og ikke fra butikken. Gi bort spiselige julegaver, brukte julegaver, færre julegaver, julegaver som faktisk blir brukt, opplevelser eller en bok som sprer naturglede og tro på at det går an å redde verden.

Ikke bruk julen på å søke om tillatelse til påbygg på hytta eller ny brygge, og husk at under snøen, inne blant kvist og råtnende blader, der sover insekter, pinnsvin og andre små.

Vis ungene i familien at du tar ansvar for fremtiden deres ved å sende et klokt, tydelig og konstruktivt brev til en politiker med forslag til hvordan hen kan ta vare på naturen og kutte utslipp der du bor. Og kanskje du kan bruke romjulen på å velge deg en miljøsak du skal engasjere deg i neste år?

Til slutt: Husk å kose dere. Det er viktig at verdenen vår er verdt å ta vare på.

Ragnhild Freng Dale, sosialantropolog

Jul! Bare ordet er forbundet med forventninger om snø, gaver under treet, nisser, julekaker og alt det andre som høres julen til. Julefeiringen er et av de største felles ritualene vi har i det norske samfunnet. «Alle» har fri, busser, tog og fly er fulle, og en liten hærskare av biler ruller ut på veiene for å komme frem til familie og andre man skal feire høytidsdagene sammen med.

Julen er tradisjoner som gjentas fra år til år, men den har også endret seg mye fra mine besteforeldres tid til vår tid. Julen anno 2022 handler mer om samfunnet, kjernefamilien og «julekos» enn om at Guds sønn kom til jorden som et lite barn i en stall i Midtøsten. Som mine kolleger skriver om her, er det en voldsom økning i konsum, og en følelse av at «alle» deltar i forbruksfesten, kanskje særlig hvis man har venner og familie som forbruker mer enn man selv har lyst og råd til, eller man har barn med klassekamerater som får dyre gaver i adventskalenderen.

Jeg har ikke egentlig noen god oppskrift for å stå imot det presset, for vi mennesker vil jo helst ikke skille oss for mye fra resten av flokken. Men kanskje kan du få flokken din med på å tenke litt annerledes? Tradisjoner som baserer seg på gjentagelser, er jo egentlig skikkelig bærekraftige, så da handler det vel så mye om hvordan man gjør ting som hva man gjør. Det er jo ikke sånn at vi eller planeten skal måtte svi når det vi egentlig vil, er å kose oss i vintertiden mens vi håper på hvit jul.

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

De beste barndomsminnene mine er ikke at det kom ny julepynt hvert år, men at den samme nissen og den samme julestjernen som året før ble tatt frem og hengt på den samme plassen som den alltid hang på. Vi spiste pinnekjøtt til julaften og nyttårsaften, ikke julemat hver bidige dag i desember.

Som barn var dagens største høydepunkt å få åpne adventskalenderen (som ofte var pakket inn i pent gjenbrukt julepapir fra i fjor), enten den inneholdt en sjokoladebit eller en liten bit med Lego eller Playmo som skulle bli til et helt sett i løpet av advent. Det var forventning og ventetid på alt julen skulle komme med – og uavhengig av om det religiøse betyr noe for deg eller ikke, så er kanskje ventetiden frem mot jul, den uten det store overforbruket, en tradisjon som fortjener litt fornyet plass i julefeiringen.

Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no

Mer fra Aktuelt