Aktuelt

Hva er den beste julesangen?

Forbrukerpsykologen, medisineren og innovasjonsforskeren svarer på ukens spørsmål. Måtte både du og temporallappene dine få en god jul.

Noen hater julemusikk, andre elsker det. Men kan forskning gi meg svaret på dette: Hva er den beste julesangen?

Hilsen musikalsk

Tobias Otterbring, forbrukerpsykolog

Musikk har generelt en dyp innvirkning på folks oppfatninger og adferd. For eksempel vurderer vi en bittersøt matvare som søtere hvis bakgrunnsmusikken har høye pianotoner, men vurderer den samme matvaren til å smake mer bitter hvis bakgrunnsmusikken har lave trombonetoner. Dessuten utkonkurrerer salg av franske viner salget av tyske viner når fransk bakgrunnsmusikk spilles i supermarkedsmiljøer, mens det motsatte gjelder når tysk bakgrunnsmusikk spilles. Salg av drinker, men ikke måltidsalternativer, har også en tendens til å øke i restaurantmiljøer når bakgrunnsmusikken har et langsomt tempo i stedet for et raskt tempo, og kunder blir vanligvis lenger ved bordet deres når musikken som spilles, er langsom i stedet for rask.

Når det gjelder julemusikk, fant en kvalitativ studie at mange detaljhandelsansatte bokstavelig talt hater julemusikk på grunn av dens repeterende natur, med noen ansatte som hevder at musikk som «Rocking around the Christmas tree» gjør dem forbanna og deprimert. Likevel er det tydelig at andre ansatte elsker julesanger på jobben, og opplever at disse sangene «oljer» den sosiale interaksjonen mellom kunder og ansatte, noe som understreker musikkens subjektive natur.

I et laboratorieeksperiment brukte forskere musikk fra samme artist (Amy Grant) og delte deltagerne inn i en av fire forskjellige grupper. I en gruppe ble deltagerne eksponert for julealbumet av Amy Grant, kalt Home for Christmas, og i en annen gruppe ble deltagerne eksponert for vanlig popmusikk av samme artist fra albumet Heart in Motion, mens de indikerte deres evalueringer av en fotografert butikk og dens produkter. Under disse omstendighetene evaluerte deltagere som hørte på julemusikk, konsekvent butikken og produktene dens mer negativt, og rapporterte også mindre positive følelser og lavere sannsynlighet for å besøke butikken.

Interessant nok tilførte forskerne i de to gjenværende eksperimentelle gruppene en koselig juleduft til musikken som ble spilt. Under disse omstendighetene, da julemusikken ble sammenkoblet med en juleduft, økte deltagernes positive vurderinger av butikken og produktene plutselig dramatisk. Deltagerne var også mye mer villige til å besøke butikken og uttrykte mer positive følelser. Disse funnene tyder på at de samme julesangene kan bli både elsket og hatet, avhengig av om folk også blir utsatt for andre julesignaler samtidig, som klassiske kaneldufter.

Derfor, siden denne sistnevnte studien ser ut til å være den eneste som kvantitativt har testet effekten av visse julesanger på folks preferanser, er en ikke-vitenskapelig gjetning at Amy Grant har produsert både de verste og de beste julesangene, men at tilstedeværelsen av en behagelig juleduft vil diktere om du vil hate eller elske akkurat disse sangene.

Sigrid Anna Aalberg Vikjord, medisiner/epidemiolog

Dette spørsmålet kan ikke besvares uten å bli dypt relativistisk. På den ene siden kan man si mye om hva som objektivt gjør god musikk: de musikkteoretiske aspektene, tekniske viderverdigheter, strukturelle, matematiske og arkitektoniske faktorer. Verdslig mot sakralt, lavkulturelt mot høykulturelt. Så er det jo ikke slik at de tre paukeslagene som innleder Bachs juleoratorium, har en universell appell i den julemusikk-lyttende del av befolkningen – til det topper Mariah Carey for mange julespillelister. Et matematisk perfekt stykke trenger ikke å slå an en eneste streng hos mottager. Hvorfor oppfattes musikk – og i vårt tilfelle julemusikk – så ulikt?

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

Hjernen vår er en innviklet sak, og mange ulike strukturer er involvert i persepsjon og prosessering av musikk. Temporallappene, og spesielt Wernickes område, er involvert i tolkning og nytelse av musikk. Nucleus accumbens, en liten struktur som sitter dypt i hjernen og anses å være sentral i belønningssystemet vårt, aktiveres også av musikk som oppleves flott. Den beste julemusikken er kanskje den som gir lytteren en hormonell og nevrologisk aktivering av blant annet disse områdene – en følelse. Den følelsen trenger ikke nødvendigvis å være positiv, den kan også være nitrist. Som høytider flest tilbyr julen blandet drops: glede, forventning, fred og sjelero, men også sorg, savn, vemod og utenforskap. Hvordan hjernens områder aktiveres vil bero på din personlige miks av nevroner og synapser, utviklet gjennom et liv med ulike erfaringer og sanseinntrykk.

Kanskje er den beste julemusikken den som nærmer seg julens mysterium. Og ut fra hva folk finner gåtefullt med julen, være seg Kristi fødsel, hvem julenissen er eller hvorfor folk kjøper juletre av plast, så finnes det en julesang som treffer deg akkurat der du er. Måtte både du og temporallappene dine få en god jul.

Marte C.W. Solheim, innovasjonsforsker

Den finaste julesongen må vere «Det lyser i Stille Grender» av Jakob Sande. Songen skreiv Sande midt på sommaren i 1931, i solsteika under ei ripsbusk i heimbygda mi, Dale i Sunnfjord. Songen dreg meg attende til barndommens julegrantenning med tusen barnehender med tindrande ljos og auge dansande i minnet.

Eg er ikkje åleine som koplar julemusikk til opplevingar frå barndommen. I eit forskningsarbeid frå Finland vart det gjennom etnografiske observasjonar og intervju på svært populære finske joulumusiikki-arrangement (altså julemusikk), undersøkt korleis desse kan forståast som ritual som på den eine sida held oppe tradisjonar, og på den andre vektlegg transformasjonen av det moderne finske samfunnet.

Forfattarane vektlegg at å studere desse julemusikk-arrangementa ga dei ei unik moglegheit til å studere korleis det særeigne finske vart syna fram. Dette fordi desse arrangementa vert sett på som ein viktig tradisjon og som eit uttrykk for «finskheit». Nett det å sjå på desse konsertane som viktige kulturberarar, samstundes som ein kan sjå føre seg at dei utviklar seg i takt med dei sosiale endringane i samfunnet, stod her sentralt.

I den samanheng vert det også høveleg å sjå på andre måtar musikk spreier seg. Eit døme er gjennom radiostasjonar som ein kan sjå stå bak kåringar av dei beste julesangene gjennom tidene. Eit forskningsarbeid såg spesifikt på julesongar (Cornish Christmas carols) frå 1940-talet og korleis dei vart framstilt for amerikanske lyttarar. Med andre ord, så tok dei føre seg korleis ein spesifikk migrantmusikkkultur vart «omkoda» for eit amerikansk radiopublikum, og såg på korleis radiospreiing hadde krafta i seg til å reposisjonere musikken og identitet i nye sosiokulturelle kontekstar.

Å legge til rette for ei mangfaldig musikkscene er i så måte eit viktig grep også for å kunne reposisjonere og (att)skape gode musikalske opplevingar, for den ultimate julesongen er den som får deg til å kjenne eit lite ekstra pump i hjartet og tenke på det finaste juleminnet, eller på det finaste juleminnet ein er i ferd med å skape.

Mer fra Aktuelt