Forskning

Hvordan elske?

Respekt er de nære kjærlighetsforholdenes minste felles multiplum, ifølge filosofi-avhandlingen «What is Love»?

– Når jeg sier tittelen på oppgaven din til folk her, får alle den samme sangen på hjernen, er det bevisst?

– Ha-ha, Haddaway er ikke en referanse i avhandlingen, nei. Filosofi handler i stor grad om å spørre hva noe er. Platon skrev for eksempel om «Hva er rettferdighet?». Innen analytisk filosofi, der jeg hører hjemme, har ikke så mange skrevet om kjærlighet tidligere, men i de siste tyve årene har det blitt skrevet mye om emosjoner, og kjærlighet er nå blitt et hot topic.

– Så hva er det, ifølge deg?

---

Doktoren svarer

Monica Roland

disputerte 21. april ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie
og klassiske språk med avhandlingen What is Love?

---

– Jeg snakker om hva romantisk kjærlighet, nære vennskap og familiekjærlighet har til felles, og argumenterer for at en konstituerende del av kjærligheten er at den innbefatter respekt, i filosofisk forstand – respekt for mennesket som mål i seg selv.

– Som i menneskerettigheter og humanisme?

– Nettopp. Noen vil si at kjærligheten er egoistisk og handler om å dekke egne behov. Jeg argumenterer for at kjærlighet er en viktig kilde til motivasjon og at den strukturerer viljen vår. Den hindrer oss i å bruke den andre kun som middel for å tilfredsstille egne begjær, samtidig som den motiverer oss til å handle på vegne av den andre. Vi gjør langt mer for dem vi elsker enn for andre.

Jeg er åpen for at barmhjertighetsdrap kan være et resultat av ekte kjærlighet.

– Det handler mest om hvordan vi opplever det innenfra, altså? Det finnes jo biologiske forklaringsmodeller for når kjærlighet lønner seg?

– Det er ingen tvil om at vår evne til å elske er et resultat av evolusjonen, og at det å være i gode relasjoner er bra for oss. Men filosofer er opptatt av hvordan kjærlighet påvirker oss som aktører, på lik linje med hvordan moral påvirker oss.

– Kan vi lære noe konkret av avhandlingen din?

– Ofte oppgir vi grunner til at vi liker noen, som utseende, eller at vi har samme interesser. Men om denne personen ikke er til å stole på, om denne personen ikke også har gode relasjonelle egenskaper, så er det et dårlig utgangspunkt for nære relasjoner – hvis de skal gi et godt liv, noe vi er opptatt av i filosofien. Så ja, jeg mener avhandlingen har noe å lære oss, slik som at vi bør stille krav til hva slags type mennesker vi skal ha i livene våre.

– Man bør ikke falle for en slem kjekkas?

– Uansett hvilket kjønn man tilhører, er det viktig i forhold og vennskap at man stiller krav til dem man er i relasjoner med.

– Apropos krav – Laura Kipnis tok i Against love et oppgjør med den romantiske kjærligheten som en utdatert tvangstrøye?

– Mange filosofer skriver at den romantiske kjærligheten nødvendigvis er monogam, men jeg mener vi må ta på alvor at mange mennesker er polyamorøse. Det er ikke i seg selv noe moralsk galt med polyamorøse forhold. Begge deler faller innenfor rammen av respektfull kjærlighet.

– Men folk påberoper seg kjærlighet som motiv for mye kontroversielt? Skal vi tro dem?

– Jeg er åpen for at for eksempel barmhjertighetsdrap kan være et resultat av ekte kjærlighet. Men i andre tilfeller, som voldelige parforhold, har folk et forvrengt bilde av virkeligheten. Misbruk av andre mennesker er aldri kjærlighet.

– Hva med tradisjonelle kulturer der mannen skal bestemme over kvinnen – av kjærlighet?

– Det finnes asymmetriske makt­relasjoner med kjærlighet i, som mellom foreldre og små barn. Man bestemmer i stor grad over barna fordi man som voksen vet bedre. Men i en relasjon med en klar maktstruktur som begrenser den andre voksne personens frihet, mener jeg at det ikke er snakk om kjærlighet. Kjærlighet og respekt handler om å ta den andres autonomi på alvor.

Mer fra Forskning