Forskning

Virker, virker ikke

Milepæl eller mageplask? Debatt om tolkningen av viktig legemiddelstudie.

---

Forskningsfronten

Hva: Helomvending i tolkningen av studieresultatene for Alzheimer-medisinen aducanumab.
Hvem: Legemiddelfirmaet Biogen.
Betydning: Minner oss om at det alltid er et element av vitenskapelig skjønn involvert, når ny behandling godkjennes.

---

Det dreier seg om en av vår tids største helseutfordringer. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens og rammer millioner av mennesker over hele verden, og vi har i dag ingen behandling som kan stoppe eller bremse sykdomsprosessen. Om en effektiv Alzheimer-medisin kommer på markedet, vil det være en historisk medisinsk milepæl og forhåpentligvis få stor betydning for hjernehelsen i befolkningen. Samtidig ligger det enorme økonomiske interesser i en slik innovasjon.

Men til nå har Alzheimer-feltet vært preget av en kirkegård for lovende legemidler som aldri nådde målstreken. Legemiddelstudier går gjennom flere faser, først fra cellemodeller og forsøksdyr til testing i små grupper av mennesker der det viktigste er å overvåke mulige bivirkninger og lete seg frem til riktig dose. Bare et mindretall av medisinene det forskes på vil etter mange år bli prøvd ut i en såkalt fase 3-studie. Først da er hensikten å bevise at behandlingen faktisk virker, slik at man kan søke om godkjenning og tilby produktet til pasienter i det ordinære helsevesenet.

Det er strenge føringer for hvordan en slik fase 3-studie må designes for å være pålitelig. En såkalt randomisert, placebokontrollert, trippel-blind-studie med harde, forhåndsdefinerte endepunkter og god statistisk styrke er gullstandarden alle legestudenter lærer å se etter. Men selv om alle disse viktige metodiske prinsippene følges, er det ikke gitt at man får et entydig resultat, noe verdens Alzheimer-forskere nå får erfare.

Legemiddelet aducanumab skal hjelpe kroppens immunforsvar med å rense hjernen for amyloid, et stoff som bidrar til utvikling av Alzheimers sykdom ved å klumpe seg mellom hjernecellene. Virkningen ser fantastisk ut på spesialbilder av hjernen som visualiserer amyloid-avleiringer. Med mål om å vise at det også bedrer pasientenes symptomer, startet selskapet Biogen to store studier høsten 2015 – «EMERGE» og «ENGAGE». I desember 2018 ville man undersøke om det var noen vits i å fortsette. Analysene vurderte det som fåfengt å fullføre som planlagt siden det var mindre enn 20 prosent sjanse for å ende med et positivt resultat. Studien ble derfor stoppet i mars 2019, en stor skuffelse for fagfeltet.

Men i oktober i fjor kom Biogen med den sjokkerende nyheten at de likevel oppfatter studiene som positive og vil søke godkjenning fra amerikanske Food and Drug Administration. Resultatene som kom inn mellom oktober 2018 og mars 2019, hadde utgjort en avgjørende forskjell. De mener nå at EMERGE viser en klar effekt, med 23 prosent bedring av kognitive testresultater sammenlignet med placebo, mens ENGAGE også bidrar til å støtte en positiv konklusjon om man trekker ut den undergruppen av pasienter som fikk høyest dose og rakk å fullføre hele studieperioden.

Nå går debatten høyt i forskermiljøet om hvorvidt dette godt nok. Det kan man diskutere i det uendelige – for spørsmålet bunner i et grunnleggende paradoks ved legemiddelforskning: Der vitenskapen dypest sett aldri gir absolutte svar, må likevel godkjenningsmyndighetene kategorisk si enten ja eller nei. Virker, virker ikke? Det er spørsmålet. Men svaret vitenskapen kan gi er ofte snarere noe i retning av «virker kanskje», «virker sannsynligvis litt», «virker for noen», «virker om man kan tolerere bivirkningene». Det er dessverre slik virkning fungerer i virkeligheten.

Mer fra Forskning