Fredag svarte Alexander H. Sandtorv, førsteamanuensis i organisk kjemi, på spørsmål om koronaviruset. Siden har han fått mange spørsmål i innboksen. Her er et utvalg.
Har du flere spørsmål? Send dem til ukens@morgenbladet.no
– Butikkene og apotekene er tomme for antibac, og jeg friker ut. Hvordan skal jeg holde meg frisk?
– Se på det på denne måten: Du har trolig holdt deg frisk uten antibac mesteparten av livet. Antibac har ingen spesielle eller universelle fordeler som garanterer at du holder deg frisk. Det beste er at du vasker hendene dine og tar alle forholdsreglene som kommer fra helsemyndighetene. Bruk all den energien du benytter på å bekymre deg over at du ikke får tak i antibac, til andre ting. Ta vare på andre mennesker rundt deg, ring noen du kjenner som er i karantene, vask klesskapet ditt, mulighetene er uendelige.
– Men fungerer antibac på koronaviruset?
– Ja. Men er det bare antibac som fungerer på koronaviruset? Nei. Finnes det noe annet enn antibac som er mye mer tilgjengelig, og som samtidig fungerer jevnt over bedre? Ja. Er det såpe og vann? Ja.
– Hvorfor vasker vi hendene? Skyller vi da av oss viruset?
– Nei, ikke helt. Det er ikke som å skylle bort litt grus eller sand. Det er såpen som ødelegger virusene, slik at de ikke fungerer lenger. Å vaske hendene i rent vann har derfor ingen effekt i seg selv.
– Kan man bli smittet av å dusje og bruke samme toalett som noen som er smittet?
– Viruset smitter primært ved dråpesmitte. Det betyr at du enten puster inn veldig små partikler med virus og væske som svever i luften, eller du kan få viruset på deg ved at du tar på en overflate som er «smittet». Du kan derfor bli smittet på badet, kjøkkenet, stuen eller gangen hvis det er smittepartikler der. Merk deg at viruset må inn i deg. Og igjen kommer vi tilbake til hvorfor håndvask er så viktig. En av de viktigste smittebanene er at man får virus på hender og fingre og deretter stikker en finger i munnen, nesa, øynene, ørene eller en annen åpning.
Viruset kan også overleve på overflater relativt lenge. Det er derfor lurt å la være å gni på gelendre, dørhåndtak og lignende som mange andre har tatt og gnidd på.
– Hvordan fungerer håndsprit generelt?
– Spriten i produktet kan ødelegge mikroorganismer på ulike måter. En vanlig virkningsmåte er at spriten rett og slett løser opp cellemembranen rundt mange bakterier, eller kapselen rundt viruset. Det blir som om du tar en god, varm dusj, bare at vannet løser opp huden din så alle organene faller ut. Husk også at håndsprit har noen begrensninger – det fungerer for eksempel ikke på noroviruset, et virus som gir alvorlige mage-tarm-infeksjoner.
– Du har sagt at håndsprit er enkelt å lage, likevel kan vi ikke lage det hjemme selv. Hvorfor ikke?
– Fordi du trenger ingredienser som du trolig ikke har hjemme. Det å lage håndsprit er nokså enkelt. Vi trenger sprit, litt vann og glyserol. For at håndspriten skal fungere best mulig, må spritkonsentrasjonen være 70–85 %. Da må du ha veldig konsentrert sprit i utgangspunktet, noe hvermannsen ikke har tilgang på (se svar på spørsmål under). Så er det ikke nødvendig å lage sin egen håndsprit. Jeg har en doktorgrad i kjemi, ikke engang jeg lager min egen håndsprit.
– Men likevel finner jeg titalls av oppskrifter på nettet. Forklar det, du!
– Det er fordi folk ikke vet hva de gjør, og fordi feilinformasjon er et av vår tids største problemer. Håndsprit er jo enkelt å lage, men for det første er det ikke er nødvendig å lage, og for det andre må den som lager håndspriten, ha grunnleggende kunnskap om kjemi og biologi. Mange av disse oppskriftene er kanskje godt ment, men de gir i beste fall en falsk sikkerhet, og i verste fall bidrar de til at folk blir smittet.
– Hva med å bruke rødsprit? Det har jo masse sprit i seg!
– Helt riktig, rødsprit har masse sprit i seg (fra 70–95 %), og burde på papiret egne seg ypperlig. Problemet er at rødsprit er laget for teknisk bruk, for eksempel som brennvæske, løsemiddel og antifrostmiddel. Siden rødspriten skal brukes på ikke-levende overflater, er det heller ikke spesielt viktig at rødspriten må være helt ren for andre farlige stoffer – stoffer du trolig ikke vil ha på hendene dine. Og så er den ikke optimalisert for huden din. Ikke bruk rødsprit, vær så snill.
– … eller vodka, whisky, konjakk …
– Drikkevarer fra polet har for lav alkoholprosent.
– … eller white-sprit?
– Nei, huff, enda verre! White-sprit er ikke engang sprit. Det er en blanding av hydrokarboner, og brukes som løsemiddel. Det er farlig for lever og lunger, og kan gi varige skader på nervesystemet.
– … eller vindusspylervæske?
– Vindusspylervæske inneholder sprit, men i for lav konsentrasjon (en jeg sjekket fra Europris var 25–40 %). Noen vindusspylervæsker inneholder et annet stoff som heter glykol. Dette er giftig.
– … eller salmiakk?
– Nå må dere gi dere! Salmiakk inneholder ammoniakk (som du kjenner igjen som en fryktelig, stikkende lukt), og er etsende.
– Kommer Norge og verden til å gå under?
– Nei. Vi må ta viruset alvorlig, spesielt med tanke på samfunnet som helhet, og med tanke på de menneskene som er i risikogrupper. Men panikk og dødsangst hjelper ingen. Spredning av angstfremkallende statistikker og dårlig kildesjekkede artikler i sosiale medier hjelper heller ikke. Hold deg oppdatert fra gode kilder, og hold roen.
– Hvorfor har folk kjøpt så mange doruller?
– Det lurer jeg også på.
– Hvorfor er dette viruset så smittsomt?
– Virus er gode på å være smittsomme. Det er det de gjør, de smitter. Det er slik de holder livsløpet sitt gående. De må smitte en vert for å reprodusere seg selv. Kunnskapen om koronaviruset utvikler seg akkurat nå, i sanntid. Vi har derfor ikke fullstendige data om hvordan det vil utvikle seg, eller hvor smittsomt det vil bli.
– Er det sånn at man bør vaske og rense alt man putter i munnen?
– Altså … hva er det du driver og putter i munnen?