Forskning

Hva er den ultimate julekalender?

Klart det finnes forskning på julekalendere, noe annet hadde tatt seg ut! Religionshistorikeren, tekstforskeren og idrettsfysiologen svarer.

Kjære akademi, hva mener dere er den perfekte julekalenderen? Er det forsket noe særlig på julekalender som rituale, kanskje? Vet dere noe vi andre ikke vet her, eller kanskje dere har noen personlige kalendertips?

Hilsen kalendernissen

Har du et spørsmål til forskerne? Send det til ukens@morgenbladet.no

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker

Agnes Ravatn skriv i Folkelesnad (2011) at julekalendrar er eit (av mange) teikn på samtida sitt forfall og infantilisering. Eg stiller meg alltid hundre prosent bak Ravatn sine samfunnsanalysar, men vener meiner avsmaken min her kan spegle det at eg, som nummer fire i flokken, utelukkande fekk kjøpekalender og det ofte eit stykke ut i månaden.

Men om me legg i-landsproblema til side, kan eg raskt nemne at julekalenderen, som alt anna til jul, er om lag hundre år gamal, kjem frå Tyskland og har vakse fram gjennom handelsstanden. Eit raskt nettsøk syner at det meste ein kan bruke til å telje til 24 har blitt prøvd, og det peiker òg på at formålet, eller ritualet, med julekaldenderen er å telje ned.

I den kristne kalenderen er adventstida ei vente- og førebuingstid fram mot jul, men for mange i dag er Jesus ganske perifer, så kvifor denne ritualiserte dagteljinga i desember?

Ingvild S. Gilhus og Lisbeth Mikaelsson ved UiB er blant religionsvitarar som skriv om det dei kallar «religion smurd tynt utover» og ei «fortrylling av kulturen». Dette går ut på, grovt forenkla, at folk tek element frå religion og tradisjon for å skape meining og samanhengar som den rasjonelle kvardagen ikkje gir.

Eg er framleis bitter og nynnar songen til frøken Anti Hjul frå Skomakergata medan julelysa kjem opp ute. Men om me nokon sinne har trengt fortrylling i kvardagen, så må det vere no i 2020! Så eg tenkjer du kan gønne på, og sikt på noko som vil fortrylle kvardagen til mottakaren/-ane.

Marte Blikstad-Balas, tekstforsker

Klart det finnes forskning på julekalendere, noe annet hadde tatt seg ut! Både såkalt kjøpekalender og hjemmelaget kalender med innpakkede gaver er populært på tvers av generasjoner. En stort andel av kalenderfolket består riktignok av foreldre som gir kalendere til egne barn, men det er også flere som kjøper eller lager kalender til partneren sin, eller rett og slett kjøper en fin kalender til seg selv. Studien jeg viser til over, avslørte noe mange barn sikkert har merket seg etter hvert som de blir eldre, nemlig at en del foreldre sniker inn kalendergaver mottakeren uansett ville fått, for eksempel (ja, dette er studiens eget eksempel) en tannbørste. Jeg vet ikke om det sier mye om at studien er fra 2012 eller om min ettergivende foreldrestil, men her i huset hadde kalendernissen fått høre det om artigheter som tannbørster, vitaminbjørner og plaster prøvde å snike seg inn kalendervarmen.

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

---

Siden du har bedt om personlige kalendertips, kan jeg avsløre at i tekstforskerens hus er den ultimate kalender en lesekalender! Ikke bare har den appell hos alle som bekymrer seg for at det leses lite, og at norsk ungdom leser mindre på fritiden enn før, den bygger også på forskning som viser at lesing er en god måte å stresse ned på, noe vi alle trenger i en hektisk førjulstid. Hva er en lesekalender, lurer du kanskje på? Her er det mange muligheter, de viktigste er:

Bokmessas storeslem: Hvis du vil gå for den store gullmedaljen, kan du gi bort 24 bøker, pent innpakket og med en personlig hilsen og begrunnelse for hvorfor nettopp denne boken bør leses av mottakeren, eventuelt også kommentarer inni boken. Storeslem-kalender høres kanskje dyrt ut, men det er lov og miljøvennlig å rydde i egne hyller for å sette sammen denne gaven. I motsetning til når du gir bort vonde sjokoladekalendere, kan du nok ikke regne med at alt er lest før langt uti romjula, men det må du bare leve med.

Bokhandlerens potpourri: En noe mildere variant for den jevne leser er å gå for betydelig kortere tekster, enten i form av barnebøker dersom mottakeren er et barn, eller at du får tak i noveller, essayer eller korte artikler. Sleng med en tepose per dag og gi bort en perfekt lesestund hver dag frem til jul. Og tenk så mye gøy dere kan snakke om når dere har lest det samme!

Skandinavisk minimalisme: Skal du gi en gave med enda færre tegn, men kanskje desto mer tolkning, kan du gå inn i poesiens verden og lage en kalender bestående av 24 velvalgte skandinaviske dikt fra fortid og nåtid.

Postmodernistisk rampenisse: Haiku, i oppklipt form. Her sørger du bare for at det kommer nye ord hver dag, og så må mottakeren selv konstruere sin egen tekst. ljo ugd (god jul).

Solfrid Bratland-Sanda, idrettsfysiolog

Først vil jeg ta tak i spørsmålet om den perfekte julekalender. Jeg vet ikke om vi skal hige etter perfekte julekalendere, perfeksjonisme handler om ekstreme standarder for egne prestasjoner og etterstreben etter feilfrihet. Personer med høy grad av perfeksjonisme er selvkritiske, og perfeksjonisme er assosiert med psykiske helseplager. Eksempelvis er perfeksjonisme en risikofaktor for utvikling av spiseforstyrrelser og tvangspreget trening. Streben etter perfeksjon er det som gjør at mange ungdommer opplever livet som et evig jag etter prestasjoner, og dette jaget håndteres ikke alltid så bra. Reseptregisteret viser en voldsom økning i bruk av antidepressiva blant særlig unge jenter, uten at vi har dokumentasjon på at dette virker. Så kanskje vi skal slå et slag for den feilbarlige og uperfekte kalenderen? For eksempel den kjøpekalenderen du får på halv pris et par dager ut i desember? Min største sympati med Nils sine kalenderminner, men du har jo blitt ein aldeles framifrå kar. Uperfekte kalendere kan kanskje bidra til å bygge karakter?

Når du spør om vi har personlige kalendertips, så kan jeg gi et tips til alle nyttårstrenerne, det vil si alle de som begynner å trene 1. januar. Eller, kanskje ikke 1. januar da, men første hele hverdagsuke etter nyttårsaften. Og som holder motivasjonen sånn cirka til vinterferien, og etter det er det treningspause frem til neste nyttår. Same procedure as every year. Hvis du vil ha en tjuvstart på et mer aktivt 2021 så kan du lage deg en fysisk aktiv adventskalender.

På samme måte som Marte og andre leseforskere er bekymret for at vi leser for lite, er Verdens helseorganisasjon (WHO) og vi som forsker på fysisk aktivitet og helse, bekymret for at vi beveger oss for lite. Vi er faktisk så bekymret at WHO har laget en strategi kalt BeActive, og som har til hensikt å redusere fysisk inaktivitet globalt med 15 prosent innen 2030. Aktivitetskalenderen kan for eksempel inneholde en økt på 24 minutter hver dag fra 1. til 24. desember. Ettersom autonomi (det vil si selvbestemmelse) er viktig for å fortsette med fysisk aktivitet, skal jeg ikke tre aktivitetsforslag ned over hodet ditt. Det skal du få finne ut av selv, men hvis du trenger hjelp, så kan du bare kontakte meg. Vi vet nemlig også at sosial støtte er viktig for igangsetting og opprettholdelse av en fysisk aktiv livsstil, så inviter gjerne med deg en venn, kollega, partner, bestemor eller barna dine på aktiviteten. Covid-19 restriksjoner ingen hindring – online-trening tilbys nå av mange aktører i treningsbransjen og helsemyndighetene anbefaler oss å drive med utendørs aktivitet med passe avstand. En uperfekt aktivitetskalender i et uperfekt covid-19 år kan kanskje gjøre førjulstiden i 2020 ganske så … vel … perfekt?

Mer fra Forskning