Dette vet vi jo egentlig alle sammen, men: Julebrus er veldig likt annen brus. Julemarsipan er den samme typen marsipan som den du får til påske, men da er den farget gul. Juleheftene er vanlige tegneserier, men med noen juleproblemer i de stadig tynnere historiene. Likevel løper vi til butikken og fyller kurven med disse «eksklusive» julevarene. Mitt spørsmål til dere forskere er: hvorfor?
Har du et spørsmål til forskerne? Send det til ukens@morgenbladet.no
Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker
Nei, julejuggel over alt! «Julepepper», «julesalt»; juleditt og juledatt, kor skal det ende?
Over alt kor enn ein ser, er det jul alt, og eg ber: det er alt for tidleg at jula om seg brer.
Ein blir ør og skjør av dette maset her!
Og stiller seg spørsmålet: Kvifor?
Som i svaret mitt om julekalendrar tenkjer eg det er nyttig å sjå dette som «religion smurd tynt utover» og religion som «fortryllar kulturen». Jule-prefikset set produktet i ein større samanheng, gjer det til noko meir enn det det er, samstundes som det er vagt og ope nok til at ulike menneske kan legge ulike meiningar i det.
Tynnsmurd religion, eller høgtid, forpliktar ikkje, og famnar samstundes mange. Dag Øistein Endsjø og Liv Ingeborg Lied har skrive bok om religion i populærkultur (Det folk vil ha, 2011), og etter eit besøk ved Bærums Verk si julegate slår dei fast at her er lite Kristus og jomfrufødsel, men desto meir juleenglar og julefred. Vage, abstrakte einingar som alle kan einast om.
Somme, held Endsjø og Lied fram, protesterer mot slik kommersialisering av ei (religiøs) høgtid. Men det skiljet me likar å tru er mellom børs og katedral, har aldri eigentleg vore der. Pilegrimsmål har alltid funka som turiststader, gudshus og marknadsplass ligge vegg i vegg der folk møtes. Utanfor antikkens Antiokia var der til dømes eit viktig tempelkompleks til Apollo, i forstaden Dafnis. At der var mange bekkar og kjelder som gjorde området grønt og svalt om sommaren, og at ein kunne nå dit på ein dagstur, gjorde ikkje tempelet mindre populært. Religion og høgtider har alltid vore ein del av det verdslege.
Så då har me butikkar og kjøpesenter som er julestinn.
Det blir inga jul utan AS Glitter og stas; AS Julemas; AS Null og niks og tant og fjas!
Med jul for alle og med alt til jul.
Anne Tjønndal , idrettssosiolog
Er egentlig julebrus det samme som vanlig rødbrus hvis vi som kjøper dette produktet, opplever det som noe julete? Og hvem har i så fall makt til å definere når noe er originalt nok, eller spesielt nok til å være ettertraktet og eksklusivt? Hvor går grensen mellom hva som regnes som julete og ikke-julete? Som kritisk idrettssosiolog er det disse spørsmålene jeg tenker på når jeg leser ditt spørsmål om «alt som er julete».
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.
[ Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her. ]
---
Grunnen til at vi er så besatt av juleprodukter, er kanskje at det å kjøpe inn disse tingene i desember er blitt et ritual. I boken From Ritual to Record: The Nature of Modern Sports (1978) viser den amerikanske idrettssosiologen Allen Guttmann hvordan moderne idrett har utviklet seg fra å være en del av religiøse ritualer til å bli en sekularisert og kommersialisert jakt på nye rekorder. Idrett har altså beveget seg fra å være oppvisninger som skulle tilfredsstille gudene til markedsstyrte konkurranser. Kan det tenkes at Guttmanns observasjoner om moderne idrett kan overføres på jula og alt som er julete?
Nils Hallvard beskriver vår besettelse med juleting som et uttrykk for tynnsmurt religion. Hvis vi bruker Guttmanns teorier om moderne idrett til å analysere julens utvikling er dette en treffende beskrivelse. Både jul og idrett assosieres fortsatt med livssyn og religion for noen av oss, men både julen og idretten er gradvis har blitt mer kommersialisert. Kommer jula til å følge i idrettens fotspor videre? Vil vi i fremtiden se et økende jag etter julete rekorder?
I idrettsvitenskap er jakten på rekordene tydeligst i det som kalles CSG idrettene. Dette er idretter hvor Centimeter, Sekunder eller Gram avgjør hvem som vinner og taper. Du trenger bare hoppe noen centimeter lengre enn motstanderen, løpe noen sekunder fortere eller løfte noen gram mer. Skillelinjen mellom vinner og taper, mellom ny verdensrekord og ingen rekord, er krystallklart. Kan julete rekorder måles like tydelig? Vil vår besettelse av alt som er julete utvikle seg til å bli et jag etter å avgjøre hvem som henger opp flest meter julelys eller spiser flest gram med julemarsipan? Uansett så er det jo ikke slik at vi alle er like opptatt av hverken idrett eller jul, så det er kanskje ikke så farlig om noen av oss er litt ekstra besatt av alt som er julete?
Helene Knævelsrud, kreftforsker
På laboratoriet i forskningsbygget på Radiumhospitalet er det nok mest forskerne som er opptatt av alt som er julete. Vi får juletilbud fra leverandører av forskningsutstyr, organiserer vår egen julekalender med julesjokolade og gleder oss til juleferie.
Bananfluene merker ikke så mye til julehøytiden. Det hender at vi gir dem julerød fluemat uavhengig av årstiden, men det er fordi larvene er halvveis gjennomsiktige og man kan se den røde fargen i tarmene gjennom larvehuden. På den måten ser vi om de faktisk har spist maten med legemidlene som vi tester om har en effekt på uhemmet cellevekst i bestemte larvevev, et modellsystem for å studere kreft på laboratoriet.
Bananfluene koser seg både til jul og ellers i året i inkubatoren sin som har konstant temperatur og luftfuktighet. De går glipp av mørketiden fordi lyset i inkubatoren er stilt inn til å slå seg på om morgenen og slå seg av om kvelden for å gi fluene riktig døgnrytme. Faktisk har alle cellene i kroppen vår en indre klokke som styres av bestemte proteiner og justeres av ytre faktorer som dagslys. Noen av de viktigste genene som regulerer dette, ble oppdaget gjennom forsøk i bananfluer. Disse oppdagelsene er så viktige at de tre forskerne som sto bak, ble gitt nobelprisen i medisin i 2017.
For å sikre oss at vi forskere ikke må komme innom på julaften for å gi bananfluene ny mat, utnytter vi at lengden på bananfluenes livssyklus er temperaturavhengig. Fluene bor i et og samme rør fra de er egg til de er blitt voksne. De voksne fluene flipper vi over i et nytt rør hvor de legger nye egg som blir til neste generasjon fluer. Ved å flytte fluene fra 25 til 18 grader forlenges tiden det tar fra egg til voksen flue fra 10 til 21 dager. Det betyr at med litt planlegging kan vi forskere ta lang og god juleferie og spise julemarsipanen i fred.
Fra forskningsbygget ser vi over på selve sykehuset. Der henger det julestjerner fra Kreftforeningen i vinduene. Dessverre tar ikke kreft hensyn til julehøytid, og dermed kan ikke alltid kreftbehandlingen ta pause heller. Som kreftpasient kan også muligheten til å lese neste års julehefte være noe man ikke kan ta for gitt. Forskningen gir likevel håp om at fremtidens kreftbehandling skal bli enda bedre. Bananfluenes bidrag til forståelsen av cellenes indre klokke og andre gullfunn fra grunnforskningen kan utnyttes i fremtidig kreftbehandling og forhåpentligvis gi en bedre jul til kreftpasienter og deres familier, med eller uten julevarer.