Forskning

Hva er best, sjø eller fjell?

Her er forskerne overraskende enige.

Hvor er det best å være, ved sjøen eller på fjellet?

Vennlig hilsen Torsk nuristforening.

Solfrid Bratland-Sanda, idrettsfysiolog

Hva er best? Jo, det kommer an på (har du hørt det svaret før, eller …?). Hvis jeg tar det treningsfysiologiske perspektivet, så kan vi se på fjellet og sjøen som ulike arenaer for å bedrive fysisk aktivitet. Hvis målet ditt er å booste kondisjonen og muskelstyrken i beina, så er det å gå i fjellet ganske så effektivt. Turen ned fra fjellet kan være vel så fysiologisk krevende ettersom det gir et vedvarende eksentriskt muskelarbeid, og dette river opp muskelfibrene i større grad enn det hva det konsentriske muskelarbeidet på tur opp gjør.

Dersom du har gått for eksempel Besseggen og vært så støl at du nesten ikke klarer å gå i flere dager etterpå, så er det altså ikke turen opp, men turen ned som har skylden.

Vannsport som for eksempel roing og padling kan også booste kondisjon og muskelstyrke, men dersom du ikke er en dyktig utøver i disse sportene, så er det fjellturen som gir best avkastning på den fysiske formen.

Et veldig alvorlig perspektiv vi må ta med når det gjelder sjøen, er også at altfor mange av oss ikke mestrer det elementet. Vi har den laveste andel svømmedyktige i hele Norden, og hvert år går cirka 100 liv tapt på grunn av drukning. Riktignok krever også fjellet sitt av redningsaksjoner og tapte liv, jevnfør statistikk fra Hovedredningssentralen, men svømming er faktisk det eneste kompetansemålet i norsk skole du kan dø av å ikke kunne.

Nå tenker kanskje du at det fysiologiske perspektivet er relativt snevert, så da kan vi legge til et mer sosiokulturelt perspektiv. En uoffisiell og høyst kvasivitenskapelig undersøkelse blant utvalgte friluftslivsprofiler i sosiale medier viser at størst av alt er kroppsfokuset. Det spiller ingen rolle om du ser havet eller blåne bak blåne så lenge den sponsede kompresjonstightsen viser rumpa di i perfekt profil. Og husk for all del å få med rabattkoden!

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

---

I god new public management-ånd er det viktigste med turen til Gaustatoppen eller Trolltunga ikke opplevelsen i seg selv, men å dokumentere til omverden med både pulsklokke, gopro, Strava og mobilkamera at du har vært der. Kred fra andre spiser opplevelse og indre motivasjon til frokost. Min superenkle forskning viser nok at friluftspåvirkere foretrekker fjellet fremfor sjøen, men en viktig feilkilde ved denne empirien kan selvfølgelig være algoritmene på min Instagram-konto.

Til slutt, nå som det nærmer seg ferie, er det lett å tenke at spørsmålet gjelder om sjø eller fjell er den beste feriedestinasjonen. Da har jeg en plot twist: Hva om det hverken er sjø eller fjell som er best, men byen? Er det slik at mange av oss bor og ferierer i by fordi de syns det er best eller fordi det er det eneste alternativet? Se det var kanskje opptakt til et nytt «Ukens spørsmål»?

Har du spørsmål til forskerne? Send epost til ukens@morgenbladet.no

Heidi Holmen, helseforsker

Et av de store spørsmålene når sommeren nærmer seg, er angivelig om man skal feriere ved sjøen eller på fjellet. Spørsmålet har neppe vært mer aktuelt enn i år når vi nok en gang bør feriere i eget land.

Lite visste Rolf Jacobsen da han allerede på det glade 70-tall slo fast at fjell er det vi trenger for å ikke miste vettet når alt går så fort: «Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet snart, så fort allting snurrer rundt med oss. Store trær er fint og riktig gamle hus er fint, men enda bedre – fjell.» Jacobsen sammenligner riktignok fjell med gamle hus og trær, og ikke sjø som her var spørsmålet, men like fullt er fjellet noe som kan hjelpe oss å beholde roen i et samfunn med stadig mer informasjonsflyt som en må koble fra – det er det ferien er til for?

Eller er det slik i 2021 at spørsmålet ikke er om hva som er best av sjø eller fjell, men snarere hvor det er best mobildekning? Hvor kan vi finne 5G, og velges dette fremfor et feriested der det kun er «Edge»? Om man bruker ulike helseapper for egenbehandling av sykdom, vil jo mobildekning kunne være avgjørende for at man tar gode helsevalg og føler seg trygg.

En kjapp titt på dekningskartene for ulike teleoperatører viser at det stadig er bedre dekning ved sjøen enn på fjellet – om fjellet er definert som Hardangervidda, Jotunheimen, Børgefjell, Saltfjellet og Finnmarksvidda blant andre.

Ikke bare Jacobsen var opptatt av fjellet – også Arne Næss slo et slag for fjellet og sa at etter hvert som vi lærer fjellet å kjenne, blir vi nettopp slik vi opplever fjellet: «Stabil, sikker i det vi gjør.»

Nå vet ikke jeg om dette var sagt i ferieøyemed, men om ferie er til for avkobling, for ettertanke og for å bygge krefter til nye perioder med arbeid, må jeg si at jeg slår et helsefaglig slag for fjellet – der en kan fremme både fysisk og mental helse. Der vi med dårlig dekning blir tvunget til å ikke måtte forholde oss til den enorme informasjonsflyten, der vi må gå inn i oss selv og kjenne på en følelse av å bare være.

Om jeg skulle valgt mellom sjø eller fjell ville jeg valgt fjell fremfor alt – men jeg vil helst ha fjellet i fred, så jeg råder deg til å velge sjøen. Når det er sagt, trenger jeg slettes ikke velge, for i mitt ferieparadis på Sunnmøre kan du få alt – fjell, sjø og god dekning.

God ferie!

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker

Tru det eller ei, men her gir religionshistoria faktisk eit ganske klart svar: Fjell. Der er rett nok døme der sjøar, elver eller anna vatn er knytt til ein guddom eller eit heilagt prinsipp, men for kvart slikt høve må der vere minst ti heilage fjell. Anten det er Tempelhøgda/Haram as-Sharif i Jerusalem eller Sri Pada på Sri Lanka, så er det fjell som gjeld.

Berre tenk på Rio de Janeiro, med sin Kristus-statue på Corcovado-fjellet over byen, medan både dette og hint går føre seg på strendene nedanfor. Det var i ei grotte på Hira-fjellet Profeten Muhammad fekk openberra Koranen, ikkje på stranda eller i båt, og Moses mottok likeins lovtavlene med dei ti boda på Sinai-fjellet.

Den rett nok noko daterte religionshistorikaren Mircea Eliade (1907–1986) har skrive mykje om korleis religionar orienterer seg mot eit sentrum, ein axis mundi, gjerne identifisert eller symbolisert som eit tre eller eit fjell. Som bevis for det sistnemnde peiker han mellom anna på alle religiøse bygg, frå pyramidar til pagodaer, som liknar fjella som høge midtpunkt, og på alle valfartsmål som ligg på fjelltoppar.

Eliade ser òg på skapingsmytar, frå antikken til dei monoteistiske religionane i dag, der hav og sjø er ur-kaoset, før Gud eller guddomar skapar land og orden. Som i bibelforteljinga om storflaumen, med sine forløparar i mesopotamisk mytologi, står sjø og vatn for øydelegging og daude, medan redninga kjem med tørt land, på Ararat-fjellet. Vatn er mørkt, kaldt og i stadig flyt, fjell står fast og strevar mot himmelen.

Kva som gir den beste ferien kan eg ikkje seie. Men om du vil ha ditt på det tørre – høhø – ville eg gått for fjell.

Mer fra Forskning