Forskning

Hvorfor i alle dager stjeler folk Pride-flagg?

Kjemikeren, innovasjonsforskeren og arkeologen får med seg Skam-Eskild som gjesteforsker.

Det er Pride, og regnbueflagg over alt. Jeg registrerer at noen driver og stjeler dem fra offentlige flaggstenger. I hovedstaden for eksempel, så er flagget blitt tatt ned fra flaggstengene til skoler og kommunale bygninger mange ganger. Hvorfor i alle dager stjeler folk Pride-flagg? Vil de ha dem hjemme? Bruker de flaggene til å lage Pride-putevar? Jeg lurte på om forskerne hadde svar.

Alexander H. Sandtorv, kjemiker

Det er greit med en liten habilitetserklæring først. Jeg er homo, nemlig.

Så til spørsmålet: Jeg er ganske sikker på at jeg vet hvem som har stjålet og ødelagt Pride-flagg. La meg forklare. Naturen er, nydelig nok, full av skeive skapninger og organismer. Naturen klarer, med en åpenhet som både er forfriskende og som står i kontrast til det vi mennesker får til, å veksle dynamisk mellom kjønnsuttrykk, partnere og legning. Albatrosser danner lesbiske og monogame partnerskap, en rekke svaner inngår i homofile partnerskap. Klovnefisker skifter kjønn, og hvalrosser veksler mellom bi- og homoseksualitet. Det finnes til og med et homo-par med pingviner i akvariet i Bergen.

Vi kan derfor konkludere, med veldig høy sikkerhet, at de som har stjålet og ødelagt Pride-flagg, hverken er pingviner, albatrosser, klovnefisker eller hvalrosser.

De som står bak, må tilhøre denne sneversynte apen kalt menneske.

Marte C. W. Solheim, innovasjonsforsker

Den siste tida er det ikkje berre sett salsrekord på Pride-flagg, men det er òg rapportert om nyskaping gjennom «produktdifferensiering»: auka sal av til dømes «Pride-balkongflagg». Produktdifferensiering vert ofte knytt til noko positivt, då det kan gje verksemdene konkurransefortrinn, og klingande mynt i kassa. Ein ser også at mangfald kan føre til produktdifferensiering, då ein har ulik kjennskap til ulike marknadar og sosiale relasjonar. Innovasjon er i følge Joseph Schumpeter ei re-kombinering av allereie eksisterande kunnskap og ressursar. Samstundes skil ein innovasjon seg frå ei oppfinning, ved at det er sett ut i live.

Kan hende er det dét innsendar peikar mot her? Altså å ta eit flagg og gi det nytt liv som putevar. Ingen utenkeleg idé, då Pride-flagget er symbol for skeiv kjærleik og kjønns-og seksualitetsmangfald, toleranse, openheit og fridom til å velje sin eigen identitet. Ettersom mangfald legg grunnlag for innovasjon (gjennom tilgang på ulike perspektiv og fordi innovasjon ofte skjer der ulik kunnskap kryssast), så har kan hende nokon teke det bokstaveleg?

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål - og ikke minst svar - finner du her.

---

Dersom so er tilfellet, at nokon har stelt eit Pride-flagg for å lage putevar, så er det nokre viktige element å tenke på. Det kan nemleg ta litt tid før nye produkt vert kjende og tekne i bruk. Everett Rogers, i den kjende boka Diffusion of innovation frå 60-talet, skildrar spreiingsprosessen av innovasjonar mellom deltakarar i eit sosialt system. Du har dei kjappe, innovators, som er dei som er raskast ute med «det nye», så har du dei som er midt på treet, deretter dei som Everett omtalar som laggards, sinkene, som er dei som avventar til «det nye» er blitt standarden (og dei kan få det til halv pris?). Nettopp derfor nyttegjer mange merkevarer seg av influensarar til å marknadsføre varene deira. Det at ein viktig institusjon, som sjøforsvaret, for første gong i år deltok på Pride-parade i Bergen med Pride-flagg prydande på fartøyet, er symboltungt.

Forutan erketypane nemnde ovanfor, har vi òg dei som protesterer, som skiftande mangfalds-diskusjonar i samfunnet peikar på, som kan finne på å stele flagg fordi dei ikkje aksepterer eit mangfaldig samfunn der det er greitt å elske den ein vil. Til dei: les Eskild nedanfor!

Marianne Hem Eriksen, arkeolog

Et flagg er noe mer enn et fargerikt tøystykke. Særlig nasjonalflagget er for mange en hellig gjenstand. Tenk på amerikanske skolebarns «pledge of allegiance» hver morgen – også i Norge har vi en egen forskrift for flaggbruk ved offentlige bygninger.

Flagg er en spesiell form for materiell kultur, men hva er det med disse tøystykkene som vekker så sterke følelser? For å bore dypere kan vi ta en svipptur inn i metafysikken. Mange sosialteoretikere, filosofer, og vi arkeologer (som jobber først og fremst med ting) stiller store spørsmål om grensen mellom mennesket og verden rundt oss. Hvor er selvet? Finnes det i hjernens nervesignaler? Er det i kroppen? Eller kan essensen av en person strekke seg utover kroppens grenser og inn i den materielle verden? Arkeologer sier ofte at mennesker skaper ting, men ting skaper også mennesker.

Alle ting virker imidlertid ikke på oss på samme måte. Ting har ulik evne til å skape følelser i oss, tar ulike roller. Flagg er åpenbare symboler, i en durkheimsk tradisjon kan vi si at flagg er en fysisk manifestasjon av sosial enhet. I en helt konkret, enkel ting manifesterer følelser av fellesskap, gruppeidentitet, og solidaritet.

Å gå inn for å fysisk ødelegge symboler og hellige gjenstander kan få store konsekvenser. Gruppens identitet, det kollektive selv, strekker seg utover individet, utover det menneskelige – det skapes av et konglomerat av gjenstander, følelser, minner, og mennesker. Å ødelegge en del av dette konglomeratet, denne veven, er et angrep på personen eller gruppen selv.

Det er derfor det de gjør, er så jævlig. Å ødelegge Pride-flagg er et angrep på solidaritet, åpenhet, mangfold, og gruppen selv – en gruppe som allerede er historisk marginalisert og under angrep mange steder i verden. Men også motsatt: De av oss som flagger fritt fra balkonger, flaggstenger, og Facebook-profiler – fordi det uttrykker vårt kollektive selv eller sier noe om den verden vi vil leve i – vever oss fysisk og konkret inn i noe som er større enn oss selv.

Pride-flagget skaper oss, og det samfunnet vi velger oss. God Pride!

Eskild - skam sesong 3

Eskild Tryggvasson, guru, gjesteforsker

I ukens spalte har vi fått med en gjesteforsker, med et budskap til dem som stjeler og ødelegger Pride-flagg:

Okei, jeg må fortelle deg én ting om de folka som du ikke vil assosieres med. Om de som har tatt på seg tights og mascara og gått ut og sloss for retten til å være den de er.

Det er folk som opp igjennom har valgt å stå i hets. Og hat. Som har blitt banket opp og drept.

Og det er ikke fordi de har så sykt lyst til å være annerledes, men fordi de heller vil dø enn å late som de er noe de ikke er.

Akkurat det krever mot på et helt annet nivå enn de fleste mennesker skjønner og jeg syns at før du har tatt den kampen selv, før du har turt å stå opp for hvem du er, så skal du være jævlig forsiktig med å snakke, og heve deg over Gay Pride.

Fra «Pride», sesong 3 i Skam. Gjengitt med tillatelse fra NRK.

Mer fra Forskning