Kåret til årets nisjenettsted! Kåret til årets nisjenettsted!
Forskning

Hva er den viktigste ferdigheten for fremtidens menneske?

Teknologi- og vitenskapsforskeren, innovasjonsforskeren og sosialantropologen svarer.

.

I disse dager med pandemi og klimakrise er det lett å være bekymret for fremtiden. Hva er den viktigste ferdigheten eller egenskapen for fremtidens menneske?

Fra fremtidsfilosof

Lina Ingeborgrud, teknologi- og vitenskapsforsker

Kjære fremtidsfilosof! Takk for et interessant spørsmål. Det finnes nok flere svar på dette, men her vil jeg lede deg inn i både forskning og populærkultur. Først en liten «metaperspektiv-advarsel», for dette skrives av en som blant annet forsker på forskning.

Det finnes faktisk et eget forskningsfelt om fremtider – ja, dette skal være i flertall, for det finnes mange forestillinger om ulike fremtider. Feltet går under flere navn, men ofte brukes samlebetegnelsen fremtidsstudier. Dette handler om hvordan vi fremstiller fremtider, og hvordan vi forstår og forholder oss til ulike fremtider.

En velkjent måte å fremstille fremtider på finner vi i visjoner, utopier og dystopier. Sistnevnte brukes hyppig i science fiction, der mennesker gjerne plasseres i et dystert fremtidsunivers. Disse dystopiene fungerer gjerne som advarsler om fremtidsutviklingen, som kan være relatert til klimaendringer, pandemier, kunstig intelligens, eller menneskers forhold til andre arter. Menneskene har her i større eller mindre grad utviklet seg i tråd med det universet de lever i, og kan ha tilegnet seg visse ferdigheter for å overleve. Likevel er det ikke disse ferdighetene i seg selv som gjør det mulig å endre den verdenen de lever i. Til det trengs det forestillingsevne.

I mange forestillinger om fremtiden ser vi for oss fremtiden som en slags videreutvikling, og gjerne mer ekstrem, versjon av den tiden vi lever i nå. Et typisk eksempel er at bilene som regel flyr. Problemet med denne forestillingen er at vi da tar det for gitt at vi bruker privatbiler også i fremtiden.

Et annet eksempel er et bilde fra 1950-tallets USA, kalt Visions for tomorrow. Dette bildet viser et postbud som kommer flyvende for å levere posten med en jetpack på ryggen. Dette skal være fremtidens postlevering. På bildet ser vi en husmor i forkle som tar imot postbudet. Finn én feil. Nettopp: Vi klarer ofte ikke å se for oss store sosiale endringer, som i dette tilfellet ville være kvinnefrigjøring og kvinners deltagelse i arbeidslivet.

Jeg vil altså si at den viktigste egenskapen eller ferdigheten vil være forestillingsevne, og da særlig det å lære seg å tenke om fremtider på nye måter. Dette blir gjerne kalt fremtidskyndighet. Det finnes metoder for å utvikle denne ferdigheten – som fremtidslaboratorier – som blant annet Unesco tar i bruk i sitt arbeid. Målet er å bli bevisst hvilke fremtider vi frykter og drømmer om, hvordan vi tenker om fremtiden, og sånn sett forsøke å løsrive oss fra de vante tankebanene.

Marte C. W. Solheim, innovasjonsforsker

World Economic Forum oppsummerer i rapporten «The Future of Jobs Report 2020» viktige eigenskapar for 2025. Der hevdar dei at halvparten av alle tilsette vil trenge re-skilling innan 2025, og det som toppar lista over dei ti viktigaste eigenskapane for framtida, er «analytisk tenking og innovasjon», «aktiv læring og læringsstrategiar», «kompleks problemløysing» og «kreativitet, originalitet og initiativ». Av topp fem er fire knytt til problemløysing.

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

For læring og innovasjon er mangfald, i kraft av å dra nytte av dei tilsette og samarbeidspartnarar sine ulike erfaringar og kompetanse, viktig for å kunne få ulike perspektiv på komplekse problem. For å kunne skape rom for innovasjonar, der menneske med ulike bakgrunnar samhandlar og kan kome opp med ulike løysingar, så handlar det mykje om å utfordre etablerte praksisar og ikkje bli låst til at den eine eller andre måten å gjere det på er det einaste rette.

Ein ser med andre ord at den sosiale og emosjonelle kompetansen er viktig og vil vere viktig framover. Her vil eg trekke fram viktigheita av fleksibilitet (å tilpasse seg raskt skiftande omgjevnadar), og evna til samarbeid på tvers og med annleise andre. Dette er viktig anten om du arbeider innan helse, skuleverk, i IT eller finans for å nemne noko.

For å kunne skape løysingar på framtidas utfordringar må ein også skape godt innovasjonsklima, der psykologisk tryggleik står sentralt. Psykologisk tryggleik handlar om å ha ein kultur der det er OK å feile, der du kan seie det du meiner og dét utan frykt for negative konsekvensar. At du kan gå på jobb «med heile deg».

Vidare, for å utløyse det fulle potensialet i samarbeid og fleksibilitet, så er det å vere nysgjerrig, inkluderande, ha ei evne til perspektiv-taking og kritisk tenking viktig framover. Det gjer vi best om vi er fleksible og opne i møte med nye menneske og utfordringar.

Ragnhild Freng Dale, sosialantropolog

Vi mennesker finnes på jorden fordi vi er flinke å samarbeide. Det er kanskje selve ur-egenskapen vår, og den blir nok ikke mindre viktig i fremtiden.

I alle menneskelige samfunn innretter folk seg etter regler, skikker og væremåter. Noen av disse er nedskrevet i lover, og de som ikke følger dem, kan bli straffet av politi og rettsvesen. Andre regler er uuttalte, men like selvsagte, som hvordan man oppfører seg i et middagsselskap eller at nordmenn sier hei til hverandre på fjellet. Når vi oppdrar barn, lærer vi dem å være menneske i akkurat det samfunnet vi lever i, enten det er i en mellomstor by i Norge, storbyen i USA, eller et lite øysamfunn i Stillehavet.

Tenk bare på noe så grunnleggende som å krysse gaten. Du vet at rødt betyr vent og grønt betyr gå, og at sebrastripene i veien betyr at biler må stoppe for fotgjengere som skal over. Når du setter deg på en buss, eller et tog, eller bak rattet på en bil, stoler du på at en hel skokk med andre mennesker du møter ute i trafikken følger de samme reglene som deg – at dere samarbeider og samhandler slik at alle kommer frem og ingen blir skadet. I tillegg stoler du på at noen har skrudd sammen fremkomstmiddelet riktig og at blinklys og lykter fungerer, slik at det går an å kommunisere med andre fremkomstmidler med og uten motor.

Samhandling og samarbeid – oss mennesker imellom, med teknologi, med andre levende vesener og med landskapet rundt oss, er altså en helt grunnleggende del av å være menneske. Det er også meningsskapende, og bygger fellesskap, tilhørighet og trygghet. Denne helgen tok jeg en liten pause fra dagliglivet og dro på dugnad på gårdsbruket til en venninne, sammen med en liten skokk andre mennesker jeg ikke kjente så godt fra før. Bevæpnet med spader, krafser og trillebår stod vi mange timer i en liten vestlandsskråning for å vende jorden og bygge terrassebed til neste års avling. Rundt bålet, med middag fra gårdens råvarer, kunne vi slappe av etter arbeidsøkten og kjenne på et arbeidsfellesskap som var bygget på samarbeid om et felles formål. Mer skal det faktisk ikke til, for at man kjenner betydningen av samarbeid også på det personlige planet.

Rent egoistisk kan du se på det som følger; er du god til å samarbeide er det stor sannsynlighet for at du blir godt likt og bli sett på som en positiv bidragsyter i fellesskapene du tar del i. På et samfunnsmessig plan er det nettopp disse fellesskapene som er poenget; at vi trenger hverandre, og at det skaper mening å gjøre noe sammen med andre, enten det er å grave i åkeren eller drive ballspill på idrettsbanen. Jeg er helt sikker på at også fremtidens mennesker vil ønske seg gode og trygge fellesskap å være del av, så jeg ville dyrket samarbeidsevnen for alt den er verdt.

Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no