Forskning

Hvordan takle småpraten på julebordet?

Idrettsosiologen, utdanningsforskeren og religionshistorikeren kommer med forslag.

Julebord

Det begynner å bli julebordsesong, og nå som samfunnet har åpnet opp igjen, er det mange som gleder seg. Jeg er derimot en trassig liten introvert, og synes at det er fryktelig slitsomt med julebord. Bråket, ståket, og ikke minst all småpraten tar på. Kan dere vise hoder gi meg noen tips til hvordan jeg skal takle all småpraten? Hvordan går jeg frem? Hva er bra emner til småprat?

Hilsen trassig liten introvert.

Anne Tjønndal, idrettssosiolog

Kjære trassige introvert, akkurat i år kan du enkelt slippe unna det slitsomme julebordet. Bare si at du må være hjemme og vente på svaret på en koronatest. Da kan du slippe all småpraten og heller ta deg en skitur alene i skogen. Det må jo være en mye bedre aktivitet for en trassig introvert? Dersom du likevel føler du må dra på dette julebordet, skal du få et annet løsningsforslag av meg. Det handler selvfølgelig om sport. Alt som er sportsrelatert, er et fabelaktig emne for småprat.

Googler du ordet «sex», får du 12 billioner treff, det samme gjelder ordet «politikk». Men sex egner seg kanskje ikke som tema for småprat med kolleger, og politikk kan jo være litt betent. Googling av ordet «vær» får bare 5 billioner treff. Været er jo noe nordmenn ofte småprater om, men de samtalene blir fort ganske korte. Ordet «sport» gir derimot i overkant av 15 billioner treff på google. Sport kan altså se ut til å være et mer populært samtaleemne enn både sex, politikk og vær!

Sport er ikke bare tematisk trygt og engasjerende, det er god løsning på hvordan du skal klare å takle all småpraten, nettopp fordi sport er et tema som vekker mye lidenskap og følelser hos mange. Du har garantert noen ihuga fotballfans blant dine kolleger på jobben som bare vil elske å få snakke om laget sitt med deg. Ikke så gira på fotball? Frykt ikke. Du har nok minst like mange kolleger som: a) har egne erfaringer med sport (både positive og negative) og/eller b) bruker masse tid på sine barns deltagelse i idrett. Begge disse gruppene er gullkilder til engasjerende småpratsamtaler.

Selv de som ikke liker sport, har ofte sterke følelser tilknyttet temaet. Dette gir like god grobunn for småprat på julebord som samtalene med de sportsfrelste. Her kan du gå inn i dype samtaler om hvor tullete det er at så mange er opptatt av menn som sparker ball (inspirasjon her), eller at verden prioriterer å arrangere Olympiske leker og Europamesterskap midt i en pandemi.

Jeg kan ikke tenke meg et emne som passer seg bedre til småpraten på julebordet, enn alt som er relatert til sport. Enkelt fortalt: Sport er rett og slett dronninga av småpratemner til julebordet!

Astrid Marie Jorde Sandsør, samfunnsøkonom og utdanningsforsker

Jeg forsker hverken på personlighetstyper, julebord eller småprat, men når egen kunnskap svikter (og nysgjerrigheten er pirret), finnes det noen fremgangsmåter fra forskning som kan brukes til å finne svar. Vi gjør et (svært lite systematisk) forsøk!

---

UKENS SPØRSMÅL

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

Første trinn er å presist formulere hva vi lurer på – her er vi allerede godt på vei: strategier for å takle småprat. Neste trinn: Kan jeg noe om dette fra før som kan hjelpe meg på vei? Kanskje noen egne erfaringer fra tidligere julebord? Var det ikke noe relevant i Love on the Spectrum, en serie om voksne med autisme som dater og blant annet inkluderer samtaleråd?

Det høres ikke ut som den beste kilden. Men i disse korona-tider har mange lært å bli internett-eksperter, så det kan vel jeg også raskt bli. Med en oversettelse til engelsk (heldigvis foregår ikke all relevant formidling kun på nasjonalt språk) er sjansen for å finne svar enda større. Søkeord, også kjent som søkestreng, på plass: «How to survive small talk.»

Jeg prøver meg først på et søk på akademiske artikler, med det viser seg at «smalltalk» er et programmeringsspråk. Det går heldigvis bedre med et vanlig søk: Over 7 millioner treff, inkludert 250 000 videoer! Her trengs det noen inklusjonskriterier. Siden vi er i finn-raske-svar-hjørnet (en veldig rapid review?), velger jeg en kombinasjon av «det som dukker opp først» og «noenlunde pålitelig kilde».

Et par artikler og videoer senere og det begynner å virke som et par ting går igjen. Listen inkluderer faktisk noen av rådene til psykologen fra autisme-serien. Den minner også om strategier jeg selv ubevisst har brukt i møte med småprat. Nå nærmer vi oss kanskje, er det allikevel noe … systematisk over svarene?

Hvilke råd ender jeg opp med? Forbered deg, still spørsmål, still oppfølgingsspørsmål, still åpne spørsmål, og når det er din tur til å svare, ikke la det bli for kort. Og husk at det sannsynligvis er noen rundt deg som faktisk liker å småprate og som tar ansvar.

Men hva med tema? Jeg kan anbefale mitt eget fagfelt – utdanning. Alle har vært gjennom utdanningssystemet selv eller kjenner noen som er midt i det. Bøker eller læringsbrett? Lekser? Karakterbasert opptak? Og var ikke alt egentlig bedre før? Da er garantert samtalen i gang.

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker

Å samle seg om eit måltid, gjerne for å fråtse og gasse seg som på norske julebord, har menneska gjort i alle år. Dermed er der mange gode tips og forslag til høveleg konversasjon og small talk opp gjennom historia.

I Symposion eller Drikkegildet i Athen (385/380 fvt.) fortel Platon om ein kveld hjå Agathon, der filosofen Sokrates, komedieskrivaren Aristofanes og fleire andre stormenn frå den greske antikken har ein konkurranse om kven som held den beste talen til ære for kjærleiksguden Eros, og dermed best kjenner kva som er sann kjærleik.

Om ambisjonsnivået til Platon er litt høgt for eit julebord, ligg lista eit godt stykke lågare i Trimalkios gjestebod, skriven av den romerske forfattaren Gaius Petronius (27-66 evt). Her brukar den nyrike Trimalkio det meste av tida til å skryte over rikdommen sin, medan gjestane baksnakkar han. Sjølvskryt og/eller baksnakking er nok lettare enn å avsløre kjærleiken sine løyndommar, men, som hjå Trimalkio, kan det fort bli ei litt rar stemning.

Meir oppbyggjeleg inspirasjon kan ein heller hente hjå Martin Luther, i hans Tischreden eller Bordtaler. Luther var ikkje berre ein skarp teolog, han var òg ein populær og vittig bordfelle, og mellom 1531 og 1544 var der fleire blant studentane hans som skreiv ned forteljingane og bon mots som kom frå læremeisteren. Spennet i tematikk er også stort; innhaldslista lovar alt frå «Om takksemd» og «Til forsvar mot melankoli», til «Paven er Antikrist». Kanskje best å sjekke om der er katolikkar rundt bordet før du prøver den siste.

Nokre hundreår seinare er det britane som styrer god smak, og i Pygmalion (1913) blir Eliza Doolittle instruert til å halde seg til vêret og folk si helse når ho er ute blant finfolk. No kludrar Eliza det rett nok til når ho fortel om korleis ho er sikker på at nokon kverka tanta hennar for å slå kloa i den nye hatten hennar, men prinsippet står fast. Eventuelt i noko nyare drakt: Når den besteborgarlege mora Penny i komedien Miranda (2009–2015) slår fast at akseptable samtaleemne er vêret, hagehald eller kor vanskeleg det er å få tak i gode handverkarar.

Om dette ikkje er til hjelp, så kan du berre stikke av. Eg gjorde det eit år, saman med ei kollega sneik me unna ein tallerken med ribbe og var resten av kvelden på hotellrommet og såg på fjernsyn. Beste julebordet nokosinne!

Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no.

Mer fra Forskning